Asia: Da Snorre Corneliussen (45) bodde i Asia jobbet han med en person som var begeistret for kunst. For å møte kollegaens interesser tok han et innføringsemne i kunsthistorie på Blindern, noe som etter hvert ble til en bachelorgrad.
Asia: Da Snorre Corneliussen (45) bodde i Asia jobbet han med en person som var begeistret for kunst. For å møte kollegaens interesser tok han et innføringsemne i kunsthistorie på Blindern, noe som etter hvert ble til en bachelorgrad.

Dette er «voksenstudentene»

Snorre (45) jobber fulltid for selskapet Ericsson i Stockholm, Cathrine (52) er en fryktet litteraturkritiker i Dagbladet og Ellen (52) jobber som interiørarkitekt. Men felles for dem alle: De er «voksenstudenter».

Du ser dem på forelesing, kanskje er du i seminargruppe med en av de. De er for unge til å ha pensjonert seg, men for gamle til aldri å ha jobbet, så hvorfor studerer de da?

I Norge studerer totalt 138 000 personer ved de forskjellige universitetene. De aller fleste er befinner seg i aldersgruppen 16-30, og har trolig et langt yrkesaktivt liv foran seg. Samtidig har den norske ordningen, med statsstøttede universitetsstudier til alle med studiekompetanse, sørget for at vi har over 4500 studenter mellom 45 og 56 år.

Fikk du med deg? Hvorfor ser vi ned på eldre?

– Var så godt i gang

– Folk som trener setter seg gjerne et mål for å opprettholde motivasjonen, det være seg å sykle Birken, eller løpe halvmaraton. Jeg bruker eksamen som mål for å holde meg fokusert, og å lese nok, forklarer Snorre Corneliussen.

Snorre er 45 år gammel, har kone, to barn, fulltidsjobb i et av verdens største selskaper innen telekommunikasjon, og tar en bachelorgrad i statsvitenskap på Blindern. Det hele begynte etter at han fullførte sin andre mastergrad ved Norges Handelshøyskole i Bergen, en såkalt executive MBA, som han tok i forbindelse med jobben.

– Jeg fullførte master i Bergen i 2005, da var jeg så godt i gang at jeg tok ett til to fag i året. Det har jeg gjort så og si hvert år med et par opphold.

Fly er en fantastisk lesesal hvor du får mat når du er sulten

Snorre Corneliussen (45)

Dette resulterte i en bachelor i sosialøkonomi, og en bachelor i kunsthistorie fra UiO, før han omsider begynte på statsvitenskap.

– Statsvitenskap går jo på hvordan samfunnet er organisert, noe som er ekstremt viktig å vite noe om i mobilbransjen som jeg jobber i.

I tillegg til at studiene er relevante for jobben, hevder Snorre at det er en annen fordel å ha den jobben han har, samtidig som han studerer. Jobben i Stockholm krever at han reiser mye. Derfor bruker han mye av tiden sin på å fly. En ypperlig mulighet til å lese fag.

– Fly er en fantastisk lesesal hvor du får mat når du er sulten, og hvis du er tørst så kommer de med drikke, samtidig som det er godt med kaffe, flirer han.

Samtidig er det ikke bare fryd og gammen å balansere studier, familieliv og jobb. Snorre minnes særlig en situasjon som opplevdes ekstra vond. Da han i forbindelse med jobb pendlet regelmessig til Boston for å ta et jobbkurs på Harvard spurte sønnen på fire år om han ikke snart var ferdig.

– Jeg spurte om hvorfor han lurte på det, og da svarte han at han ville ha tilbake lekepappaen sin, forklarer han.

Lei av å være slem

Cathrine Krøger er et kjent fjes i norsk kulturliv. I godt over 20 år har hun ertet på seg forfattere i sin jobb som litteraturkritiker for diverse medier, og da særlig i Dagbladet. Da hun ble 50, for to år siden, bestemte hun seg for å gjøre noe helt annet.

– Det er veldig tilfeldig hva man blir i livet, og det er jo en grunn til å begynne med noe helt annet. Jeg tror det er veldig få 20-åringer som tenker at akkurat dette passer for akkurat meg. Jeg har for eksempel ikke alltid drømt om å være kritiker.

I tillegg til jobben i Dagbladet går Cathrine det tredje året på sykepleierutdanningen til Høgskolen i Oslo og Akershus. For henne innebar det å begynne å studere igjen å måtte nullstille seg fullstendig.

– Jeg har jo en posisjon i mitt yrke og folk vet hvem jeg er. Å plutselig stå som en gammel dame i et hav av unge studenter gikk litt på stoltheten løs.

Dette mistenker hun er grunnen til at det er få voksne mennesker som begynner å studere.

