Ekspertene: -Jeg tror de fleste innerst inne liker å kunne øse kunnskap, sier realfagskjendis Andreas Wahl. Her forklarer realfagsstudent Sebastian Mangseth talegjenkjenning til en tilfeldig forbipasserende.
Ekspertene: -Jeg tror de fleste innerst inne liker å kunne øse kunnskap, sier realfagskjendis Andreas Wahl. Her forklarer realfagsstudent Sebastian Mangseth talegjenkjenning til en tilfeldig forbipasserende.

Realfag til folket

Med formidlingskurs i baklomma skal realfagsstudenter ved UiO få nesen opp av bøkene, og ta kampen mot alternative fakta.

Hvor objektiv er egentlig en doktorgradsavhandling, og hva er forskjellen på en kronikk og et leserinnlegg? Spørsmålet stilles i et seminarrom på Abels hus denne onsdagen, foran et tjuetalls realfagsstudenter. Anledningen er workshopen «Skrivelab», og det eneste rendyrkede formidlingskurset ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.

Med falske nyheter og alternative fakta som nå etablerte konsepter, er det på tide å revurdere hvordan forskning og fakta formidles til folket. I lys av dette ønsker Åsmund Eikenes å gjøre forskning mer tilgjengelig og forståelig for folk flest. Han er førstelektor ved kommunikasjonsseksjonen på Universitetet i Oslo, og emneleder for MNKOM4000 – Formidling og vitenskapsjournalistikk på Mat-Nat fakultet. Emnet har gått siden 2013, og skal gi studentene evnen til å håndtere mediene, holde spennende foredrag og kunne skrive skarpe kronikker basert på ervervede kunnskaper.

–⁠ Studenter må føle seg trygg på at kunnskapen de sitter med har verdi for samfunnet.

Åsmund Eikenes, førstelektor
Utfordrer fake news: Førstelektor ved UiO's kommunikasjonsseksjon, Åsmund Eikenes, mener kunnskapsformidling er viktigere enn noensinne. Med «Skrivelab» ønsker han å gi realfagsstudenter en «hands-on» tilnærming til kommunikasjonsfaget.
Utfordrer fake news: Førstelektor ved UiO's kommunikasjonsseksjon, Åsmund Eikenes, mener kunnskapsformidling er viktigere enn noensinne. Med «Skrivelab» ønsker han å gi realfagsstudenter en «hands-on» tilnærming til kommunikasjonsfaget.

Realfag til alle

Eikenes har selv en solid formidlingsbakgrunn, som forfatter av en populærvitenskapelige boka «Handboka. Alt du vil vite om hendene dine – og litt til», og har tidligere jobbet som journalist.

–⁠ Vi har to hovedmål med dette kurset. Det ene er at studentene skal få masse trening i formidling, og det andre er at dette skal gi dem faglig refleksjon som kan gjøre dem bevisste på deres rolle som fagfolk og formidlere av naturvitenskap.

Han mener det er viktig at studentene får gode verktøy for å ytre seg, og blir trygge på at kunnskapen de sitter med er viktig for samfunnet.

–⁠ De trenger en metaforståelse for hvordan formidling funker. Da kan de overføre kunnskapene til egne akademiske tekster, men også formidling via bilder, video og andre ting.

Husker du denne? Kommunikasjonsavdelingen – Universitetets tåkefyrster

–⁠ Veldig relevant

Dagens oppgave for studentene er å skrive forslag til artikler i Store Norske Leksikon, med påfølgende geriljatesting på tilfeldige mennesker på Blindern. Universitas blir med enkeltemnestudent Sebastian Mangseth rundt på campus idet han stopper fremmede for å forklare dem konseptet talegjenkjenning.

Han synes det kunne vært mer fokus på formidling, og forteller at emnet fokuserer på å lære seg å gjøre realfag forståelig for folk flest.

–⁠ Nå for tiden ser man jo at mange kanskje stoler på feil kilder, og noen har mistet litt tilliten til forskning. Sånn sett føles det veldig relevant.

Selv er han ferdig med bachelorutdannelsen i interaksjonsdesign ved UiO, men valgte likevel å være med som enkeltemnestudent.

–⁠ Det er et veldig morsomt emne, med mye engasjement både fra Åsmund og blant studentene.

Foregangsfakultetet MatNat: Millionsatsing mot ensomhet

Riktig fokus: Sebastian Mangseth har blitt igjen på UiO et ekstra semester for å ta formidlingskurset. – Nå for tiden ser man jo at mange kanskje stoler på feil kilder, og noen har mistet litt tilliten til forskning. Sånn sett føles det veldig relevant.
Riktig fokus: Sebastian Mangseth har blitt igjen på UiO et ekstra semester for å ta formidlingskurset. – Nå for tiden ser man jo at mange kanskje stoler på feil kilder, og noen har mistet litt tilliten til forskning. Sånn sett føles det veldig relevant.

En plikt å formidle

En annen formidlende naturviter som etterhvert har blitt kjent for mange via NRK-programmet «Folkeopplysningen», er Andreas Wahl. Han mener det finnes mange gode grunner til å formidle.

–⁠ Noen vil se på det som en plikt, eller en form for tilbakebetaling for den utdanning man har fått på felleskapets regning. Og så tror jeg de fleste innerst inne liker å kunne øse kunnskap, å være ekspert. Det er bare synd øsing ikke alltid er den beste formen for formidling.

Og for de som ønsker å bli en superformidler, har han følgende tips å komme med:

–⁠ Jeg har tro på mengdetrening og hyppig tilbakemelding. Vær så bevisst på gapet mellom det nivået du leverer på og det nivået du skulle ønske du leverte på, det er gull verdt. Jeg jobber fortsatt med å tette mitt, og håper aldri jeg lykkes helt.