Kostbar reise: Den dype indre
reisen etterlater deltakerne 333
kroner fattigere. – Det koster ikke
så mye i forhold til hva man får
tilbake. Hvis noen har problemer
så inner vi en løsning, da kan folk
hjelpe til med å rydde eller lignende,
forsikrer arrangør Marthe Alva.
Kostbar reise: Den dype indre reisen etterlater deltakerne 333 kroner fattigere. – Det koster ikke så mye i forhold til hva man får tilbake. Hvis noen har problemer så inner vi en løsning, da kan folk hjelpe til med å rydde eller lignende, forsikrer arrangør Marthe Alva.

Morgenstund har rave i munn

Har du noen gang prøvd å dra på rave før frokost, bytte ut ølen med kakao, eller å ligge på gulvet med øynene lukket på konsert? En ny utelivstrend, kalt «conscious clubbing», er i ferd med å etablere seg i Oslo.

Klokken er 06:15 en frossen novembermorgen i Oslo sentrum. Kroppen lengter intenst tilbake til den varme sengen. De folketomme gatene er dekket av glitrende rim, og det er fortsatt flere timer til soloppgang. Men i en sidegate til Youngstorget er noe i ferd med å skje. I det klokken bikker 06: 30 strømmer folk til Kulturhuset. Trøtte, men forventningsfulle, åpner morgenfuglene døren inn til første etasje, legger fra seg yttertøy i et hjørne og beveger seg forsiktig mot dansegulvet der discomusikken allerede dunker fra anlegget til DJ Anders Lyngen. Og nei, dette er ikke et hemmelig nach. Disse A-menneskene er nyvåkne, edru og klare for å rave. Det er tirsdag morgen og vi befinner oss på Morning Beat.

Vi spør oss selv: Hvem er jeg? Jo, en som ikke drikker alkohol og går på morgenrave.»

Ingrid M. Tolstad, sosialantropolog og seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet på HiOA

«Tradisjonell rave»: Fester til morgengry

– Et endorfinkick

Opp klokka fem for å dra på rave midt i uka? Utenkelig for de fleste. Likevel har Morning Beat stappfulle arrangementer hver måned. Noen har vært på hver eneste «Beat» siden oppstart, andre er her for første gang. Klare for å danse i to og en halv time. Litt i utkanten av dansegulvet står Sigrid Marie Ståhl Vik (20), sosiologistudent på UiO. Hun er en av de første som har kommet seg ut av senga og ned til Kulturhuset denne tirsdagen, selv om det er midt i eksamenstiden. Dette er hennes tredje Morning Beat.

– Jeg kommer for å danse og ha det gøy, og for å få energi til å sitte på lesesalen. Det pleier å bli en bra dag når jeg starter dagen på Morning Beat, sier hun. Sara Ambjørndalen (25), student på tverrfaglige kjønnsstudier ved UiO, har også omfavnet konseptet:

– Det er et skikkelig endorfinkick!

«Natural high»: – Vi prøver å pumpe
folk opp ved å danse rundt og ha
med harehoder, kostymer og glitter.
Nordmenn er jo litt stive, så det tar
kanskje en time før folk virkelig er
i gang. På lignende arrangementer
i utlandet er det full fest med en
gang, sier Øyunn Iversen, en av
arrangørene bak Morning Beat.
«Natural high»: – Vi prøver å pumpe folk opp ved å danse rundt og ha med harehoder, kostymer og glitter. Nordmenn er jo litt stive, så det tar kanskje en time før folk virkelig er i gang. På lignende arrangementer i utlandet er det full fest med en gang, sier Øyunn Iversen, en av arrangørene bak Morning Beat.

Glitter og glow sticks

Rommet er pyntet med vimpler, ballonger og glitter, og i taket snurrer diskokulen. Festen begynner litt forsiktig, men i løpet av en time er lokalet fullt av folk. Når klokken passerer halv åtte er dansegulvet stappfullt av mennesker med glitter i ansiktet og glow sticks rundt håndleddene. Noen barbeint, andre med joggesko.

Jeg synes ikke det er noe gøy å gå ut og danse lengre. Folk tar på deg og er ubehagelige.»

Øyunn Iversen (28), en av arrangørene bak Morning BEAT.

Tyllskjørt, haremsbukser, kimono, shorts, treningstights, dressbukser og trange blyantskjørt er alle representert. All edruelig kleinhet har sluppet taket, og folk danser uhemmet i takt med den tunge bassen. Men i motsetning til dansegulvet du kanskje vanligvis befinner deg på klokka 02: 30 natt til lørdag, er det ingen med sløve blikk og besk ånde. Ingen snubler i egne føtter og søler øl. Og ingen søkende blikk på desperat jakt etter noen å gå hjem med er å se.

Leserinnlegg: Når alkoholen tar overhånd

«Natural high»

– Jeg er en gammel klubbjente som gikk lei. Jeg drikker alkohol av og til, men drar sjeldent ut. Jeg synes ikke det er noe gøy å gå ut og danse lenger. Folk tar på deg og er ubehagelige, forteller Øyunn Iversen (28), som sammen med Marjana Bøstrand står bak Morning Beat-konseptet.

