Vanlig student: Du trenger ikke være toppidrettsutøver for å overtrene. Student Sara Engesvik kk rabdomyolyse etter en gruppetime på Athletica. – Jeg hadde vondt et sted jeg ikke visste jeg hadde muskler!

Sara (21) ble syk av SiO-trening: – Det var dritvondt

Å presse seg selv til utmattelse er blitt mer populært i norske treningsmiljøer, ifølge professor ved NIH, Truls Raastad. Sara (21) og Gyda (27) ble syke av det.

Publisert Sist oppdatert

Klokka er tre om natten på en vanlig ukedag, men Sara Engesvik (21) er fremdeles våken, og en smule panisk. Med vonde, oppsvulmede overarmer googler hun frenetisk etter hva som kan være årsaken, vel vitende om at det er det siste hun bør gjøre.

– Det var dritvondt og hovent, så jeg søkte det opp, og det kom bare «bam, bam, bam – livsfarlig!»

Bildene som dukker opp skremmer Sara, og hun ringer foreldrene som selvfølgelig sover og ikke tar telefonen. Til tross for at hun er redd, legger hun seg og bestemmer seg for å dra på legevakten dagen etter med det hun mistenker er rabdomyolyse.

«Idiotitrening»

Muskelskaden rabdomyolyse

  • Ved rabdomyolyse blir muskulaturen ekstrembelastet, som fører til at store mengder muskelceller blir ødelagt og innholdet i disse lekker ut i blodet. Blant annet muskelenzymet creatinkinase (CK), som er det man måler nivået av i blodet for å avgjøre hvorvidt en person har blitt rammet av rabdomyolyse.
  • En alvorlig komplikasjon er akutt nyresvikt, skjønt dette ikke er like vanlig for den treningsinduserte formen.

Treningsindusert rabdomyolyse er en tilstand som gjerne forekommer hos relativt utrente personer, men det betyr ikke at godt trente mennesker ikke er utsatt. Truls Raastad, professor ved Norges Idrettshøyskole (NIH), forklarer at en godt trent utholdenhetsutøver som ikke trener armmuskler, er like utsatt som enhver annen «utrent person» for ødeleggelser i biceps ved tung trening.

Sara fikk rabdomyolyse etter å ha deltatt på en TRX-time i regi av ett av treningssentrene til Studentsamskipnaden i Oslo (SiO), hvor man trener ved hjelp av slynger og egen kroppsvekt. Hun forteller at hun i ettertid er blitt mer oppmerksom på hvordan instruktørene ordlegger seg.

– Det hender de gir deg en dårlig følelse om du ikke tar hardt i, liksom. På den treningen hvor det gikk galt var vi så få at instruktøren kunne gå bort til hver og en og be dem ta ordentlig i. Det trenger selvfølgelig ikke være negativt, men det kan bli for hardt.

Likevel flokker studentene til SiO: Sats Elixia føler seg truet

Raastad har tidligere kritisert det han kaller en farlig trend med «machotrening», eller «idiotitrening», som han mener blant annet skyldes for lite kompetanse i treningsmiljøene.

– Kravene for å være personlig trener [«PT»] er jo veldig varierende, det er ikke noen beskyttet tittel, sier han. Raastad mener treningskjeder som kun krever gjennomføring av eget kurs uten særlig krav til forkunnskaper, betyr at det ofte vil mangle en grunnleggende kunnskap om trening og fysiologi. Når det gjelder ansvarsfordeling er han tydelig på at hovedansvaret ligger hos instruktørene.

– Så lenge man går til en kjede hvor de påstår at de har kompetent personell, ville jeg lagt alt ansvar på senteret og PT-en, sier han.

– I crossfit er det sånn at «i dag er dagens utfordring å gjøre sånn og sånn». Og da skulle vi gjøre noe som heter «Angie» i crossfit-miljøet, som er 100 pullups, 100 situps, 100 pushups og 100 knebøy.

Gyda Ulleberg (27)

Tar forhåndsregler

Fredrik Øren Refsnes, direktør for SiO Athletica, er enig med Raastad.

– Vi er helt enige i at treningskjedene har ansvar for å sørge for gode, faglig sterke gruppetreningstimer ledet av dyktige instruktører, sier Refsnes, og mener SiO tar forhåndsregler ved å beskrive timene de tilbyr samt nivåinndeling som indikerer hvor krevende hver enkelt time kan være.

