Kunne du klart deg uten smart­te­le­fonen?

Savner du spill som Snake og Space Impact, nedlastbare ringetoner og uendelig batteritid? Disse studentene valgte bort smarttelefonen til fordel for en gammel Nokia.

Har du noen gang sittet på lesesalen og tatt deg selv i å scrolle nedover Instagram-feeden for ørtende gang istedenfor å lese pensum, gått glipp av viktige poenger i en forelesning fordi du satt og svarte på en Facebook-melding eller vært mer opptatt av å snappe ditt fargerike tankekartet enn å huske det?

En undersøkelse gjennomført av NSO og Universitas våren 2018 viser at 48 prosent av de spurte studentene opplever at sosiale medier går utover studiene. Men studentene er ikke alene om å være avhengige av telefonen. Nordmenn sjekker mobilen i gjennomsnitt 150 ganger i døgnet, ifølge en undersøkelse gjennomført av NHH i 2015. For de aller fleste er mobilen en naturlig forlengelse av armen, og det første og siste vi hviler øyet på når vi våkner og legger oss. Likevel økte salget av den gamle klassikeren Nokia 3310 kraftig i fjor sommer, ifølge NRK. Parallelt blomstrer begrepet «digital detox», emneknagg-kampanjen #DeleteFacebook herjet på sosiale medier i kjølvann av Cambridge Analytica-skandalen og serier som Black Mirror og Westworld gir oss innblikk i teknologiens dystopiske potensiale.

Er det en anti-teknologisk motreaksjon på vei? Er vi i ferd med å bli lei av å være konstant stimulert, pålogget og tilgjengelig? Holder vi på å få teknofobi?

Flere tall fra Sentio-undersøkelsen: Halvparten av norske studenter ønsker seg flere venner på studiet

«Klassisk burnertelefon»

–⁠ Jeg trenger bare å lade den én gang i uka!

Sindre Bjørkli Ramberg (25) har tatt seg en etterlengtet pause fra «bachelorhelvete» og ligger lett henslengt, med solbriller på nesen, i gresset under et tre ved Akerselva. Ramberg studerer musikkproduksjon på Westerdals, men i lomma har han verken Spotify eller sosiale medier. Han fisker opp mobilen og viser frem en gammel Nokia av «ukjent modell», eller det han selv beskriver som «en klassisk burner telefon». Mer om det senere.

Mer tilstede

I fjor ble Ramberg frastjålet smarttelefonen, og fikk den gamle Nokiaen som midlertidig lånetelefon. Nå har det gått ett år, og Ramberg har ikke følt behov for å oppgradere «dumbphonen».

–⁠ Etter et par måneder merket jeg at jeg ble mer tilstede i samtaler. Jeg sjekker ikke Instagram mens jeg er på skolen eller ute på byen – jeg er tilstede der jeg er, forteller han og påpeker at selv om han ser litt «hippie ut», er han ikke helt «føkk teknologi». For ham handler det om teknologivett.

–⁠ Når jeg var hjemme i jula var det jeg som var mest hjemme, for å si det sånn. Når de andre satt på iPaden sa jeg «Hey folkens, skal vi legge ned skjermene og spille Ludo eller?».

Reaksjonene på hans gamle Nokia varierer, men det er særlig én ting som går igjen:

–⁠ Mange tror jeg dealer narkotika fordi jeg har en «burner telefon», sier han. Når både journalist og fotograf ser ut som to spørsmålstegn, forklarer han:

–⁠ Burnerbegrepet er veldig vanlig blant folk som selger stoff og betyr at du har en ikke-sporbar telefon. Én gang jeg sto utenfor utestedet Jaeger i Oslo og sendte en SMS til en kompis, kom det en narkodealer bort til meg og sa «go away, you can not take the business here!».

–⁠ Reaksjonene som kommer nå handler nok om at folk føler de har vært for naive i møte med de store teknologiselskapene.

Trine Syvertsen, professor i medievitenskap ved UiO

Aldri hatt smarttelefon

Mats Ola Sand (28) studerer realfag ved Universitetet i Oslo, og har aldri i sitt liv hatt en smarttelefon. I dag har han en Nokia 3310 – en telefon som gir ham muligheten til å ringe, sende SMS og knipse bilder. Når han får spørsmål om han noensinne har vurdert å gå til anskaffelse av en smarttelefon, svarer han kontant nei.

–⁠ Jeg har ikke lyst på muligheten til å ha alt tilgjengelig hele tiden. Det tror jeg ikke er sunt. Du blir jo helt avhengig av den lille dingsen, jeg ser jo hvordan vennene mine ikke klarer seg uten telefon, forteller Sand. Når venner og familie har tilbudt ham sine gamle smarttelefoner, har han takket pent nei. Han er ikke interessert. Praktiske og sosiale utfordringer knyttet til hans gamle Nokia, stiller han seg uforstående til.