– Morning Beat er et arrangement hvor vi gjør det samme som vi gjør om kvelden, går ut på rave og danser til gode DJ-er, men uten alkohol eller andre rusmidler. Hit kommer folk før skole, forelesning, jobb eller barnehage, forteller Iversen. Da Morning Beat ble arrangert for første gang før jul i fjor, foregikk arrangementet i gründerkollektivet MESH.

– Det kom kanskje 100 stykker og halvparten av dem var vennene våre, forteller Iversen og ler. Siden da har besøkstallet nærmest eksplodert og har i gjennomsnitt rundt 250 deltakere hver gang, alt fra 2-åringer til sekstiåringer. Nå bytter de også plass fra gang til gang.

– Det er viktig for oss å vise frem ulike steder i Oslo. Derfor har vi vært på SALT, Doga og i Skippergata, forklarer hun. Målet er skape et alternativ til klubbmiljøet som allerede finnes, hvor folk kan komme for å danse uten å ruse seg.

– Ved å danse produserer kroppen serotonin og dopamin som gir oss en «natural high», forklarer hun. Morning Beat baserer seg på «conscious clubbing» – et konsept som handler om å skape bevissthet rundt rusmidler, miljø og forbruk.

– Vi har for eksempel ikke kjøtt på våre arrangementer, og både ballonger og konfetti er nedbrytbare, sier hun. Hun tror arrangementets popularitet vitner om en ny trend og en økende bevissthet i befolkningen.

Mangfoldig: Morning Beat
arrangeres to ganger i måneden
og tiltrekker seg alle typer
mennesker, i alle aldersgrupper.
Denne uken har Synne Soie
Reksten med seg Faye (2 ½).
Mangfoldig: Morning Beat arrangeres to ganger i måneden og tiltrekker seg alle typer mennesker, i alle aldersgrupper. Denne uken har Synne Soie Reksten med seg Faye (2 ½).

Grønn middelklassetrend

Sosialantropolog og seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet på Høgskolen i Oslo og Akershus, Ingrid M. Tolstad, er ikke spesielt overrasket over denne nye utelivstrenden. I likhet med Iversen tror hun det henger sammen med «det grønne skiftet» i samfunnet, og en økende bevissthet.

– Jeg ser en gjennomgående samfunnstrend, med større fokus på alt som er grønt, sunt og økologisk. Der det tidligere var «raddisene» som ville redde verden, har det nå blitt et mer allment fokus, forteller hun.

– Det er ikke lenger så kult å være den som fester hardest. Det har blitt mer legitimt å velge bort alkohol og fokusere på en sunn helse, forklarer hun og legger til at hun får assosiasjoner til mindfulness og selvrealisering. Samtidig tror hun dette fenomenet, som så mye annet vi velger å bruke tiden vår på, handler om identitetsskapning.

– Vi spør oss selv: Hvem er jeg? Jo, en som ikke drikker alkohol og går på morgenrave. Det handler om selvdisiplin, forklarer hun. Likevel er hun skeptisk til om dette er en trend som treffer alle lag av befolkningen.

– De som drikker grønn juice på Løkka og står opp tidlig for å rave, er ikke nødvendigvis de som jobber turnus som nattevakt, sier hun. Hun tror derfor at dette er en trend som i hovedsak omfavnes av den hvite middelklassen.

Torbjørn Haugen: Alkohol er ikke gøy

Kakaoseremoni

Mens noen velger å stå opp grytidlig opp for å rave, velger andre rusfrie kveldsarrangementer av den litt mer alternative sorten. I eurytmisalen på Steinerhøyskolen i Oslo sitter 32 deltakere i en sirkel med bena i kryss. På vei inn har alle blitt renset med røkelse rundt hodet og føttene. Røkelsen er såkalt smudge – en blanding av cedar, hvit salvie, mariegras og lavender.

Før du inntar kakaoen, visualiser at det vokser grener ut av halebenet ditt og ned i grandmother earth.»

Alva Alvita, arrangør og workshop-fasilitator av Shamanic Trance Dance & Cocao Ceremony

Smudge er en tradisjonell nord-amerikansk blanding til bruk for rituell renselse. Det er navnerunde. Flere, blant annet Thomas, The Protector, introduserer seg med sine «medicine names». Ekstremt potent kakao går på rundgang – noen har honning oppi for å ta brodden av den beske smaken. Dette er ikke «your ordinary drink like you make it at home» advares det.

– This is strong medicine.

Dufter av smudge og kakao fyller rommet.

– Før du inntar kakaoen, visualiser at det vokser grener ut av halebenet ditt og ned i grandmother earth.

Sjamanistisk

Marthe Alva har studert sjamanisme i over 10 år, og har arrangert danseworkshops siden 2012.

– Shamanic trance dance er en sjamanistisk seremoni. Vi har også kakaoseremoni.

Hun forteller at den guatemalske kakaoen nyter økende popularitet, og at kakaoseremonier dukker opp over hele verden.

