Exphilstudenten:- Det nærmeste jeg kommer studier er at jeg meldte meg opp til Exphil for å kunne søke studielån, sier Thomas Dybdahl
Exphilstudenten:- Det nærmeste jeg kommer studier er at jeg meldte meg opp til Exphil for å kunne søke studielån, sier Thomas Dybdahl

Thomas Dybdahl om studietiden: – Jeg var skeptisk til pensum og til foreleserne

Thomas Dybdahl meldte seg opp til Exphil, men stakk etter et par uker. Musikken fikk førsteprioritet.

– Jeg var på familiemiddag i går, og min mor viste meg dette, sier Thomas Dybdahl og fisker frem mobilen fra jakkelomma. På skjermen synes sandnesgutten som fireåring, med gitaren godt plassert i armkroken. Kanskje var karrieren allerede staket ut fra barnsalder. Først måtte han bare gjennom skolen.

– Jeg hatet tanken på å gå mer på vanlig skole. Jeg klarte å bullshitte meg gjennom musikklinja, og det friket meg ut at jeg snart kunne avsløres. Det er vel alles frykt i livet. Det er i hvert fall min frykt, sier han og klør seg i skjegget.

Allerede som 19-åring hadde Dybdahl gitt ut en EP, og debutplata kom i en alder av 21. Likevel tok han en kort visitt innom den daværende Høgskolen i Stavanger.

– Det nærmeste jeg kommer studier er at jeg meldte meg opp til Exphil for å kunne søke studielån. Da kjøpte jeg min første mikrofon og en PC for å ta opp musikk, sier han, og innrømmer at han kun møtte opp på et par seminarer. Studiene fullførte han aldri.

– Jeg var skeptisk til pensum og til foreleserne, sier han og hevder å ha lest store deler av pensum i ettertid.

Hvordan så fremtiden ut for deg som student… Eh, som en med studielån?

– Å utsette karrieren for å ta en utdannelse, akkurat da det begynte å skje ting, virket fjernt og rart og uproduktivt. Det var jo musikken som var min studietid, det var det jeg skulle drive med, forteller den plateaktuelle musikeren.

Jarle Bernhofts studietid: Forelska seg ut av Blindern

Det hender likevel at han undrer over hva han gikk glipp av.

– I den alderen når de fleste begynner å studere, er alle inntrykk så sterke. Jeg opplevde jo det, men i en helt annen fora, og ikke blant en haug med likesinnede, sier han.

I dag hadde han kanskje gått for evolusjonsbiologi. Mistanken om at han ikke hadde vært så flink, gjør imidlertid at det blir med tankeeksperimentet.

Det er like før vi døper om spalten til «Min fremtidige studietid» før spellemannsprisvinneren utbryter:

– Jeg har spilt for masse studenter da, sier han begeistret og minnes tiden han begynte å spille for jevnaldrende.

– Studentersamfundet i Trondheim er jo sagnomsust! Er du heldig, kan du bli med på nachspiel i hyblene. Det var kjempekult å ha konserter der, husker han.

På Kvarteret i Bergen har han spilt sikkert hundre ganger, men Oslo var det ikke samme greie.

– Her var det Rockefeller eller John Dee som gjaldt.

Høyaktuell med tv-serien «Valkyrien»: Slik var studietiden til Pål Sverre Hagen

– Altså, faen, vi har vært på de rareste turnéene, sier han og lister opp en rekke adjektiver som beskriver stemningen da han reiste med alt utstyret på tog gjennom Europa: «Elektrisk, på kanten og amper».

– Derfor må du begynne med musikk som ung – for det der gidder du ikke senere.

Hva gjør du i Oslo nå før utgivelsen?

– Nei, jeg snakker med dere om studietiden jeg aldri hadde, svarer han henslengt.

– Redaktøren kommer til å tenke: «Men fuck! Helvette!».

Dybdahl står foran kameralinsen og angrer plutselig på at han ikke sa noe mer rock’n roll.

– Jeg burde sagt at jeg har lært alt jeg trenger å vite på veien av Jack Daniel.

Åsne Seierstads studietid: Alene i Oslo – hjemme i verden