Fortid: – Jeg er en moderne «KUer», men også opptatt av historien vår, sier Fanny Anne Grandal Bardoz.
Fortid: – Jeg er en moderne «KUer», men også opptatt av historien vår, sier Fanny Anne Grandal Bardoz.

Hva skjedde med debatten på DNS?

En gang satt debattene ved Det Norske Studentersamfund dagsorden, hadde Stortingspolitikere som tilskuere og ble dekket i riksavisene. Hva har skjedd med landets frieste talerstol?

– Engasjementet var så stort at debattene i studentersamfunnet kunne vare til klokken fire om morgenen.

Mette Torp Christensen drikker kaffe fra et pappkrus og forteller om masteroppgaven sin «Fra akademiske idealer til radikalisering og studentopprør» fra 2002. Den handlet om Det Norske Studentersamfund i sin aller mest turbulente periode. Tro det eller ei, men på det meste var det over tusen deltagere på generalforsamlingene på Chateau Neuf, og debattene var stappfulle.

– Helt fra starten var Studentersamfundets talerstol en offentlig talerstol. Det ble referert fra møtene i alle de viktige avisene, selv Firdaposten hadde en notis om møtene i Oslo, sier hun.

Tiden der storsalen på Chateu Neuf fyltes til randen er imidlertid forbi. Til sammenligning møtte 40 personer opp da Kulturutvalget og Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo arrangerte «Studentenes rektordebatt» før påske. Likevel var oppmøtet større enn ventet, og arrangørene måtte sette opp ekstra stoler.

Besøkstallene var aller høyest på studentersamfundet da striden sto mellom kommunistiske Rød Front og Den Konservative Studenterforening på 70-tallet. Da var det så høy aktivitet at Christensen fikk mer enn nok å sette fingrene i da hun skulle nøste opp i historien. I dag er debatten knapt til å kjenne igjen.

Chateu Neuf vant omtalt strid: Fikk tilbake Facebook-side

Strengt: – På 70-tallet var det en regel som sa at du måtte ha vært på to ordinære møter for å stemme på generalforsamlingen. Det kan ha ført til kunstig høye besøkstall, sier Mette Torp Christensen
Strengt: – På 70-tallet var det en regel som sa at du måtte ha vært på to ordinære møter for å stemme på generalforsamlingen. Det kan ha ført til kunstig høye besøkstall, sier Mette Torp Christensen

Med tøff konkurranse

Fanny Anne Grandal Bardoz står midt i Universitetets aula, omgitt av Munch-malerier. Hun leder Kulturutvalget ved Det Norske Studentersamfund, som hadde sitt aller første møte i aulaen for 70 år siden. Før henne har legender som Arnulf Øverland arrangert brennhete og toneangivende debatter i Studentersamfundets navn. På jubileumsfeiringen til høsten håper Bardoz at de kan fylle salen igjen.

– Vi har fortsatt landets frieste talerstol, men det er større konkurranse om å treffe folk i dag. I tillegg er det vanskelig å få politikere til å møte i debatt, sier hun.

Kulturutvalget jobber hardt for å fremme studentenes stemme. I tillegg til Onsdagsdebatten, Boktorsdag og Akademisk Vorspiel har de en skrivegruppe som jobber med tekster til Kulturutvalgets nettside. Arrangementene kan ikke sammenlignes med storhetstiden, men er likevel noen av de best besøkte på Chateau Neuf. I sommer skal de til Arendalsuka for å påvirke politikerne.

– Det er vanskeligere for studenter å bli hørt i samfunnet enn før. Derfor er det viktig at vi er tilstede der debatten foregår. Samtidig er det viktig for oss å være en outsiderstemme, sier hun.

Teknologisk gamechanger

– Det har alltid gått opp og ned med studentersamfunnet, sier historieprofessor John Peter Collett. Han ble aktiv i Den Konservative Studenterforening ved DNS i 1972 og var dermed en del av opposisjonen mot Rød Front. Striden preget den interne debatten, men Collett forteller at Studentersamfundet også var en arena for offentlig diskusjon, i langt større grad enn i dag.

