Travel dame: Toril Moi har 30 minutter på å fortelle om sin ni år lange studietid i vestlandsbyen Bergen. Snart skal hun videre for å møte andre journalister før hun skal fly tilbake til ektemannen over Atlanteren.
Travel dame: Toril Moi har 30 minutter på å fortelle om sin ni år lange studietid i vestlandsbyen Bergen. Snart skal hun videre for å møte andre journalister før hun skal fly tilbake til ektemannen over Atlanteren.

Toril Moi: Fikk fransk kjæreste for å bli som Simone de Beauvoir

Professor og forfatter Toril Moi levde et regnvått liv i Bergen på det glade 70-tall. – Jeg synes det var helt genialt at jeg kunne lese Beauvoir og romaner – i tillegg kunne jeg få folk ville tro at det var arbeid, sier hun.

– Jeg har et stort problem. Jeg klarer ikke å drikke øl.

Toril Moi ler av tanken. Det litt bustete, krøllete håret spretter til værs når hun snakker. 63-åringen som er kjent for å skrive engasjert om både Ibsen, Knausgård og Simon de Beauvoir sitter på et kontor på Nationalbiblioteket. Her er hun ansatt som forsker og tilbringer noen uker i året, resten av tiden jobber hun som litteraturprofessor ved Duke University i USA.

Ikke bare Beauvoir som er forbilde i studietiden: Nora Mehsen: Med kjærlighet for Singer

– Siden studentlivet i Bergen på 70-tallet handlet om øl, var det litt slitsomt. Det forhindret meg likevel ikke å kjøpe en halvliter, men jeg klarte ikke å komme meg gjennom den. Den vokste i munnen min. Jeg satt der med den samme halvliteren hele kvelden. Det var lenge før det var trendy å drikke vann, så jeg kunne ikke det.

Hun har 30 minutter på å fortelle om sin ni år lange studietid i vestlandsbyen Bergen. Snart skal hun videre for å møte andre journalister før hun skal fly tilbake til ektemannen over Atlanteren.

– Hang on, sier hun. Dialekten til Moi er vanskelig å tyde: en skarre-r fra Bergen, med blanding av østlandsk og sørvestlandsk, blandet med amerikanske uttrykk.

Litteraturprofessoren forteller om et Bergen med konstant regn og om at det var helt umulig å finne et sted å bo.

– Det regnet og regnet. Det var en høst da jeg følte at jeg begynte å gro gjeller. Så mye var det. På den tiden bodde vi på små og primitive hybler, og ting ble aldri tørt.

I fjor oppdaget Moi at hybelen uten dusj og med toalett to trapper ned, senere ble leid av forfatteren Vigdis Hjorth.

– Jeg traff henne ikke på den tiden, men jeg møtte henne i Bergen i fjor, også gikk vi forbi hybelen da vi skulle drikke kaffe.

En annen forfatters studietid: Helga Hjorth: Studentforeningenes legende

På begynnelsen av 70-tallet begynte Moi å studere fransk. Det gjorde hun kun fordi hun ville lese sitt store forbilde, den franske forfatteren Simone de Beauvoir, på fransk.

– Jeg visste ikke at en stor del av franskstudiet var litteratur. Får folk betalt for å lese romaner, tenkte jeg. Det hadde jeg aldri hørt om og jeg synes det var helt genialt at jeg kunne lese Beauvoir og romaner – i tillegg kunne jeg få folk ville tro at det var arbeid.

Hun stopper litt opp.

– Jeg var jo helt out of it, fortsetter hun.

– Egentlig var jeg nok ganske nerdete fordi jeg hadde det øl-problemet.

En annen som ikke drakk mye i studietiden: Gro Harlem Brundtlands studietid: Alltid på farta, aldri på fest

Moi fikk seg fransk kjæreste. Det måtte hun jo for å lære språket.

– Så du ble kjæreste med noen for å lære språk?

– Jeg skulle snakke fransk fordi jeg ville til Paris og leve som Beauvoir. Jeg var veldig bestemt på det.

De 30 minuttene nærmer seg slutten, men Moi vil gjerne snakke videre. Fotografen maser for andre gang om at han må få tatt bilde av henne. Da hun skal posere foran et vindu kommer hun på noe som får henne til å le:

– Den siste sceneanvisningen i Ibsens Hedda Gabler er så vittig:

«halvt avmektig i lenestolen.» Jeg liker order «avmektig» veldig godt.