Universitas utforsker: Hvordan overleve en uke på gratis mat i Oslo

Universitas har testet en diett som verken er slankende eller energigivende, men som kanskje kan gi noen gode tips til hvordan studielånet kan rekke litt lengre. Jeg satte meg selv på saken. Premisset er at ingen mat skal kjøpes på én uke, og all føde skal være gratis.

Morgenstund = mat i munn

Sultne morgenfugler burde ikke ha vansker med å skaffe seg en gratis frokost, da Oslo er fullt av frokostseminarer. Utdanningsinstitusjonene i Oslo arrangerer visst frokostseminarer ukentlig, spesielt utsatt er onsdager og torsdager. Det passer derimot dårlig for studenter som liker å sove lenge. Jeg forsover meg både onsdag og torsdag. Konklusjonen blir at B-mennesker like gjerne bør droppe frokosten og heller dra seg innom en eller annen studentforening for en gratis kaffe før forelesning.

Tidligere i høst fant Universitas de billigste grønnsakshandlerne på Grønland.

Din venn, internettet

Et kjapt google-søk kan bære frukter. Etter en rask selekteringsrunde kommer jeg frem til et offentlig arrangement på Facebook: Et matbyttemarked på Grønland. Den gjengse nordmann setter seg kanskje utenfor sin egne komfortsone når det skal lages mat med fremmede, men for undertegnede er slike sammenkomster midt i blinken. En sulten journalist trapper derfor opp i et ukjent lokale på Grønland en tirsdags ettermiddag. Bak en grønn dør blir jeg møtt av en mann i alpelue og med et stort fargerikt skjerf. Innenfor døren står et halvtomt bord. Her skal de medbrakte matrestene stilles frem.

– Det pleier å komme flere innom, forsikrer han meg der vi står.

En kjele med linsegryte settes på komfyren før vi fortsetter ventingen. Ti minutter senere går døren opp og inn kommer det en dame nærmest dansende. Denne kvelden blir vi kun tre.

Organiser deg

I flere studentorganisasjoner finnes det frynsegoder, blant annet pizzakvelder. Samfunnet Bislett, hvor jeg jobber, er et sosialt sted hvor vaktene er korte og maten gratis. Alle frivillige på Samfunnet får nemlig dekket et måltid til 70 kroner på jobb. Lukten av øl ligger i luften. En kebab blir resultatet for strevet.

Borte bra, hjemme mett

Jeg mener det er lov å invitere seg selv på middag hos familie og venner. Etter en desperat Facebook-status viser det seg at folk er hyggeligere enn man skulle tro. Det tar ikke lang tid før jeg blir invitert til middag nesten hver dag hele uken. Høydepunktet er en utflukt til Asker hvor kjøttkaker i brun saus står på menyen. I et gammelt hus nyter jeg ekte husmannskost, og i stuen står piano, fiolin, notestativ og gitar. Som betaling for kvelden tar jeg fatt på pianoet, mens min venninnes kjæreste håndterer gitaren, og sannelig kommer ikke far i huset hjem og finner frem kontrabassen.

Vaffelbonaza

Fredag blir frokosten servert på realfagsbiblioteket. Arrangementet bærer navnet Vafler og Vitenskap. Her server de selvfølgelig vafler, kaffe og vitenskap, men i en skjønn harmoni. Stedet er fullsatt lenge før sendetid og vaffelkøen strekker seg nesten ut på gaten. Jeg er dessverre utmattet og sovner nesten midt mellom en bit vaffel og et, visstnok, imponerende eksperiment. Det kjennes på kroppen når «fem om dagen» er redusert til «du er heldig om du får i deg vitaminer i det hele tatt».

Skitt fiske

Når helgen kommer slår jeg på stortromma. Jeg låner meg fiskestang og går innom en sportsbutikk i sentrum for å høre om jeg kan få en snelle. Der møter jeg en ekte fiskeentusiast som rister på hodet når han ser at jeg har fluefiskestang.

Entusiasten blir dagens helt når han tar meg med på skattejakt i butikkens kjeller og fisker frem en helt brukbar fiskestang som jeg får låne. Nede på kaia, omgitt av Stena Line og måker, kaster jeg ut snøret i det iskalde vannet. Det viser seg at aktiviteten er til liten nytte. Fisken biter ikke på agnet, og jeg får heller prøve lykken senere, gjerne før isfiske blir det beste alternativet.

Tilbake på tronen

For å konkludere litt må jeg si at en av utfordringene med å leve på gratis mat er å ikke kunne bestemme hvor og når neste måltid blir. Frustrasjonen over å føle seg som et forhistorisk menneske, hvor maten bestemmer over deg og ikke du over den, er knusende. Tips på tampen er å utnytte andres matsvinn ved å sette i gang restefest eller dra på dumpsterdiving. For det er ikke til å skyve under teppet at nordmenn er nesten like gode til å kaste mat som de er til å stå på ski.