Amerikanske tilstander: Bernt Hagtvet står ikke bak noen pult når han underviser, men går ute blant studentene. Spørsmålene er mange, og nåde den som ikke er forberedt på å ta ordet.
Amerikanske tilstander: Bernt Hagtvet står ikke bak noen pult når han underviser, men går ute blant studentene. Spørsmålene er mange, og nåde den som ikke er forberedt på å ta ordet.

Akkurat som i Amerika

Små klasser, heftige diskusjoner og dannelse. På Bjørknes Høyskole prøver professorene å gjenskape stemningen fra de amerikanske Ivy League-universitetene.

I antikkens Hellas var noen kunster regnet som essensielle å mestre for enhver fri person. For å engasjere seg i samfunnslivet var det nødvendig med en viss dannelse og kunnskap, både om den fysiske verden og kulturen. Denne tankegangen har blitt videreført helt til vår tid og står sterkt i amerikansk akademia, med vekt på aktiv debatt og tverrfaglighet. I Norge derimot, er hverdagen en helt annen. På Universitetet i Oslo er de fleste studentene nervøse for å ta ordet i de gigantiske forelesningssalene, på Handelshøyskolen BI er det nesten ingen kontakt mellom studenter og forelesere, mens på Oslomet sitter søvntunge studenter i seminarene og stirrer inn i PC-skjermene. Men et sted skiller seg ut – på Bjørknes skal studentene diskutere, utfordre etablerte sannheter og dannes – akkurat som i Amerika.

–⁠ Bjørknes har adoptert den amerikanske Liberal arts-modellen. Det er lagt vekt på tverrfaglighet og direkte personlig oppfølging av studentene

Bernt Hagtvet, professor emeritus i statsvitenskap
Liker diskusjonene: Marte Nygaard Lind er veldig fornøyd med forelesningsformen på Bjørknes, og mener faget Regioner i konflikt, populært kalt«Folkemord», er et fag alle burde ta.
Liker diskusjonene: Marte Nygaard Lind er veldig fornøyd med forelesningsformen på Bjørknes, og mener faget Regioner i konflikt, populært kalt«Folkemord», er et fag alle burde ta.

Lidenskap for fagene

–⁠ Det var så bra at jeg måtte ta en hel bachelor. Det sier jo litt, smiler Marte Nygaard Lind som går andre året på fred og konflikt-studiet på Bjørknes Høyskole.

Hun skulle egentlig bare ta et årsstudium, men likte seg altfor godt i Bjørknes koselige lokaler. Vi sitter på «Loftet» et smakfullt innredet rom med lounge og sofaer der studentene kan slappe av eller jobbe mellom forelesninger. Marte peker på nærheten mellom studentene og foreleser som viktig for hvorfor hun trives så godt på Bjørknes. I tillegg nevner hun studiemiljøet, med små klasser fylt av studenter med samme interesser.

–⁠ Studentene her er veldig engasjerte og har lidenskap for fagene. Man studerer her fordi man brenner for dette.

Ifølge Marte kan diskusjonene i klasserommet ofte bli veldig opphetet. Det hender at man virkelig må forsvare sine standpunkt. Resultatet kan bli at man gå ut av forelesning med et totalt forandret syn. Hun forteller om en forelesning om menneskerettigheter.

–⁠ Det er ganske kult at man kan få slike åpenbaringer. Foreleser fikk hele klassen til å gå med på at menneskerettighetene ikke er universelle, men så kom han med så mange gode argumenter for at de er det. Da fikk hele klassen se hvor lett det er å bli påvirket og hvor viktig det er hvordan undervisningen blir lagt opp.

Selv om Marte selv skal i en annen forelesning anbefaler hun oss å ta turen i forelesning i faget «Regioner i konflikt», populært kalt «Folkemord».

–⁠ Det er et fag alle burde ta, sier Marte.

Bjørknes' privatiststudenter: Når hvert poeng teller

–⁠ Man studerer her fordi man brenner for dette.

Marte Nygaard Lind, andreårsstudent ved Bjørknes

Aktivt læringsmiljø

Allerede 15 min før forelesningen starter er de fleste studentene på plass. Når den gamle statvitenskapnestoren Bernt Hagtvet ankommer slår han av en prat med på studentene på første rad. Timen åpner med at lektor Bjørnar Østby holder opp dagens Aftenposten og forteller viser fram en kronikk av Bernt Hagtvet. Fra en stol i hjørnet spretter Hagtvet opp og legger entusiastisk ut om temaet for kronikken, Hitlers vei til makten.

