Bomtur: – Jeg tok bare en spontan tur innom på vei til en annen visning, men denne leiligheten er alt for liten for meg, sier Ingrid Nordjordet som så mange andre nyutdannede bruker søndager på visning.
Bomtur: – Jeg tok bare en spontan tur innom på vei til en annen visning, men denne leiligheten er alt for liten for meg, sier Ingrid Nordjordet som så mange andre nyutdannede bruker søndager på visning.

Den utopiske boligdrømmen

I fjor steg boligprisene med 24 prosent i Oslo. Kravene for lån blir stadig strengere. Er det mulig for unge studenter å etablere seg i et slikt boligmarked?

Media skriver om det stadig vekk: Boligprisene stiger og stiger, og markedet er hardere enn noensinne. Å kjøpe bolig kan derfor virke helt uoppnåelig for den gjengse student. Er Oslo i ferd med å bli som London, der kun de aller rikeste har råd til å bo i sentrum?

Dette var et av spørsmålene som ble stilt på debatten «Bolig i byen: bare for rike?» som ble arrangert på Kulturhuset av DNB og Tankesmien Agenda i forrige uke. I panelet satt en rekke politikere og eksperter, og temaet var unges muligheter til å komme seg inn på boligmarkedet.

Dystre tall

Debatten var på ingen måte betryggende for de fremmøtte. Forsker Kristin Aarland ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (NOVA) presenterte et regnestykke over de unges fremtid på boligmarkedet. Hvor mye må egentlig en ung, nyutdannet person uten oppsparte midler spare for å ha nok egenkapital til å kjøpe en leilighet sentralt i Oslo? Regnestykket tar høyde for ulik prisvekst, men selv når den er relativt moderat er resultatet ganske skremmende.

Utfordringene lister hun opp som perler på en snor. Det siste året har boligprisene i Oslo steget med over 20 prosent, og kravet til egenkapital er på rekordhøye 15 prosent. I tillegg kan man kun låne maks fem ganger egen inntekt, og da er all gjeld inkludert. Hun skisserer opp et tenkt eksempel med utgangspunkt i små leiligheter på 25-45 kvadratmeter i indre by.

– For å kjøpe en leilighet til tre millioner i dag, trenger man en egenkapital på 450 000. Hvis vi legger an et femårsperspektiv, og prisstigningen fortsetter i samme takt som det den gjorde i fjor, med over 20 prosent, vil kravet til egenkapital ha økt til over 1 million. Prisen på boligen vil ha økt fra tre millioner til nesten 7,5 millioner, sier hun.

Kombinasjonen av høy prisstigning og kravet til egenkapital gjør dermed situasjonen vanskelig, fordi prisene løper løpsk mens man sparer.

Kommentar: En usosial boligpolitikk forsterker klasseskillet blant studenter

Lån opp til øra

– Jeg har fulgt med på en del budrunder, men prisene flyr så fort opp så jeg har ikke fått kastet meg inn i det enda, sier Ingrid Nordjordet.

Hun er nyutdannet økonom, og en av mange unge som bruker søndagene på å gå rundt som sild i tønne på visninger i et av Oslos dyreste boligstrøk. Denne søndagen er det en ettroms leilighet på 20 kvadratmeter på Sagene som står for tur. Prisantydningen ligger på 2,4 millioner, eller skyhøye 120 000 kroner per kvadratmeter.

Nordjordet har spart opp en del penger med BSU, men får, i likhet med mange andre, helt avgjørende hjelp hjemmefra. Hun synes det er demotiverende at prisene har gått så mye opp de siste årene, og hun angrer på at hun ikke har kjøpt før.

– Man må jo bare godta at markedet har blitt sånn det har blitt, og heller bare kaste seg inn i det og låne opp til øra, sier hun.

Skal vi tro regnestykket til Aarland gjør hun lurt i å kaste seg inn i markedet så fort som overhode mulig. Særlig ettersom hun anser det som uaktuelt å kjøpe utenfor sentrum.

– Alle sier jo at jeg bør se litt utenfor det, men jeg har ikke så lyst til det enda.

Tøffere enn noensinne

Trond Bentestuen, konsernsjef for Personmarked Norge i DNB, kan fortelle at markedet allerede var tøft for ti og tjue år siden, noe Aarlands tall også viser.

Boligprisene har imidlertid hatt en kraftig oppgang siden da, men renten var også mye høyere, lønna lavere og bankene mer restriktive med å innvilge lån. Det gjorde det tøffere å bære gjeldsbyrden. Likevel er det flere faktorer som gjør dagens boligmarked spesielt tøft; prisutviklingen, gjeldskravene og egenkapitalkravene.

– Hvis du skal kjøpe bolig i Oslo, er det vanskelig å se at det noen gang har vært tøffere enn det er nå, sier Bentestuen.

Bentestuen håper politikerne våkner og legger større vekt på utbygging av studentboliger til leie. Han tror noe av løsningen kan være at det generelt bygges mer til utleie i Oslo. I tillegg håper han på en politisk satsning når det gjelder såkalte startlån, som kan finansiere opp til 100 prosent av kjøpesummen, for å motarbeide et boligklasseskille.

– Det handler om hvorvidt du har foreldre i ryggen eller ikke. De som står på egne ben, får det tøft. Så jeg håper at det snart vil komme et tiltak rettet mot unge, for å unngå et klasseskille i boligmarkedet. Jeg tror politikerne snart er i ferd med å våkne opp, sier han.

Til slutt oppfordrer han studenter til å kikke litt utenfor Oslos indre bykjerne. Kollektivtilbudet er godt, og sammenlikner man med andre storbyer i resten av verden, er det ikke uvanlig å ha en times reisevei til jobben.

– Det er jo kjipt, for jeg husker selv at jeg hadde lyst til å bo midt i bykjernen da jeg studerte. Og jeg fikk det til, men jeg måtte jo blå for det!