Egen studieretning: – Spørsmålet om TF skal tilby et eget studieprogram i islamsk teologi, vil kunne melde seg, sier Oddbjørn Leirvik, studiedekan på Det teologiske fakultet.
Egen studieretning: – Spørsmålet om TF skal tilby et eget studieprogram i islamsk teologi, vil kunne melde seg, sier Oddbjørn Leirvik, studiedekan på Det teologiske fakultet.

Det teologiske fakultet satser stadig mer på islam

Studiedekan ønsker at tilbudet skal reflektere mangfoldet i samfunnet.

Siden opprettelsen i 1812, har studieprogrammene ved Det teologiske fakultet (TF) vært dominert av presteutdanning og tilnærmet kristendomsmonopol. Denne dominansen undergår nå en stor forandring.

De siste årene har interreligiøse spørsmål og islam blitt viktige satsingsområder, bekrefter studiedekan Oddbjørn Leivik.

– Bak disse endringene ligger et ønske om at våre studietilbud skal reflektere mangfoldet i det pluralistiske samfunnet, sier studiedekanen.

– I dag er det vanskelig å studere både kristendom og andre religioner uten å se religionene i forhold til hverandre.

Europeisk trend

Satsingen på islam startet ved årtusenskiftet og er stadig økende. Nye master- og bachelorprogram i «Religion og samfunn» har blitt opprettet, med vekt på religionenes forhold til hverandre i vår egen tid. I fjor ble førsteamanuensis Safet Bektovic ansatt, i den første stillingen i teologisk orienterte islamstudier i fakultetets historie.

Fakultetet følger en bred europeisk trend i å kaste fra seg det tradisjonelle fokuset på kristendom, til fordel for å bli sentre for interreligiøs teologi, forteller studiedekanen.

– Særlig på bachelorgraden «Religion og samfunn» har det vært behov for et fag som tar for seg flere hellige tekster enn Bibelen, forteller Leirvik om faget «Bibelen – tekster og lesninger», som nå har endret navn til det religionsnøytrale «Hellige tekster».

Faget har lenge vært en grunnpilar i teologiutdannelsen, og er felles for alle programmene ved fakultetet. De vurderer også om de skal opprette islamstudier som egen retning.

En eventuell studieretning i islamsk teologi og filosofi vil rette seg mot alle interesserte – muslimer og andre. Leirvik understreker at de ikke snakker primært om en imamutdanning. Likevel har fakultetet siden 2007 tilbudt videreutdanning for religiøse ledere, som imamer og prester, med utenlandsk bakgrunn.

Blinderns første

Fjorårsansettelsen Bektovic forsker på islamsk teologi og filosofi, i tillegg til interreligiøse studier og kristen-muslimsk dialog. Han forteller at mye har endret seg på fakultetet siden han startet som gjestelærer der i 2011.

– Vi får nå flere studenter med muslimsk bakgrunn, og det er mer spennende

når studenter fra flere kulturer er i samme klasserom. Jeg opplever en økende interesse

for interreligiøse spørsmål, både fra kristne og muslimer, sier han.

Bektovic mener den sammensatte studentgruppen avspeiler samfunnet. Han forteller om økt interesse for islam blant prestestudentene, og at det er en av grunnene til at de satser på det. Men interessen går også andre veien:

– Nå ønsker også muslimer å studere, ikke bare islam, men religion, eller islam i forhold til andre religioner, sier han.

Jeg opplever en økende interesse for interreligiøse spørsmål, både fra kristne og muslimer.»

Safet Bektovic, førsteamanuensis ved Det teologiske fakultet

Menighetsfakultetet

Også på Det teologiske menighetsfakultetet (MF) er islam et satsingsområde, forteller rektor Vidar L. Haanes. Han understreker imidlertid at de har et noe annet fokus enn TF.

– Vi har ikke satset på islamsk teologi. MF har valgt å utvikle islamkunnskap innenfor våre religionsvitenskapelige programmer, og har i flere år hatt godt faglig samarbeid både med religionsvitenskap på Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen, samt PRIO og andre forskningsmiljøer.

Det er ikke aktuelt å starte en egen imamutdanning.

– Vi tilbyr islamkunnskap som en del av våre religionsfaglige og religionshistoriske mastere, samt lektorprogrammet, som retter seg mot skolen og ikke moskeene.

Ingen presteskole

Maryam Trine Skogen (45) er muslimsk student på TF. Hun er tidligere kristen, men konverterte til islam i 2006. Som behandler i rosenmetoden, en terapiform som tar utgangspunkt i at det er en sammenheng mellom muskelspenninger og fortrengte traumer, har hun også kontakt med det nyreligiøse miljøet. Nyreligiøsitet er også et tema de gir innføring i på Det teologiske fakultet.

– Før jeg nærmest ved en tilfeldighet begynte her, trodde jeg TF var en slags presteskole, men det er mye mer. «Religion og samfunn» er perfekt for meg siden jeg allerede driver med religion og er opptatt av religion i samfunnet. Det kunne ikke vært mer skreddersydd for mine interesser, sier hun.

Det nylig endrede faget «Hellige tekster» er på Skogens timeplan dette semesteret.

– Jeg har studert Koranen og vært religiøs i mange år, så innsideperspektivet er ikke så nytt, men utsideperspektivet er veldig nyttig. Man får en kontekstuell forståelse og lærer hvordan de hellige tekstene har påvirket samfunnet, sier hun.