Tekst. Toner. Lyrikk og musikk. Meningen blir ikke den samme når to kunstarter slår seg sammen.

– Litteratur og musikk er i slekt, de har alltid vært det. Men dette slektskapet er det ikke særlig fokus på i vår tid. Kanskje med unntak av hip hop–kulturen, sier forfatter Steffen Sørum.

Som redaktør for mainummeret av tidsskriftet Vinduet lanserer Sørum en cd produsert av norske forfattere og musikere for nettopp å synliggjøre de familiære båndene.

– I det offentlige har poesi sklidd ut til å bli noe sært, lyrikere får få anmeldelser og lite oppmerksomhet her til lands. Ved å sette poesi sammen med musikk kan den få en annen oppmerksomhet og nå ut til større flater, sier Sørum.

Urolige tekster

Derfor har et band som Cloroform laget lydbilder til Tore Renbergs korttekst, Xploding Plastix lar strykemusikk prege tekster av Jan Erik Vold, mens Folk og Røvere setter musikk til et gammelt opptak av Jens Bjørneboe.

– Egentlig liker jeg ikke dikt. De er ofte pompøse og litt pastelle som i et romantisk maleri. Jeg liker ikke det heller, sier Ulf Nygaard i Folk og Røvere.

Sørum presenterte ham for mange dikt, men Nygaard fant bare to han kunne tenke seg å jobbe mer med.

– Stein Mehren og Jens Bjørneboe bruker ord jeg kan forstå, samtidig som de skaper litt, hva skal jeg si ... uro? sier Nygaard.

Han leser Mehrens dikt sammen med kjæresten sin, mens Bjørneboe selv setter ord til diktet «Natten i natt.»

– Bjørneboe leser bra, bassen i stemmen hans legger klare føringer for melodien jeg lagde til diktet, sier Nygaard.

Kunst tilføres

– Hver gang kunst presenteres i en ny kontekst skapes en ny mening. Man kan tydeliggjøre tekst, og poesien når et bredere og annerledes publikum. En slags uhøytidelig inngang til samtidspoesi, sier Sørum.

Dette var grunntanken bak konseptet. Låtene må ta hensyn til tekster som ikke følger melodien.

– Klart det var et rart utgangspunkt å ha en tekst som trengte en melodi og ikke omvendt, men utfordrende også. Dessuten hadde jeg mulighet til å stykke diktene opp, spre dem utover melodien, sier Nygaard.

En lyttende form

– Det er noe annet å høre Lauryn Hill synge «No woman no cry», enn når Bob Marley gjorde det. Sangen får tilført noe nytt, den oppfattes annerledes når det er en annen som tolker den, sier Sørum.

Han er selv dj og opererer på cd–en under navnet Kindkydonkeydjteam.

– Det er så mye underliggende følelser i andre kunstformer. Musikk og billedkunst fanger noe som litteraturen ikke gjør, sier Sørum.

Han tror at ved å la andre kunstformer belyse litteraturen, i dette tilfellet musikk, vil tekstene få en ny form.

– Hvilken form da?

– Det er opp til hver enkel lytter å si, men bare det at en må lytte istedenfor å lese, flytter oppmerksomheten, sier Sørum.

Dystert salg

Nygaard digget prosjektet fordi det hadde en kort deadline og fordi det utfordret ham til å jobbe med nye ting.

– Jeg liker jobber jeg er ferdig med etter én låt, ikke etter 20, sier han.

Den største utfordringen var å finne musikken i det norske språket.

– Noen språk er musikalske, som fransk og italiensk. Norsk er ikke det, derfor er mye avhengig av den som leser diktene, sier Nygaard.

Han synes det er fint å sette lyd til litt mørke og dystre tekster.

– Norge er egentlig et land der ting må ha humor og sjarme for å bli solgt. Selv har jeg ofte hatt lyst til å skrive tankefulle tekster, men det blir ikke en salgssuksess akkurat, sier Nygaard.