Kontrovers: Trump-tilhenger og grunnlegger av partiet Alliansen, Hans Lysglimt Johansen, holdt en innledende appell på Samfundet i helgen, i anledning Trumps første år i presidentstolen. Foto: Samfundet
Kontrovers: Trump-tilhenger og grunnlegger av partiet Alliansen, Hans Lysglimt Johansen, holdt en innledende appell på Samfundet i helgen, i anledning Trumps første år i presidentstolen. Foto: Samfundet

Hans Jørgen Lysglimt om kritikerne: –⁠ Totalitært

Studenter raser etter at Hans Lysglimt Johansen ble invitert til Studentersamfundet i Trondheim. Samfunnsdebattant Espen Goffeng mener studentene krenkes for lett.

–⁠ Går man gjennom et helt studieløp uten å bli krenket, gjør ikke universitetet jobben sin, sier Espen Goffeng, skribent hos Minerva. Han er bekymret for utviklingen på amerikanske universiteter. Der er tendensen at et økende antall studenter mener at ingen skal kunne krenkes på campus, og følgende krever å innsnevre ytringsfriheten.

I en artikkel i tankesmien Minerva nevner han flere eksempler. På Brandeis University i Massachusetts ble et skuespill – som handlet om studenter som protesterte mot et skuespill – møtt med protester og stoppet. Ved Wilfrid Laurier University i Canada ble en underviser beskyldt for å lage et «giftig miljø» for studentene. Hun hadde vist klipp fra en TV-debatt om kjønnsnøytrale pronomen.

–⁠ Hvorfor er det så viktig å bli provosert?

–⁠ Fordi det er selve essensen i universitetet. Det er dét rommet vi har laget for å fremme provokative ideer. Man kommer hit for å bygge opp seg selv gjennom motstand.

Goffeng mener det er tegn til «lignende tilstander» i Norge.

–⁠ Språkbruken til denne gruppen politiske aktivister er allerede kommet hit. Både «safe spaces» og «kulturell appropriasjon» er jo blitt store greier her og.

Han sikter til at Norge arver sosiale trender fra USA, og mener norske universiteter bør snakke med studentene om at det ikke skal være ideologisk trygt å gå på universitetet.

–⁠ Heldigvis virker det som mange er obs på hva som skjer. Det skrives om i både media og akademia. Jeg tror ikke det kommer til å bli like ille her, sier Goffeng.

–⁠ Er ikke aktivisme en klassisk del av det å være student?

–⁠ Absolutt. Men politisk involvering kan være både negativt og positivt for studenter som for alle andre.

Har krenkesamfunnet gått for langt? Norske studenter advares mot pensum

Full sal: Styret ved Studentersamfundet i Trondheim har vært i hardt vær i forbindelse med invitasjonen av Lysglimt. Lørdag var likevel Storsalen full. Foto: Samfundet
Full sal: Styret ved Studentersamfundet i Trondheim har vært i hardt vær i forbindelse med invitasjonen av Lysglimt. Lørdag var likevel Storsalen full. Foto: Samfundet

Protester mot Samfundet

På Studentersamfundet i Trondheim ble arrangementet «Ett år med Trump» avholdt forrige lørdag. Der var Hans Lysglimt Johansen, leder for det nasjonalistiske partiet Alliansen, invitert til å snakke. Dette har vakt sterke reaksjoner. Aktivistgruppen «Ingen fascisme på Studentersamfundet», mener Samfundet leker med ilden.

–⁠ Dette signaliserer elendig dømmekraft, sier gruppen, som vil forbli anonyme.

–⁠ De blir et mikrofonstativ for rasistisk hets og fascistisk organisering, som er svært skadelig for studenter.

Samfundet har begrunnet valget av taler med at Lysglimt var en av få som spådde Trumps valgseier. I tillegg dekket han Samfundets valgvake høsten 2016, og var derfor naturlig å invitere tilbake. Han vil så klart ikke så uimotsagt, understreket leder for Studentersamfundet, Tale Bærland, til Natt og Dag i forkant av arrangementet.

Dette kjøper ikke aktivistgruppen.

–⁠ Det er intellektuell latskap å invitere Lysglimt. At de tabbet seg ut med å invitere ham tidligere, gjør det ikke bedre nå.

Lysglimt selv mener et åpent debattklima bør være en selvfølge i studentmiljøer.

–⁠ Det er totalitært å mene noe annet. Å nekte noen som kommer med et ikke-volds budskap og vil fortelle en historie, er en skam for ethvert akademisk miljø. Det er det glade vannvidd at det i det hele tatt er lov å komme med protester.

Trump-tilhengeren mener den jevne student er offer for en gjennomtrengende politisk korrekthet i samfunnet.

–⁠ De som eier den politiske korrektheten må bli konfrontert. Per nå har de fritt leide.

Les også! Kremen av norske komikere på krenkekveld

Splittende mann: Noen kan ikke fordra han og vil stenge han ute av offentligheten. Noen kan ikke fordra han, men vil til sin død forsvare hans rett til å ytre seg. Noen kan fordra han og lytter med stor interesse når han snakker. Arkivfoto: Adrian Nielsen
Splittende mann: Noen kan ikke fordra han og vil stenge han ute av offentligheten. Noen kan ikke fordra han, men vil til sin død forsvare hans rett til å ytre seg. Noen kan fordra han og lytter med stor interesse når han snakker. Arkivfoto: Adrian Nielsen

–⁠ Helt legitimt

Professor Emeritus Helge Rønning i medier og kommunikasjon ved UiO, mener det er helt legitimt å invitere Lysglimt til å tale.

–⁠ Han er en motstemme som må få lov å snakke like mye som andre. Samfundet er kjent for å være svært åpent, selv om nazistfesten i høst var langt over streken, sier han.

Rønning tror ytringsfriheten generelt sett står sterkt blant norske studenter.

–⁠ I tillegg til grunnloven, vektlegger regelverket for akademisk frihet spesielt viktigheten av frie ytringer.

Hendelsene i USA ser han derimot ikke på med blide øyne.

–⁠ Det er tendenser til å ville innskrenke ytringsfriheten fordi man ikke skal ha krenkende uttalelser. Problemet her er jo at de krenkede bestemmer hva som er krenkende.

Rønning har ikke sett noen lignende holdninger i Norge, men ser svært alvorlig på det å ikke ytre seg i frykt for å krenke.

–⁠ Dette angår jo selve grunnlaget for demokratiet: den åpne debatten. Man burde ikke kreve retten til ikke å bli krenket, men derimot retten til å bli krenket.

Undervisningsvideo på UiO: –⁠ Krenker kvinner

HF-studenten krenkes lettest

Ting kan tyde på at HF-studenten blir fortere krenket, mener Goffeng. Humanioria er nemlig overrepresentert i klagemål på UiO.

–⁠ HF- og SV-studenter er nok mer politisk interessert, og dette handler jo om politikk og samfunn. Det ideologiske rammeverket som ligger under alt dette bråket, kommer ut av HF og SV. Sånn sett er det naturlig.

Førstelektoren mener frykt for å ytre seg er et demokratisk problem. I tillegg går man på bekostning av seg selv:

–⁠ Du finner ikke ut hva du selv mener uten å gi dine meninger motstand. For å gjøre det, må man ytre seg.

På spørsmål om dagens studenter krenkes for lett – i relasjon til de amerikanske tilstandene, kommer svaret kjapt.

–⁠ Ja. Men det er fakultetenes og foreldrenes feil, som lar unge vokse opp uten å møte motstand.