Miljø-Rasmus den grønne

I studietiden brukte han mengder av tid på å stirre på dyr i naturen. I dag stirrer han mest på papirer, for naturens beste.

– Jeg fikk ikke lov av muttern til å dra til Mardøla-aksjonen, selv om jeg hadde ekstremt lyst.

Den gang var Rasmus Hansson en 16 år gammel aksjonslysten oslogutt. Nå sitter han 47 år eldre i en kontorstol på hans knøttlille stortingskontor, langt unna miljøkamp med fastlenking og sivil ulydighet. Men at han i stedet endte opp som Miljøpartiet De Grønnes partileder og foreløpig eneste stortingsrepresentant er i grunn ikke så rart.

– Jeg var veldig aktiv i studentpolitikken. Jeg tilhørte en uorganisert gjeng med politiske fribrytere som på mange måter startet den grønne bevegelsen i Norge, sier han.

På 70-tallet ble Blindern dominert av Rød Front, en marxist-leninistisk gruppering Rasmus Hansson ikke likte særlig godt.

– Vi syntes de var udemokratiske, dogmatiske og skummelt aggressive. De hadde planer om å legge ned det norske demokratiet, noe vi syntes var en dårlig idé, sier han, før han legger ut om en hittil ukjent side ved MDG-politikeren.

Jeg lagde en del karikaturer av Stalin som vi hang opp på universitetet.

– Jeg var ganske god til å tegne, så jeg lagde en del karikaturer av Stalin som vi hang opp på universitetet. Vi skrev stygge ting om ml-erne, men de skrev stygge ting om oss også, mimrer han og humrer varmt.

I tillegg til å hamre løs på Rød Front tok han forberedende på UiO, men flyttet senere til Trondheim for å studere biologi. Mye av tiden gikk imidlertid til en noe annerledes form for studering.

– Jeg var ikke så mye i Trondheim, for jeg og en annen kar lå ofte i fire måneder i strekk på i tundraen på Svalbard for å studere isbjørn. Det var sikkert flere titalls mil til nærmeste menneske, sier Hansson og legger til at ingen veileder hadde tillatt noe sånt i dag. Det var nemlig et brudd på alt som er av sikkerhetsforskrifter. Når han ikke var ute på vidda, var han i Alta, brukte opp studielånet og ble arrestert i ulike sitt-ned-aksjoner. Likevel måtte han noen ganger bite i det sure eplet og dra sørover for å lese.

– Men det var en fabelaktig morsom tid, og det var heller ingen mangel på fester. Jeg drev en del med langrenn, og det var en ganske nær sammenheng mellom skisport og øl, forteller han.

– Var du en pikenes jens?

– Jeg skulle i alle fall ønske jeg var det i større grad. Svaret må nok bli nei, sier han i det det rykker til i smilemusklene.

Feltarbeidet på Svalbard og mastergraden i biologi ga partilederen en helhetskunnskap om naturen han mener alle stortingspolitikere også skulle hatt.

– Mange av de folka som sitter på tinget er ofte så geologisk og økologisk analfabete at jeg holder på å grine.

MDG-lederen forteller om studietiden sin på en sånn måte at en hver 70-tallsnostalgiker blir varm om hjertet. De studentpolitiske frontene var steile, ølen var billig og tweedjakkene hang over studenters skuldre. I dag er tweedjakken byttet ut med dress og tundraen byttet ut med gulvparkett, men heldigvis ble ikke alle godene igjen på 70-tallet.

– Den tida var helt fantastisk, og alt fra kona mi til hoveddelen av vennegjengen min har jeg fra studietida.