–⁠ Jeg har jo tilgang til Facebook på datamaskinen. Hvis jeg har tid og lyst til å finne på noe, ringer jeg bare, sier han lattermildt.

Ikke noe nytt

Trine Syvertsen, professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo, har forsket på mediemotstand og ga i fjor ut boken «Media resistance: protest, dislike, abstention». Hun forteller at selv om begrepet «digital detox», det å distansere seg fra eller ta pauser fra smarttelefoner og digital teknologi, har blomstret opp de siste årene, er ikke denne mediemotstanden et nytt fenomen i et historisk perspektiv. Nye medier har alltid utløst både optimisme og pessimisme.

–⁠ For noen år siden var det å ikke ha TV en tydelig identitetsmarkør. TV-en ble ofte forbundet med noe overfladisk, og ved ikke å ha TV markerte man at man var et menneske som ikke fulgte strømmen, tenkte selv og kanskje var mer opptatt av «ekte» verdier, forklarer hun.

Avkoblet kjærlighet: Har Oslostudentene sluttet å bruke datingapper?

Omvendt statusmarkering

Evnen til begrensning og selvkontroll når det gjelder digital teknologi som TV og smarttelefoner blir i vårt moderne overflodssamfunn det medieforskeren beskriver som en «omvendt statusmarkering».

–⁠ Istedenfor å vise at du har dyre og fine ting, viser du frem at du kan klare deg uten, sier Syvertsen. Hun tror at det å velge bort smarttelefonen eller koble seg av sosiale medier ofte er en både politisk og en selvregulerende reaksjon. På den ene siden markerer man identitet og avstand fra overflod og store kommersielle selskaper, på den andre siden handler det om en form for selvhjelp.

–⁠ Sosiale og digitale medier oppleves av mange som invaderende og avbrytende. Noen må derfor ta kontroll over egen mediebruk for å i det hele tatt få sovet, jobbet og studert, forklarer Syvertsen. Hun synes det er interessant at det har dukket opp flere selskaper som forsøker å tjene penger på «den digitale detox-bølgen». Det være seg ferietilbud der man må levere inn telefonene når man sjekker inn, eller apper som skal hjelpe deg å koble av.

–⁠ Hvis jeg skal nye steder i Oslo må jeg huske kartet i hodet. Det har hendt at jeg har laget meg et lite skattekart på papir for å finne veien

Sindre Bjørkli Ramberg

Digital detox

Men hva gjør en digital frakobling egentlig med oss? Syvertsen forteller at forskning på folk som har forsøkt å ha en digital detox viser at mange melder om større følelse av kontroll over livet, større ro, nærere relasjoner, færre avbrytelser og større konsentrasjon. Det er også vanlig at folk er mer ute i naturen. På en annen side kunne flere rapportere om opplevelsen av ikke å henge med i samtaler, og en følelse av utenforskap.

Syvertsen er imidlertid skeptisk til å bruke ord som «teknofobi» og «teknologifrykt» om folk som ikke har smarttelefon eller sosiale medier, da hun mener det signaliserer at de som er teknologipositive er rasjonelle og de som er teknologikritiske er irrasjonelle og styrt av frykt.

–⁠ Jeg synes det er mer interessant å se på dette som et spekter av reaksjoner på store samfunnsendringer. Reaksjonene som kommer nå handler nok om at folk føler de har vært for naive i møte med de store teknologiselskapene. Jeg synes det er vanskelig å kalle det for frykt når folk er kritiske.

Koblet seg av: Folke rømte til ødemarken for å studere

Så kom han hjem igjen: –⁠ Jeg er lei av å råtne bort i en fjellhytte

Firkant, firkant, firkant

Tilbake i skyggen under treet ved Akerselva spør vi Ramberg om hva han opplever som de største ulempene ved ikke å ha en smarttelefon. Livet med en gammel Nokia kommer nemlig ikke uten praktiske utfordringer.

–⁠ Hvis jeg skal nye steder i Oslo må jeg huske kartet i hodet. Det har hendt at jeg har laget meg et lite skattekart på papir for å finne veien, forteller Ramberg og ler. Er det krise tyr han til sin gamle iPod uten WiFi, og har til tider blitt sittende i 30 minutter på McDonalds for å laste inn et kart som viser veien.

I studiehverdagen kan det også være problematisk å være offline. Læringsplattformen de bruker på skolen har en app, og når Ramberg har hatt behov for servicehjelp får han ofte beskjed om å laste ned appen.

–⁠ Da må jeg bare si «jeg har ikke smarttelefon, du er nødt til å gi meg personlig service her – beklager», sier han. Til sist trekker han frem en siste viktig ulempe:

–⁠ Jeg får ikke smileys, jeg får bare sånne firkanter. Når folk skriver «Hei, firkant, firkant, firkant, firkant» sitter jeg og lurer på hvilke emoticons de har brukt. Er det liksom tommel opp, eller en smiley?