:jeans for onassis.

Mercury/Universal

De er unge. De er, jevnt over, vakre. De er oppskrytte. Nå skal alt forsvares. Jeans for onassis er et hode på blokka, selv om Briskeby bedyrer at de ikke bekymrer seg nevneverdig for mottakelsen av plata.

"The asphalt beach" er et knallsterkt førstespor som burde stoppe kjeften på de fleste skeptikerne. Full trøkk i kompet krysset med suggererende, monoton vokal inn mot et refreng som tar av. Tonen er satt, spenningen nå er om Briskeby holder helt til mål.

"Wide awake" følger opp som nummer to på en lang liste over singelkandidater, for de referansesugne er det nok litt Cardigans å spore. Godt er det da at Briskeby har en låtskriver som Bjørn Bergene. Her er det ikke noen fare for å bli stemplet som kopister.

Det flørtes med synthezisere à la åttiåra, gitarrock–klisjeer og strykere. Briskeby blander med sikker hånd det organiske og det syntetiske. Produksjonen beveger seg tidvis helt på grensen av hvor mye øret kan ta inn, men Lise Karlsnes\' vokal blir en kjølig kontrast og gir lytteren et fokus i det rike lydbildet. Resultatet er en popcocktail som smaker bedre og bedre for hver gjennomlytting.

Det er den overnevnte produksjonen som fungerer som en rød tråd gjennom hele plata. Unntaket er "stars in their eyes", hvor Lars Horntvedts strykearrangementer er det eneste som rammer inn vokalen. Alt blir mer gjennomsiktig, og Lise Karlsnes har ikke stemme til å fungere like godt i denne settingen. Likevel er det en liten perle av en låt som får meg til å undre om denne plata kunne vært enda bedre med litt større variasjon i arrangementene.

Melding til Briskeby: Senk skuldrene, dere har levert varene! Melding til dere andre: Spiss ørene, og ta trikken til Briskeby.