–⁠ Som dere nå forstår er dette en brilliant artikkel, gliser han etter en ti minutters innføring i totalitære politiske bevegelser.

Det er tydelig at læringsmiljøet på Bjørknes er annerledes enn på universitetet. Det er mer dialog med studentene og de to foreleserne imellom. Hagtvet er nøye med å bruke studentenes fornavn og spør om de navnene han ikke husker. Det er tross alt bare andre forelesning i faget.

–⁠ Vi skal lære oss navnene her, forsikrer han studentene om.

I løpet av timen tar forelesertospannet i bruk flere ulike virkemidler. Presentasjon fra studentene, Youtube-film og aktiv dialog. Hagtvet veksler mellom en rolig tone og plutselige, intense tirader når det kommer noe viktig.

–⁠ Har dere noen spørsmål? Dere kan hele tiden avbryte oss. Kom igjen! Ikke et sekunds pause nå, folkens, sier han ivrig når han enser at studentenes energinivå daler.

Akademisk radarpar: Filosof Henrik Syse og statsviter Bernt Hagtvet lot seg begge friste av miljøet på Bjørknes. – De ansatte vil virkelig få til noe og tenke nytt, det håper jeg studentene også merker, forteller Syse.
Akademisk radarpar: Filosof Henrik Syse og statsviter Bernt Hagtvet lot seg begge friste av miljøet på Bjørknes. – De ansatte vil virkelig få til noe og tenke nytt, det håper jeg studentene også merker, forteller Syse.

–⁠ Norske studenter ofres

72 år gamle Hagtvet er fortsatt legendarisk på Blindern for sine forelesninger om folkemord. Sammen med en annen akademisk bauta – Henrik Syse – lot de seg begge friste av miljøet på Bjørknes.

–⁠ Det er en veldig entusiastisk gjeng som jobber her. Man får litt den der gründerfølelsen. De ansatte vil virkelig få til noe og tenke nytt, det håper jeg studentene også merker, sier Henrik Syse entusiastisk.

Det andre han mener gjør at Bjørknes skiller seg ut er at det en liten skole med korte avstander, både i fysiske avstander og fra idé til praksis.

Bernt Hagtvet er kjent som en kritiker av akademia i Norge. Han har tidligere studert og forelest på Yale University og mener norske universiteter burde se over Atlanteren etter inspirasjon.

–⁠ Bjørknes har adoptert den amerikanske Liberal arts-modellen. Det er lagt vekt på tverrfaglighet og direkte personlig oppfølging av studentene, sier Hagtvet. Han mener Bjørknes ligner mer på folkehøgskolene når det gjelder fokuset på studentene.

–⁠ Jeg mener disse tankene får for liten plass på universitetene i Norge. Med det nye tellekantsystemet gir ikke undervisning noen uttelling for de ansatte. Jeg har lenge undret meg over hvorfor norske studenter finner seg i å bli ofret på denne måten, sukker han.

Universitas anmeldte én av Hagtvets folkemord-forelesninger på UiO: Sirkus Hagtvet

Les også Bernt Hagtvets kraftige tilsvar: Det er noe av det mest infantile ordgyteri jeg har lest på lenge

En bok ingen har lest

Prinsippene bak Liberal arts-modellen kommer fra Ivy league-universiteter som Harvard, Yale og Princeton. Modellen har satt store preg på hele det amerikanske undervisningsmodellen.

–⁠ Her får man en bred innføring i ulike fagtradisjoner. Astronomen skal kjenne til Dante og statsviteren skal kunne noe om biologi og den fysiske verden. Man sprer fagkunnskapen utover, sier Hagtvet.

Mens han mimrer tilbake til den frie tilværelsen på Yale blar han gjennom mursteinen av en bok kalt «Dannelse». Denne har han skrevet i samarbeid med en rekke andre tungvektere innenfor norsk akademia. Boka handler om hvordan de høyere utdannelsesinstitusjonene bidra til studentenes dannelse.

–⁠ Men dessverre er det ingen som har lest den, smiler han oppgitt. Som for å understreke poenget med at på Bjørknes skal kunnskapen flyte fritt rekker Hagtvet ut hånden som holder boka.

–⁠ Her, ta denne med deg hjem!