– Når vi har praksis er de fleste veilederne og ansatte ved praksisstedene yngre enn meg, noe som kan virke litt rart. Pasientene skjønner jo ikke ordentlig hvorfor jeg er student. Men det er bare å konsentrere seg om å synes det er greit å ha den studentstatusen, så går det greit.

Over 34 år? Da får du ikke kollektivrabatt

Samtidig møter Cathrine opp på et minimum av den organiserte undervisningen på høyskolen. Som bokanmelder jobber hun stort sett hjemmefra, det samme gjelder for studiet, så langt det lar seg gjøre.

– Jeg møter kun opp på det obligatoriske opplegget, samt at jeg deltar på samtlige forelesninger som holdes av eksterne forelesere. Jeg er veldig streng med hva som er effektivt og ikke, og bruker nok mye kortere tid enn de fleste studenter. Dessuten leser jeg raskt og godt, det skyldes nok yrket jeg har hatt.

Pensum: I sofaen sin i leiligheten på Frogner leser Cathrine Krøger (52) det som er av pensum og samtidslitteratur.
Pensum: I sofaen sin i leiligheten på Frogner leser Cathrine Krøger (52) det som er av pensum og samtidslitteratur.

Da hun selv var i 20-årene tok Cathrine hovedfag i idéhistore. Hun erindrer at hun var en rotete student som brukte altfor mye tid på Litteraturhuset, og vært like effektiv den gang som hun er i dag. Likevel angrer hun ikke på valgene hun har tatt i livet.

– Jeg er veldig glad i jobben min, og kommer til å fortsette å være kritiker, men en av grunnene til at jeg studerer sykepleie er at jeg vil gjøre noe for verdensnød. Jeg har lyst til å reise med Røde kors eller noe tilsvarende. Det var en av tingene jeg tenkte på da jeg bestemte meg for dette. Hva skal de med en norsk kritiker i Syria eller et annet sted?

Dessuten var hun trett av å krangle med norske forfattere.

– Jeg er lei av å være slem, nå har jeg behov for å være litt snill.

Les mer: Disse er utdanningens fremtid

Studerer for det faglige påfyllet

Da avdelingen Ellen Stangnes jobbet i ble flyttet til Singapore, så hun sitt snitt til endelig å følge drømmen sin om å bli interiørarkitekt. Nå studerer Ellen kunsthistorie for å få faglig tyngde.

– Jeg skulle egentlig bare jobbe ett år før jeg skulle studere, men sånn ble det ikke. Jeg begynte å jobbe med shipping, og drev med det frem til da de la ned avdelingen jeg jobbet for i 2009.

Å plutselig stå som en gammel dame i et hav av unge studenter gikk litt på stoltheten løs.

Cathrine Krøger (52)

For Ellen var dette et vendepunkt. Hun fikk en god sluttpakke fra jobben og bestemte seg for å studere til å bli interiørarkitekt. Etter studier ved den nå nedlagte Interiørdesign- og dekoratørfagskolen ved Strømmen, samt Norges kreative fagskole, som nå heter Høyskolen Kristiania, begynte hun å jobbe for seg selv som interiørarkitekt. Likevel hadde hun ikke sett seg Ellen helt ferdig med å studere.

– Jeg syntes det var så spennende med arkitekturhistorie. Derfor begynte jeg å ta enkeltemner ved universitetet for å få faglig påfyll. Etter å ha tatt en del emner spurte veilederen på instituttet meg om jeg ikke like godt skulle ta en bachelor, siden jeg var så godt i gang.

Motivasjon: Ellen Skurnes (52) har alltid villet bli interiørarkitekt. En god sluttpakke fra hippingjobben ga henne motivasjonen hun trengte til å følge drømmen.
Motivasjon: Ellen Skurnes (52) har alltid villet bli interiørarkitekt. En god sluttpakke fra hippingjobben ga henne motivasjonen hun trengte til å følge drømmen.

Nå er Ellen på god vei til en bachelorgrad, og vurderer å gå videre til mastergrad når hun er ferdig. Å være godt voksen student ser hun ikke noe særlig problem med.

– På alle emnene jeg har tatt har det vært andre voksne, men de fleste jeg studerer med er på sønnen min sin alder. De synes kanskje det er litt snålt med en «gammel dame» som studerer.

Oppsiktsvekkende? Vil kaste ut eldre studenter

Ellen er godt fornøyd med studietilværelsen, og angrer ikke på valget hun tok.

– Det er utrolig givende. Vi er så privilegerte i Norge som har muligheten til å studere gratis, og særlig at vi kan ta enkeltemner. Jeg angrer bare på at jeg ikke har gjort det tidligere.