For alt vi er. Og alt vi har mellom beina

Andreplassen i Universitas´ erotisk novelle-konkurranse.

Førsteplassen: Dikteren og fantaseringen

Tredjeplassen: Første forelesning, andre semester

Monolitten. Ruter-tårnet. Radisson Blu Plaza Hotell. Også i Oslo er ofte kunst litt kuk. Bygg litt bul. Vi liker menn som vet å uttrykke seg, også arkitekter. Fint for mannen på gata. Men hva med meg? En søkende, lysten statsbedreviter med sulten mus. Jeg vil også bli påminnet mine drifter på vei til sikkerhetspolitisk fagkonferanse en fuktig mandag morgen.

Nationalen er nærmest. Folk overser fontenen i dag, flykter til Narvesen. Det skal sies, det er kanskje ikke så lett å skulle forme noe etter mine egne edle deler, kanskje. Operaen var et hederlig forsøk. – Så kom igjen da, kast den grillpølsen i Spikersuppa og slikk brødet som var det det siste tungen din fikk trøkke i deg. Ketsjup, sennep, ketsjup, sennep. Skjønner du? Litt fantasi er alt jeg ber om. Du skal få nyte din penisforherligelse, sammen med din hotdog og paraply. Bare gi meg et bybilde med litt vaginamagi.

Vel inne fra sjeldent regn stopper jeg derfor opp til et velkomment syn i den folketette entréen. Foran meg materialiserer pornofantasien min seg akk så velvillig, med fire 30+ menn fra Forsvaret som markerer sitt territorium ved en håpefull kaffeautomat. Aw yes. Veltrente armer troskyldig i kors, like brede smil som de har beinstilling og inni helvete, så kjekk han ene er. Djevelsk leken men med mandige muskler, hele ham bankende deilig der han fyller uniformen både på langs og på tvers. Og nedentil. Jeg noterer meg at det mørke, strie håret er akkurat tykt nok til å holde seg fast i når han har løftet meg hardt opp mot veggen. Han tar en bit av det grønne, harde eplet sitt. Litt av saften renner nedover leppene hans, og han slikker seg om munnen. Noe sier meg han ville likt fersken bedre.

Dette mente dommerne: Sigrid, Curt, Lisa og Hans-Olav

Brått ser han på meg. Jeg innser at jeg har stått utilgivelig lenge og mentalonanert i gangen. Wups. Puljen med tilsynelatende sveiseblinde folk som jeg kom med har allerede gått inn til konferanselokalet. På tide å gå, plystrer huet. Men jeg klarer ikke løsrive meg … Et så intenst blikk har jeg aldri sett før. Det er verken skarpt eller sint. Bare, uredd for å bli avslørt. Freidig som faen stirrer han på meg faktisk, som om han forventer, forlanger, å få se, å selv bli sett. Fascinerende – Jeg står i stormens øye. Det slår meg at på jobb er dette blikket stadig på jakt etter neste trussel, eller mulighet. Hvilken er jeg? Med vekten på hoften nikker jeg smått seremonielt men skjødesløst hans vei. Han skal få se.

Hei, velkommen, Norge, NATO, krig. Operasjon, intervju, tidligere spesialsoldater? Javel, intern spenning, humanitær intervensjon, åja. Bakfra eller forfra? Fingring eller fredsforhandling? Nei, hva sa de, men først snart kaffe, spørsmål, latter, kaos. Stormen stirrer. Vet. Alt står stille. Saften renner, og jeg suges inn i det sorte hullet av kåthet på rommet bak kaffeautomaten. Lyset er av, jeg er så på at jeg er krumbøyd, finner ikke bryteren før han kommer. Ansiktet er mørkt i motlys, og jeg kjenner et stikk av frykt. Frykt for at jeg stønner for høyt idet hans råsterke masse brutalt forbarmer seg over min kåte, lille kropp, penetrerer meg bakfra med én hånd om halsen, en langs magen ned til klitoris, fort, noen kan høre det. Han låser døren.

Brått står han foran meg i mørket. Et elektrisk støt går gjennom meg idet han legger tunge hender på hver sin side av midjen min og trekker meg nærmere til seg. Jeg kjenner kraften fra kroppen hans. Latent ligger den der; topptrent og høyspent, trenger bare et klarsignal. Gode Gud, mobiliser. Mobiliser langt inni fitten min, mann. Jeg vil ha sprengladningen din presset så hardt inn mellom vaginaveggene mine at jeg utløser den selv med en militær knipeøvelse. Kom. Jeg strekker ansiktet opp mot hans. Huden i nakken hans trekker leppene mine mot seg i mørket. På innsiden av skjorten hans leser fingrene mine sixpackens blindeskrift. Men han står fremdeles ulidelig i ro, avventer situasjonen, «samler informasjon» vel. Helvete. Ting tar tid, men herrejesus’ piskbare bibelbelte da, så lang tid han tar. Jeg kaster så vidt frustrert på hodet, men bøyer det slagent for den fantastiske brystkassen hans. Jeg vil pule ham svett til benet, men jeg tigger ikke. Er det rekognosering han vil ha, så javel. Også jeg har bevist meg tålmodig, fra sist jeg ventet på å få en tilfredsstillende begrunnelse på eksamen. Jeg tenker på min mormor, og prøver å holde igjen. Hun løser kryssord, og har fått allting til. Tar seg tid til å tenke.

Jeg husker ikke hva jeg heter. Øyelokkene segner om mens evolusjonen ubarmhjertig slår lukten av mann mot meg, og jeg makter å rive den nystrøkede uniformen hans enda noen millimetere nærmere, med en knurring som ender som et kåtsprengt klynk. – Alas, respons. Med en forskjell på liv og død presser han endelig ståpikken sin mot skrittet mitt i knusende stillhet. Primallyden som løper over leppene mine er like ustoppelig som hånden fra under skjorten og ned på kuken hans, idet han tvinger tilbake millimeterne imellom enda en gang. Mannen er hard som et tårn. Men nå er vi to om den stormende ro. Med den andre hånden slipper fingrene jerngrepet om skjorten, og glir bort til kanten ved halsen. Jeg oppdager at jeg vil kjenne pulsen hans under fingertuppene, vil merke halsen hans med deres skygge. Hans blottlagte nakkegrop, som ber om å bli bitt. Jeg tar et dyrisk grep om det mørke, strie håret hans, brått trekker han pusten dypt. Nedentil glir fingrene mine en siste gang oppover det mektige utstyret hans, og stopper ettertrykkelig og lidenskapelig ved tuppen. Jeg skal gi ham klarsignal, jeg. Så presser fingre og tenner kjøttet hans sammen. Tålmodig. Monolitten hans er min.

Jeg innser at vi enda ikke har utvekslet et ord idet han stønner «satan» for første gang på kav nordnorsk, og griper meg med alt han har opp mot veggen. Fitten min flammer opp som var det hele jævla Eyjafjallajökull opp-ned, og den mentale askeskyen tåkelegger alle tanker om taktikk. Endelig kan jeg ri stormen under meg i mørket, og kjenne kraften fra en kriger mellom beina.