– I følge mayaenes profeti er kakao «the food of the gods», forteller hun.

Konseptet handler om mennesker som søker å komme sammen på en annen måte enn å bare gå ut og på byen og drikke. Det føyer seg inn i conscious clubbing-trenden, som er på frammarsj over hele verden.

– Mennesker samler seg rundt en felles visjon og møtes på en mer autentisk måte.

Ideen til arrangementet vi er på kom til Alva i en drøm.

– Vi kommer til å danse med bind for øynene i cirka halvannen time. Det er en dyp indre reise, og også en bønn. Jeg bruker sjamanistisk alkymi til å komme i kontakt med naturkreftene og dypere inn i min egen kjerne, alle kan putte sin egen bønn og sin egen intensjon inn i kakaoen.

Dans i blinde

Alle får bind for øynene og dansingen begynner. Noen kryper rundt på gulvet, andre strekker armer i været og «brøler» eller hveser. Dyrelyder og tribal musikk med trommer og panfløyte fyller eurytmisalen. Alva og assistenten hennes går rundt og sørger diskré for at ingen bumper inn i hverandre.

Studentene Marianne Vik Vandbakk (24) og Anne Malene Eik (34) er blant deltakerne i seremonien. De går på Steinerhøyskolen og har hørt om arrangementet på skolen.

– Det hender vi hører trommene når vi har time. Spesielt gongen, sier Marianne.

Torunn Lien er medisinstudent ved UiO. Hun er på arrangementet for å danse.

– Jeg elsker å danse, men jeg kan ikke drikke meg full hver gang jeg skal gjøre det. Da hadde jeg vært full hele tiden!

Blå Kors: – Bekymringsfullt alkoholforbruk under fadderuken

Maslows behovspyramide

Mens noen får energi av å rave før frokost eller danse med bind foran øynene, finnes det andre som velger en litt roligere variant.

– Velkommen til konsert. Det hender folk sovner og begynner å snorke, men bare gi dem en vennlig dytt. Snakkes om en times tid.

Det er onsdag kveld og på Nynorskens hus i sentrum er det straks tid for konsert. Det er en lavmælt stemning mens publikum vipper av seg skoene og tusler barbeint inn i konsertlokalet der Slagr straks skal spille konsert.

Jeg sa nei til å drikke kaffe med kronprinsen for å lese til eksamen»

Ved døren henter de hver sin matte, et pledd og finner et ledig sted i rommet hvor de ruller ut matten og legger seg ned. Noen i grupper på tre eller fire stykker, andre alene. Når konserten starter ligger noen i fosterstilling, én sitter med beina i kors, andre ligger rett ut på magen. Et ungt par ligger tett og stryker hverandre på armen.

Konsentrert: – Når man lukker
øynene og kobler ut en sans, får
man en konsentrert stemning i
rommet som gjør at man kan ta
inn musikken på en annen måte.
Man får med seg små detaljer,
forteller Anne Hytta i Slagr.
Konsentrert: – Når man lukker øynene og kobler ut en sans, får man en konsentrert stemning i rommet som gjør at man kan ta inn musikken på en annen måte. Man får med seg små detaljer, forteller Anne Hytta i Slagr.

Øl- og sosialiseringspause

Slagr beskriver musikken sin som akustisk ambient, eller meditativ kammerfolkemusikk. Gruppa består av musikerne Anne Hytta (hardingfele), Katrine Schiøtt (cello) og Amund Sjølie Sveen (vibrafon og glass). Ideen om et liggende publikum kom av et ønske om å trekke publikum nærmere musikken.

– Jeg tror mange ikke vet hva de kommer til, men synes det er deilig å legge seg ned og høre på musikk etter en lang dag med skole og studier, forteller Schiøtt. Hun husker selv tiden da hun studerte musikk og gikk på konsert flere ganger i uka. Etter en lang skoledag var det ikke alltid øl og sosialisering fristet.

– Her trenger man ikke være redd for å være sliten, sier hun med et smil. Hytta tror likevel enkelte kan oppleve en hel time for seg selv som litt ubehagelig.

– Man blir ganske sårbar når man ligger alene på gulvet og tenker. Noen er kanskje redd for å komme i kontakt med vanskelige følelser, sier hun. Schiøtt tror likevel at stadig flere oppsøker denne typen arrangementer i en hverdag mye med stress og press.

– Det er jo ikke akkurat en arena for høy prat og mobiler. Du blir tvunget til slappe av.

Workout: – Arrangementet treffer nok studenter fordi det også er en form for fysisk aktivitet. Det er jo en «workout» å danse i to og en halv time, og mange kommer i treningsklær. Etterpå går de hjem og dusjer, før de stikker på forelesning, forteller Morning BEAT-arrangør Øyunn Iversen.
Workout: – Arrangementet treffer nok studenter fordi det også er en form for fysisk aktivitet. Det er jo en «workout» å danse i to og en halv time, og mange kommer i treningsklær. Etterpå går de hjem og dusjer, før de stikker på forelesning, forteller Morning BEAT-arrangør Øyunn Iversen.