Fellesnevner: Bråk på lesesalen er noe de leste studenter en eller annen gang har vært mektig irritert over. Line Aalerud er en av dem.
Fellesnevner: Bråk på lesesalen er noe de leste studenter en eller annen gang har vært mektig irritert over. Line Aalerud er en av dem.

Universitas tester: Hvilken lesesal støyer mest?

Universitas har testet støynivået på Oslos lesesaler. Bråket ødelegger studenters læringsutbytte.

Trenger ørepropper: Når støyen på lesesalen nesten er som i et lyskryss
Trenger ørepropper: Når støyen på lesesalen nesten er som i et lyskryss

Livet på lesesalen er bygget på en felles forståelse. Du kødder ikke med sidemannen, og sidemannen kødder ikke med deg. Men ikke alle holder sin del av avtalen. Du skal ikke lete lenge etter medstu- denter som benytter leseplassen til å hviske til venner, høre på musikk og smatte og slafse i seg lunsjen sin.

Det er ikke en innbilning. En uhøytidelig støytest Universitas har foretatt seg på flere populære leseplasser i Oslo viser at støynivået ligger godt over det som er anbefalt.

– Støy har negativ innflytelse på mental og kognitiv prestasjonsevne, slår støyforsker Truls Gjestland fast.

Han er seniorforskeren hos SINTEF og understreker viktigheten av lavt støynivå når man må konsentrere seg.

– På steder som krever høy konsentrasjon anbefaler Arbeidstilsynet et nivå på 45 dBa i timen. Jeg er ganske sikker på at lydnivået var høyere på de aller fleste stedene dere har målt.

Les også: Vår tidløse overlevelsesguide til lesesalen

Trenger ørepropper

Line Aalerud er en av dem som reagerer på bråket blant sine medstudenter. De siste ukene har hun blitt mer og mer plaget av høylytt prat og telefonsamtaler på leseområdene på Georg Sverdrups hus på Blindern.

– Jeg bruker ørepropper, men det holder ikke alltid det heller, sier Aalerud og legger til at det egentlig ikke burde være nødvendig på et bibliotek.

Aalerud ser seg som oftest nødt til å lese på biblioteket i Georg Sverdrups hus, eller på andre tilgjengelige lesesaler, ettersom hennes fakultet, Institutt for musikkvitenskap, ikke har egne lesesaler for bachelorstudenter. Når det bråker som mest føler Aalerud at hun ikke engang er på et bibliotek.

På de verste dagene er det som å være i en dagligvarebutikk.

Line Aalerud, musikkstudent

– På de verste dagene er det som å være i en dagligvarebutikk. Det er ikke tull, så ille er det, sier hun.

Må lese hjemme

Ifølge Aalerud gjør støyen at flere studenter drar hjem til trange kollektiver eller hybler for å lese. Selv bor hun alene, men plassmangel trekker henne til lesesalen.

Anna Hoel, som også studerer musikkvitenskap, leser for det meste hjemme, ettersom også hun blir plaget av bråk.

– Man blir gående på jakt etter en god plass hvor man kan lese. Det føles håpløst at det er så mye bråk, sier Hoel og etterlyser bedre folkeskikk blant studenter.

– Det virker ikke som om folk følger reglene. Folk smådiskuterer, bråker når de spiser eller hører på altfor høy musikk. Da er det ikke noe poeng i å sitte der lenger, mener Hoel.

Både Hoel og Aalerud er kjent med flere som plages av situasjonen, og ifølge førstnevnte har mange studenter begynt å ta med seg ørepropper fordi de plages av støy.

Universitas sjekker støyen

Den jevne student kjenner seg nok igjen i støyproblemet, men hvor høylydt kan det være før sidemannens småhvisking oppleves som roping? Vi lånte en desibelmåler av Norsk forening mot støy og vandret mellom bibliotekene på Oslos studiesteder og noterte støyutslag.

Målingen

Det høyeste støynivået fant vi på biblioteket på Georg Sverdrups hus på Blindern der målingen ble påvirket av bygningsarbeid. Lyden på de andre leseplassene kom fra samtaler mellom studenter og andre lyder som er typisk for et bibliotek.

Målingsmetoden er ikke den mest presise, men som Norsk forening mot støy sier på sine nettsider er det «omstendelig, langvarig og kostbart å måle ekvivalentstøy, dersom man må skaffe seg konsulenthjelp med avansert måleutstyr».

I arbeidsforhold hvor det kreves stor konsentrasjon er det strenge grenser for tillatt lydnivå, forteller Arbeidstilsynet. Den høyeste tillatte grensen da er 55 dBa i gjennomsnitt i over en time. Samtlige biblioteker var over det nivået da vi målte.

Ifølge Norsk forening mot støy vil et fortau i en sterkt trafikkert gate ha et gjennomsnittlig støynivå på like under 80 desibel. Til sammenligning var nivået på biblioteket i Georg Sverdrups hus 73.3.

Leserbrev fra tidligere professor: Forholdene på bibliotekene har blitt verre

Ikke en lesesal

Biblioteksleder Halvor Kongshavn mener likevel at høyt lydnivå ikke er et utbredt problem på Georg Sverdrups hus.

– Det er rimeligvis mest lyd i første etasje. Dessuten foregår det bygningsarbeid der, sier Kongshavn.

Han understreker også at dette er et bibliotek og ikke en lesesal. Der mener han at det er mer liv og røre enn man kan forvente på en lesesal.

– Ut fra de rapportene jeg har fått og undersøkelsene vi har gjort, hvor vi blant annet har intervjuet brukere av biblioteket, er de fleste fornøyd med arbeidsplassene på Georg Sverdrups Hus. Med fire-fem tusen passeringer inn døren hver dag, er det ikke rart at alle ikke vil være fornøyde, avslutter han.