Hvor forsvant debatten?

– På den tiden fantes det ikke så mange andre arenaer for offentlig diskusjon. Alt ble annerledes da fjernsynet kom. Posisjonen ville vært umulig å opprettholde i dag, sier han. Noen tiår senere kom den virkelige gamechangeren, internett.

– Det å tro at 50-tallet kommer tilbake er ren ønsketenkning, ler han.

Fikk du med deg? DNS flyttet NESTEN fra Chateau Neuf

Før fjernsynet: – Studentersamfunnet ble en betydningsfull arena for offentlig diskusjon på en tid da det ikke fantes så mange andre, mener John Peter Collett.
Før fjernsynet: – Studentersamfunnet ble en betydningsfull arena for offentlig diskusjon på en tid da det ikke fantes så mange andre, mener John Peter Collett.

For mye Mao

Mette Torp Christensen tror heller ikke debattene ved Det Norske Studentersamfund noen gang kommer til å samle like mange som i 50-, 60- og 70-åra.

– Konkurransen med alle de andre arenaene gjør det vanskelig å reetablere den posisjonen DNS hadde før. Den får de nok aldri tilbake, sier hun og forteller at nedgangen startet allerede på 70-tallet da fjernsyn ble allemannseie.

– Pressen endret seg veldig i løpet av 70-tallet og Det Norske Studentersamfund-møter var ikke lenger interessante i seg selv. I hvert fall ikke når tema igjen og igjen var klassekamp eller hvilken linje i Mao Tse Tungs tenkning man skulle følge.

Christensen tror Rød Front, som hadde makten i nesten ti år, utmattet studentmassen og gjorde at de mistet interessen. Kanskje kunne studentdebatten i Oslo beholdt sin posisjon litt lenger om programmet hadde lignet litt mer på dagens.

Jubileum

Til høsten skal Kulturutvalgets 70-årsdag feires. Da gjenstår det å se om det er mulig å nærme seg fortidens besøkstall.

– Det blir et nikk tilbake til Kulturutvalgets første kulturaftener, med musikk, poesi og taler fra tidligere ledere. Vi skal hylle historien vår, sier Bardoz. Og selv om promoteringen for arrangementet antagelig vil foregå på Facebook, ikke på flyers, er det en ting som er helt likt.

– Vi lager arrangementer med høy kvalitetet. Av studenter, for studenter.

VETERANENE SVARER:

Hvordan var debatten før?

Line Baugstø, forfatter (leder av Kulturutvalget 1985-1986)

– Vi hadde ikke noe voldsomt bråk. Det var en del litterære møter og vi var mest en kulturgjeng. Vi så på oss selv som litt radikale, men hadde ikke noen politisk agenda.

John Christian Elden, advokat (formand i Studentersamfundet i 1987)

– Vi hadde sexhusfest med fullt Chateau Neuf på alle plan for å teste ytringenes grenser. Det jeg husker best av den, er at jeg ikke husker selve debatten, men livlig ble det og lederartikkel i blant annet Tønsberg Blad som fant diskusjonene dekadente.

Torbjørn Røe Isaksen (Aktiv i DNS 2004-2008)

– Studentersamfundets storhetstid var nok over da jeg var aktiv. Det var mange og artige debatter, men de merket nok sterkt presset fra andre og fremvoksende arenaer. Det jeg husker best fra alle debatter var at liberalisten Bent Johan Mosfjell alltid hadde en av de første innleggene fra salen, og at han alltid startet innlegget med «jeg har eierskap til min kropp» også tok det derfra.

Karl Kristian Rådahl Kirchhoff (leder av Kulturutvalget 2009-2010)

– Vi arrangerte alt fra små sære små debatter til debatter om utenrikspolitikk med 1000 tilskuere. Mest minneverdig må det ha vært når Sidsel Vold intervjuet Mullah Krekar og folk satt i salen og ropte «Allahu Akbar». Det glemmer jeg aldri.