Rett på sak: Ifølge Trygve Aas Olsen, forfatter av boka «Skriv enkelt og smart», vil ikke kompliserte ord gjøre teksten din bedre.
Rett på sak: Ifølge Trygve Aas Olsen, forfatter av boka «Skriv enkelt og smart», vil ikke kompliserte ord gjøre teksten din bedre.

Slik skriver du bedre på eksamen

Mange studenter krydrer eksamensbesvarelsene med unødvendig komplisert språk. Det er ikke oppskriften på toppkarakter, mener sensorene.

Et semester med forelesere som snakker over hodet på deg er omsider forbi. Så lenge du klarer å flotte deg med et par krevende ord og begreper burde eksamen gå glatt. Eller?

– Å tro at intelligens er synonymt med å bruke kompliserte ord er en stor misforståelse. Hvis det du skriver ikke blir forstått er skrivingen din rett og slett mislykket, hevder fagmedarbeider ved Institutt for journalistikk i Fredrikstad, Trygve Aas Olsen.

Som den beste skriveteknikken for å oppnå et enkelt og forståelig språk foreslår Forfatteren bak boken «Skriv enkelt og smart» høytlesning. Hvis du tenker «dette kan jeg ikke si», bør du ikke skrive det heller, mener han.

Han anbefaler også studenter å se på hvordan anerkjente samfunnsdebattanter forklarer ting, og trekker frem litteraturprofessor Toril Moi som et godt eksempel:

– Moi viser at det ikke er et motsetningsforhold mellom akademisk innsikt og enkelt språk. Et komplisert tema trenger enkle ord.

Hva er det dummeste du kan skrive? Dette går sensorene på nervene

– Leseren er illojal

– Hvordan fanger man leserens oppmerksomhet?

– Begynn med poenget. Her må man lære av journalistene som alltid skriver det viktigste først. Leseren er nemlig ikke lojal. Hvis leseren ikke straks får vite hvorfor hun bør lese, leser hun heller noe annet.

I tillegg mener han studenter bør konkretisere og være forsiktige med å bruke abstrakte ord.

– Abstrakte ord kan bety ulike ting. De ødelegger flyten i teksten, fordi leseren må stoppe opp og tenke på hva de betyr akkurat i denne teksten.

Hvordan er håndskriften din på eksamen? Diego måtte betale prisen for sin slurvete penn

Avansert språk avslører bløff

Fanny Duckert er professor ved psykologisk institutt på Universitetet i Oslo (UiO). Som sensor ser hun ofte at studenter fristes til å bruke et komplisert språk når de kan lite. Å spre rundt seg med faguttrykk er ingen innertier, i følge Duckert.

– Vi er hele tiden på jakt etter selvstendige refleksjoner. Hvis du virkelig har forstått vil du kunne uttrykke det på en enklere måte.

For at en eksamensbesvarelse skal nå toppkarakter, mener Duckert at den må være det hun omtaler som «ganske glitrende». Da skriver studenten alt korrekt, og har forstått og hever forståelsen, slik at sensor får en aha-opplevelse eller tenker «Wow, dette var spennende!».

Vår kommentator tenker litt annerledes: Drit i eksamen

Gå rett på sak

Professor ved institutt for privatrett ved juridisk fakultet på UiO, Mads Andenæs, gir toppkarakter når det er brukt mest tid på det sentrale i oppgaven.

– Det er viktig å finne hovedspørsmålene og drøfte dem med en gang. Det er det mange som føler for å gå lange runder med stoffet, noe sensorer sjelden finner verdifullt.

Hva er dine beste tips til å skrive godt akademisk?

– Det vil typisk være unødvendig med en introduksjon til spørsmålet i en eksamensoppgave. Gå rett på løsningen og besvar spørsmålet uten omtrentligheter. «Jeg mener» kan være på sin plass, men ikke i stedet for en begrunnelse.

Slik har du det bra i eksamenstiden også: Professor: Du må nyte for å yte

Tilbyr individuell skriveveiledning

Leder for Akademisk Skrivesenter ved UiO Ingerid Straume forteller skrivesenteret driver mest med én-til-én veiledning og hjelper både gamle og nye studenter med å utvikle skrivingen sin.

– De som er nye lurer på hva som er kravene til akademisk skriving og om de har forstått dem riktig. Mange lurer på hva drøfting er, og om det de har gjort, faktisk er drøfting. De som har vært her en stund lurer på om teksten deres kommuniserer godt.