KREDIBEL: – Det som en gang var en mekanisme for å overleve, slår nå negativt tilbake på oss. For å mestre kredittsamfunnet må enkeltindivider utvikle selvkontroll, sier Asle Fagerstrøm, førsteamanuensis ved Westerdals. Selv betaler han alltid regningene sine med en gang.
KREDIBEL: – Det som en gang var en mekanisme for å overleve, slår nå negativt tilbake på oss. For å mestre kredittsamfunnet må enkeltindivider utvikle selvkontroll, sier Asle Fagerstrøm, førsteamanuensis ved Westerdals. Selv betaler han alltid regningene sine med en gang.

Hulemenn med MasterCard

Vi mennesker henger igjen i steinalderen. Forskjellen er at vi nå har kredittkort.

Det hviler et slags romantisk slør over konseptet «studietiden», som om iskalde leiligheter og nudler til middag skal gjøre deg til en bedre person. Mange av dagens studenter føler likevel økonomien kommer til kort, og tyr til kredittkort som supplement til stipendet.

I februar ble det kjent at 49 000 unge har betalingsanmerkninger. Dette er en økning på nesten fem prosent fra 2015, ifølge Lindorff. Samtidig øker gjelden for dem mellom 20 og 25 år med ni prosent.

Dette vet Asle Fagerstrøm, førsteamanuensis ved Westerdals Oslo ACT, alt om.

– Hvis man ser på en tv-serie som Friends, ser man aldri at de jobber. Men de har jo fortsatt dyre ting og fine leiligheter. Serier som dette kan gi unge mennesker et urealistisk forhold til forbruk, sier han.

Folke (20) ble lei av storbyens mas: Rømte til ødemarken for å studere

Fagerstrøm jobber ved Westerdals' avdeling for teknologi, der han forsker på kredittkortbruk blant unge. I en undersøkelse gir han forsøksstudentene følgende hypotetiske spørsmål:

– Vil du ha 1000 kroner om en uke? Eller vil du ha 1000 kroner om ett år? Så spør jeg hvor langt du kan gå ned på beløpet du får nå, før du heller vil ha pengene om ett år, forteller han.

Uttrykket «det er dyrt å være fattig» vil få økt betydning om vi ikke gjør noe nå.

Det viser seg at studentene er villige til å gå langt ned på de umiddelbare utbetalingene før de foretrekker det langsiktige alternativet. Mange vil heller ha 500 kroner nå enn tusen kroner om ett år. Samme logikk bruker hjernen ved kjøp på kreditt.

– Verdien av pengene synker med tiden. Prokrastinering på skole eller jobb er akkurat det samme. Skyver du det frem i tid, synker det i verdi – både gevinsten og kostnaden, sier Fagerstrøm.

Dette gjelder imidlertid ikke bare studenter. Faktisk er dette et ur-instinkt som ligger i både mennesker og dyr, mener forskeren.

– Historisk sett har det vært lurt å konsumere et bytte med en gang. Vandrer du for å finne et større bytte, tar det tid og energi, og kanskje er det andre byttet borte når du kommer tilbake. Sånn sett er det fornuftig å konsumere det som er tilgjengelig umiddelbart. Men nå handler det ikke lenger om å overleve. I den vestlige verden har vi en overflod av mat. Om vi konsumerer all mat som er tilgjengelig med en gang, er det jo ikke sunt, sier Fagerstrøm.

Thomas Thwaites: Dro til seters for å bli geit

– Utnytter kredittselskapene ur-instinktene i oss?

– Ja, det vil jeg si. De vet at vi lar oss friste til umiddelbar nytelse.

Fagerstrøm har selv kredittkort, men er påpasselig med å kun bruke det til netthandel og i utlandet, da det er en god forsikring om man skulle bli svindlet. Det er ikke kreditt i seg selv som er problemet, men tilgjengeligheten, mener han.

– Kredittkort er ikke noe man ber om i dag, det er noe du blir dytta på. Bankene har tidvis vært veldig pågående, for eksempel ved studiestart. I fadderuka har finansselskapene ofte tilbudt kundemedlemskap sammen med kredittkort, sier Fagerstrøm.

De aller fleste takler det godt, men en liten gruppe, som i økende grad inkluderer unge, mangler de nødvendige redskapene for å handle fornuftig. Det kan ha farlige konsekvenser på lang sikt.

– Den gruppen som ikke takler kredittbruk godt, er risikokunder for bankene. Disse kundene får dårligere vilkår. Uttrykket «det er dyrt å være fattig» vil få økt betydning om vi ikke gjør noe nå. Vi får et samfunn der de som har god selvkontroll, betaler mye lavere pris. Klasseskillet kan øke og det kan bli farlig for samfunnet, sier Fagerstrøm.

Hvordan stopper man denne utviklingen? Forskeren er usikker på om et økt studiestipend vil hjelpe eller bare stimulere til høyere forbruk. Han tror heller på strengere reguleringer for å hjelpe oss gjennom den moderne verden av valgmuligheter.

– På 70-tallet fjernet man muligheten for å reklamere for tobakk, man innførte aldersgrenser og restriksjoner på røyking på offentlige plasser. Nå er også varene skjult bak kassen. Alle disse tingene legger til rette for gode valg og fungerer veldig godt. Kunne vi gjort det samme når det gjelder kreditt? spør Fagerstrøm.

Enn så lenge må man ta kontroll selv.

– Hva gjør man når man havner på kredittkjøret?

– Misbruker du kreditten, er det bare en løsning: Klipp kortet!