Krig?: Professor i statsvitenskap ved UiO, Janne Haaland Matlary, mener spenningen rundt Østersjøen er skyhøy. Likevel tror hun en stat til stat-konlikt, der artikkel 5 i NATO-pakten blir påberopt, er usannsynlig.
Krig?: Professor i statsvitenskap ved UiO, Janne Haaland Matlary, mener spenningen rundt Østersjøen er skyhøy. Likevel tror hun en stat til stat-konlikt, der artikkel 5 i NATO-pakten blir påberopt, er usannsynlig.

Forsvarsekspert Janne Haaland Matlary: – Balterne frykter et nytt krim

En sikkerhetspolitisk krise kan oppstå i vår egen bakgård. Statsviter Janne Haaland Matlary forteller at balterne frykter Russland og et nytt Krim.

– Det er nok flere i NATO som angrer på at de innlemmet balterne. Det hadde neppe latt seg gjøre i dag.

Spenningen rundt Østersjøen er skyhøy. Sverige gjeninnførte nylig verneplikten og Finland har fått klar beskjed av Russland om at finnenes interesser er best ivaretatt som nøytral nasjon. Også situasjonen i Baltikum tilspisser seg, med den Russiske provinsen Kaliningrad som nærmeste nabo. Kaliningrad, som er geografisk skilt fra den russiske føderasjonen, grenser til Polen i sør og Litauen i øst. Beliggenheten ved den baltiske kysten i Østersjøen gjør Kaliningrad til en av Russlands viktigste baser. Her er de omfattende militært til stede, og har jevnlig øvelser for å teste svensker, finner og de baltiske landene.

Forsvarseksperten og UiO-professoren Janne Haaland Matlary har sammen med Universitetet i Oxford og Forsvarsdepartementet påbegynt et forskningsprosjekt om den sikkerhetspolitiske situasjonen i Nord-Europa. Her skal de vurdere om europeerne har evne til å lede og avskrekke, uten hjelp fra USA.

– Det som bekymrer europeerne er den russiske offensive revisjonismen, det at de utfordrer status quo. Men NATO-land ser i ulike retninger når det gjelder sikkerhetspolitikk. Russland er først og fremst et problem for Nord-Europa, sier Matlary.

Gjennom prosjektet vil diplomatiet og forsvarsdepartementet invitere til det som kalles «Chatham house». Her kan kildene uttale seg fritt og anonymt. En viktig del av møtene vil omhandle Baltikum og Norden.

Nord-Atlanteren og Østersjøen er arenaene der norske, svenske, finske og baltiske interesser må forholde seg til russiske. Østersjøen er av særlig strategisk betydning for Sverige og Finland og de baltiske landene. Etter Russlands annektering av Krim i 2014 frykter mange Baltere at historien gjentar seg.

– Krim ble jo overtatt på en utrolig militært profesjonell måte. Men, det var å tegne kartet litt på nytt. Det er det klart at balterne bekymrer seg for at skje igjen.

Matlary forklarer at en stat til stat-konflikt, der artikkel 5 blir påberopt, likevel er usannsynlig. Russland vil være militært underlegen i møte med USA, og komme dårlig ut av en konfrontasjon. Russerne er bedre tjent ved å bruke andre kanaler for å nå sine langsiktige mål. Virkemidler som propaganda og cyberangrep brukes for å skaffe politisk innflytelse, forklarer professoren.

– Russland ønsker ikke at NATO skal definere sikkerhetspolitikken i Europa, eller at EU skal handle som en enhetlig aktør. Jeg må berømme russerne for deres strategiske evne og taktiske tilpasningsdyktighet, sier Matlary.

Forholdet mellom Baltikum og Russland strekker seg langt tilbake. I Latvia og Litauen er det store russiske minoriteter, som har rett på minoritetsvern ut ifra internasjonale normer. Disse minoritetene er resultat av Stalins tvangsforflytningspolitikk. I denne perioden ble baltere deportert til andre områder i Russland, mens russere ble tvangsbosatt i Baltikum.

– Hensikten var å svekke folkegruppers fellesskap og nasjonale identitet. Disse dype historiske motsetningene mellom baltere og russere skaper dessverre problemer den dag i dag, sier Matlary.

I tillegg, sett med russiske øyne, har NATO nesten uavbrutt siden 1990 beveget seg mot russergrensen. Etter den kalde krigen utvidet NATO først med Ungarn, Polen og de tidligere østblokklandene, for så å innlemme de baltiske statene. Russerne mener at det tydeligste eksempelet på NATOs realpolitiske ekspansjon var å innlemme både Ukraina og Georgia i 2008.

– Der forstår jeg russernes reaksjon. Dette ga helt feil signaler. NATO hadde ingen sikkerhetspolitisk gevinst av å ta inn de to landene, bare ulemper.

Likevel mener professoren det er strategisk lurt med NATOs tilstedeværelse i området, både for å registrere hva som skjer, og for å tydeliggjøre NATO-territoriet.

– NATOs utplasseringer i Baltikum er en del av en «snubletrådstrategi». I forhold til russisk tilstedeværelse i området er utplasseringen liten. Poenget med snubletråden er ikke militær overlegenhet eller avskrekking i konvensjonell forstand, men en praktisering av suverenitet som sender et meget sterkt signal om at Baltikum er NATO-land.

– Kommer Russland aldri til å snuble over tråden?

– Ingen vet jo om strategien virker, men mange er enige om at denne løsningen med snubletråd er bedre enn ingenting.