Kulturen som forsvant

Schiller og sauerkraut har måttet vike for Cervantes og cervesa. Tysk språk og kultur er i ferd med å miste fotfeste blant unge nordmenn.

23 oppmeldte grunnfagsstudenter. En skole som skriker etter tysklærere. Elever som nekter å pugge preposisjonsrekker og tyske gloser. En assosiasjonsrekke der bobilturister og pornostjerner kommer milelangt foran Goethe, Bach og Beethoven. Men fremdeles finnes de som vet å sette pris på kulturnasjonen Tyskland.

Kor og vin

– Tyskland er Europas fremste kulturland, sier tidligere NRK-korrespondent og tysklandsvenn Jahn Otto Johansen.

Landet har vært en stor inspirasjon og informasjonskilde for ham gjennom en årrekke som korrespondent for NRK i Berlin. Det er tyskernes høflighet, grundighet og åpenhet han spesielt har falt for. Ellers er Tyskland alle kulturinteressertes paradis, skal man tro Johansen.

– Tyskland har mye å by på for nordmenn. Ingenting er som en korkonsert i Berlin eller en vinreise langs Rhinen. Ellers er det utallige muligheter for de som elsker arkitektur, musikk, teater eller kunst. Berlin er i ferd med å bli Europas mest interessante museumsby, sier NRK-veteranen som hadde tysk som beste fag på skolen.

Ikke urolig

At tyskens fremtid i Norge ser temmelig mørk ut, tar Johansen med knusende ro.

– Alle velger engelsk eller anglo-amerikansk. Det skal man ikke hisse seg opp over. En tysk venn av meg sa at han betraktet engelsk som et kommunikasjonsredskap som alle trenger, mens tysk er et språk, forteller Johansen.

Fjernsynsgenerasjon

– Det er en fjernsynsgenerasjon vi har med å gjøre. Jeg ser det på måten de holder en bok på, sier professor i tysk litteratur Elsbeth Wessel.

Da hun gikk på skolen pugget de an, auf, hinter, in til de kunne det til fingerspissene. Første året på realskolen leste hun verker av Heinrich Heine og Joseph von Eichendorff.

– Det var da jeg bestemte meg for å studere tysk litteratur, forteller hun.

Dette til tross for at tysk hadde en dårlig klang etter krigen. Da Wessel studerte tysk på sekstitallet måtte hun stadig forsvare hvorfor hun hadde valgt språket.

– Slik er det ikke i dag. Det er nærmere 100 millioner mennesker i Europa som har tysk som morsmål. Når EU utvider, kommer land som tidligere tilhørte det Østerrikske keiserdømmet inn på banen. De har alltid kommunisert på tysk. Tysk er ikke uaktuelt, mener hun.

Adjø til Mann og Goethe

Elsbeth Wessel mener lite kan gjøres med tyskfaget før det skjer en opprusting av skolen. I dag blir elevene ofte undervist av ufaglærte lærere.

Germansk institutt har måttet senke nivået. I stedet for Thomas Manns store romaner og Goethes Wilhelm Meister leser studentene ofte korte utdrag fra bøkene.

– Mange av de store forfatterne i den tyske kulturarven har blitt byttet ut med «bagatellitteratur». Dette er tekster som følger den gammelmarxisiske «barnehagen», der tekstene skal gjenspeile samfunnet, sier Wessel.

Også de fleste studentene er kritiske til utskiftningen. De vil heller lese tekster av store forfattere enn korte noveller om de sosiale forholdene i Berlin.

– Fagutvalget stemmer alltid mot å fjerne klasikkerne fra pensum, sier tyskprofessoren.

Hun mener at dersom faget skal reddes, må det ikke gjøres mindre attraktivt ved å senke nivået på pensumlitteraturen.

– NRK P2 er et godt eksempel. De har aldri mer enn syv prosent lytteroppslutning, men likevel senker de ikke nivået, sier hun.

Kulturbevisste

For en litteraturinteressert har tysk spesielt mye å by på.

– Tyskland har en fantastisk lyrisk skatt i form av lieder skrevet av diktere som Heine, Eichendorff, Morike og Goethe. De har inspirert komponister som Schumann og Schubert til å sette musikk til dem, sier Wessel.

Hun mener tyskere og østerrikere, i motsetning til nordmenn, er kulturbevisste folk. Wien hadde for eksempel et kultubudsjett på en milliard kroner i fjor.

– Norge, derimot, er en sportsnasjon, sier Wessel.

Er ikke sport en del av kulturen, da?

– Nei.

Rasefilosofi

Professor i moderne historie ved Universitetet Ole Kristian Grimnes tror den tyske kulturen fremdeles har et slags germansk tilsnitt, et belastet ord som smaker av rasefilosofi.

Ikke noe land i Vesten holdt på den tyske aversjonen etter 2. verdenskrig så lenge som Norge, mener Grimnes. Likevel synes han det er rart at interessen for tysk språk og kultur har minsket.

– De siste ti til femten årene har vi vendt oss mer mot sentraleuropa på grunn av handelsforbindelser og politikk. Det er her paradokset kommer inn. Tross den økende interessen for den tyske delen av kontinentet, har ikke interessen for tysk språk og kultur økt, sier han.

Grimnes tror vi kommer til å komme ut av krisen, og at tysk igjen får sin fortjente plass på Universitetet og i norsk kulturliv.

– Jeg kan ikke se at vi kommer til å neglisjere et så sterkt språk og et så mektig land som Tyskland, sier Grimset.

Ingen tyskofile

Historikeren mener én forklaring kan være at verden har blitt global.

– I dag har man bruk for japansk og arabisk. Det hadde man ikke for 30 år siden, sier Grimnes.

En annen forklaring tror han kan ha å gjøre Norges problematiske forhold til det europeiske fellesskapet.

Men han mener det er flere, og mer subtile grunner til at Universitetet ikke greier å holde tyskfaget i hevd.

– Når det gjelder fransk litteratur og kultur har man en del som er veldig entusiastiske, de frankofile. Men det er ingenting som heter tyskofil eller germanifil, sier han og smaker på ordene.

– Nei, uttrykkene lar seg rett og slett ikke bruke.

Prosessen