Med andre ord

– Helst skulle jeg oversatt alle bøkene om igjen. Jeg ville truffet andre valg. Som oversetter foretar du valg hele tiden, sier Kjell Risvik.

Han og Kari Risvik har oversatt i 35 år, omkring 400 bøker fra 14 ulike språk.

På veien til norsk skjer det ting: En fransk setning blir til to eller tre norske. Alice Walkers personer begynner å snakke senjadialekt.

Le Siècle des lumières blir til Eksplosjon i Katedralen fordi forleggeren frykter at tittelen Opplysningtiden vil skremme bort norske lesere. Tyske kasus forsvinner. Selv der oversettelsen er ordrett er det ikke sikkert en skjønner hele poenget.

– A cup of tea er ikke en kopp te, det ligger en hel kultur i det engelske uttrykket, sier Kjell Risvik.

Forbedring er fusk

– Vi mener jo vi har ført noe nytt inn i norsk språk. Oversetterne gir forfattere muligheten til å la seg påvirke av romaner som aldri ville blitt skrevet på norsk, sier Kari Risvik.

I april har ekteparet Risvik to nye bøker sentralt plassert i bokhandlerhyllene: Haruki Murakamis Hardkokt eventyrland og verdens ende og

Den siste samuraien som er første bok fra Helen DeWitt.

– Når du oversetter en forfatter for første gang, er det et stort ansvar. Du kan gjøre det så vanskelig at du skremmer bort nye lesere, mener Kari Risvik.

– Hender det dere gjør en bok bedre? Bytter ut en metafor med en annen som er mer spenstig, for eksempel?

– Nei, det er ikke lov. En gjorde mer av det før. Forenklet eller forbedret språket slik at bøkene skulle bli mer tilgjengelige, sier Kari Risvik.

Å snike inn forklaringen på et ord i teksten er en annen oversettersynd.

– Det blir som å skrive «17. mai, Norges nasjonaldag.» Ingen norsk forfatter ville skrevet det, sier Kjell Risvik.

DD var og DD ble

Lingvistiker Kristian Refsum vil ha mer oppmerksomhet om de valgene oversetteren tar.

– Anmelderne nøyer seg med to linjer. Enten «oversettelsen flyter fint» eller de henger seg opp i et ord som er oversatt feil, sier han.

Refsum har avlagt doktorgrad på oversettelse av diktene til franske symbolister i et dansk tidsskrift fra 1893. Ord og vendinger fra dansk romantikkk snek seg inn og preget oversettelsene. Refsum tror mange oversettere i dag også, nesten ubevisst, tilpasser språket til det som er trendene i norsk samtidslitteratur.

Alt er oversettelse

Oversetterteoriene angår flere enn ekteparet Risvik og leserne deres.

– Du kan si at oversettelse er å formulere et meningsinnhold på en annen måte enn den opprinnelige. Sånn sett er all tekst oversettelse, sier Refsum.

Universitetet er fullt av fagspråk som må oversettes når professorer fra to institutter skal snakke sammen eller til resten av verden.

– Jurister og humanister har sine språk. Journalister oversetter dem til et eget journalistspråk, sier Refsum.

Arbeidsoppgave: Forsøk å gjette hva lingvistikeren ordrett sa før det ble oversatt til journalistspråk. Hint: han brukte ordet diskurs og språkspill i samme setning.

Å smake på ordene

– Har dere noen gang gitt opp midt i arbeidet og sendt boka tilbake fordi den var umulig å oversette?

– Nei, men det har vært nære på. Det hender vi ringer forfatterne og spør hva de har ment, svarer Kjell Risvik.

Noen bøker er mer stress enn andre. Når en forfatter du har oversatt i mange år begynner å gjenta seg i bøkene sine, blir arbeidet kjedelig. Andre ganger er problemt det motsatte.

– Günter Grass er vanskelig. Han finner på egen ord, skriver en tysk som aldri før har vært skrevet ned, sier Kjell Risvik.

Grass ble så lei av å bli feiloversatt at han begynte å samle oversetterne sine til seminar for å diskutere gjennom sine nye bøker.

– Grass er egentlig en av dem vi liker best å oversette. Vi kjenner ham, vet hvordan han lager mat og drikker seg full, sier Kjell Risvik.

Det er litt av trikset bak de beste oversettelsene. Å kjenne både forfatterne og landet. I slutten av april tar Kjell og Kari bobilen ut av garasjen på Ellingsrudåsen og ruller nedover Europa.

– Vi reiser mye. Vi må vite hvordan ordene høres ut, hvordan de smaker og lukter, sier Kjell Risvik.

Hardkokt eventyrland og verdens ende