– Vi er først og fremst opptatt av å formidle treningsglede og mestringsfølelse til studentene. Her skal alle finne noe, sier han.

Refsnes informerer videre om at de stiller krav til utdanning eller relevant kursing til sine personlige trenere. De siste fire årene kjenner han til kun to tilfeller av rabdomyolyse hos personer som har trent hos SiO, og forsikrer om at SiO følger opp alle som blir skadet i timene deres, men at det er svært få skader relativt til de 24 000 medlemmene hos SiO Athletica.

Satt ut av spill: Sara Engesvik mener instruktører på gruppetimer har en tendens til å pushe for hardt. For henne resulterte en TRX-time på et av SiO sine treningssentre i flere måneder med muskelskade i armene.

– Drikk masse vann

Dagen etter den fysiske reaksjonen reiser Sara til legevakten og tar blodprøver. Prøvene viser som forventet forhøyede CK-verdier, og hun bes henvende seg til akutten på Lovisenberg. Der får hun beskjed om at man tidligere pleide å legge inn folk på sykehus om de hadde rabdomyolyse, for å få væske intravenøst, men fordi det er blitt så vanlig de senere årene har de ikke lenger kapasitet til dette. Sara blir sendt hjem og får beskjed om å drikke masse vann.

Enkelt å unngå

Medisinstudent: Gyda Ulleberg fikk rabdomyolyse etter en i overkant utfordrende crossfitøkt. På sykehuset i Polen hadde de ikke hørt om muskelskaden.

I 2015 studerer Gyda Ulleberg (27) medisin i Polen. Etter å ha drevet med crossfit et års tid reiser hun til Thailand på en måneds ferie rundt juletider. Når hun kommer tilbake og skal begynne å trene igjen, går det galt.

– I crossfit er det sånn at «i dag er dagens utfordring å gjøre sånn og sånn». Og da skulle vi gjøre noe som heter «Angie» i crossfit-miljøet, som er 100 pullups, 100 situps, 100 pushups og 100 knebøy.

Gyda tenker at det blir litt vel mye første treningsøkt etter ferien, og sier til treneren at hun gjør halvparten. Men når treningen setter i gang blir hun revet med og tenker «søren heller, jeg kjører hele veien».

– Det var kanskje ikke så lurt, sier hun og ler.

Raastad mener det er viktig å få frem at det er enkelt å gardere seg mot rabdomyolyse. De viktigste forholdsreglene man kan ta mener han er å ikke pushe seg selv til utmattelse første gang man gjør en øvelse, eller etter opphold i trening på to uker eller mer.

– Du får god beskyttelse som varer i et par dager om du tar hensyn første gangen, og da er det vanskelig å få rabdomyolyse andre gangen selv om du pusher deg til utmattelser, sier han.

– Det var dritvondt og hovent, så jeg søkte det opp, og det kom bare «bam, bam, bam – livsfarlig!»

Sara Engesvik (21)

Ikke skremt? Slik får du fart på treningsplanene

Men usikker på øvelser? Se NIH-studentens tips

Vanligst blant unge voksne

Gydas historie ender på samme vis som Sara sin. Hun kommer seg gjennom hele treningsøkten, men blir senere støl, før begge overarmene blir hovne og røde. Blodprøvene bekrefter diagnosen, og kuren er den samme; selvbehandling med stor væsketilførsel.

– Det tok vel en ukes tid før jeg fikk nogenlunde normal bevegelighet igjen og all hevelsen var gått ned, forteller hun. Hun returnerte aldri til crossfit igjen, men forsikrer oss om at det ikke er fordi hun er redd for at det skal skje igjen, bare fordi studiene kom i veien.

– Studenter, eller unge mennesker generelt, er ofte glad i å trene, og da er det ofte lett å pushe grenser, sier Gyda om hvorfor hun tror vi ser en økning i antall tilfeller av rabdomyolyse.

– Det ser ut som det er stor overhyppighet av menn og kvinner fra 20-40 år som pådrar seg rabdomyolyse, sier Raastad. Det mener han er fordi personer i denne aldersgruppen gjerne er de som utsetter seg for risiko gjennom deltakelse på slike timer. Løsningen kan være enkel: kjenn dine egne grenser.

Powered by Labrador CMS