Bordtenniskameratene: Klubben uten aldersgrense

Det er tirsdag ettermiddag og den 79 år gamle pensjonerte professoren i astrofysikk, Rolf Stabell, gjør seg klar til å spille bordtennis i dypet av kjemibygningens kjeller på Blindern. Ingen vet helt når klubben ble opprettet. Stabell har vært medlem av bordtennisklubben i 40 år, og forteller at den «alltid» har vært en del av hans tid på universitetet.

På tross av at Stabell gikk av med pensjon for omkring elleve år siden, er bordtennisklubben fortsatt en fast del av livet hans. Han ser sporten som en god måte å holde seg i form på og være sosial.

– Det er ikke så mye balltriksing blant oss. Det handler først og fremst om å slå gode slag, sier Stabell, før han legger til at det var en som begynte å spille i klubben for noen år siden, som nå er blant Oslos beste spillere. Stabell smiler, og tilbyr både Universitas’ fotograf og journalist å prøvespille litt.

150 km i timen

Ikke lenge etter at Universitas har ankommet rom VK 32, kommer to andre rutinerte spillere. Det er Arnulf Soleng, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, og Hans Henrik Olsen, seniorkonsulent ved HumSam-biblioteket. Begge har vært aktive i klubben siden 90-tallet.

De tre kampfellene forteller at selv om bordtennis virker som en uskyldig sport, kan det gå hardt for seg.

– Når man spiller double, altså når det er to på hvert lag, hender det at spillerne slår hverandre med rekkerten, sier Stabell.

Også seniorforsker Soleng har fått kjenne på sportens voldsomhet, og legger til at ballen kan fyke i hele 150 kilometer i timen.

– Det er ikke noe særlig om den treffer deg hardt i ansiktet. Da får du røde merker som nesten kan se ut som kyssemerker. Tenk deg å måtte dra hjem etterpå og forsøke å forklare sin kone at man bare har spilt bordtennis, sier Soleng og ler.

Humor er en viktig del av treningstimene, og Soleng bidrar aktivt til den gode stemningen. I dag er det særlig meningsforskjellen mellom en «flåttforsker» og en «flott forsker» som får herrene til å trekke på smilebåndet.

Damelaget forsvant

I sin storhetstid hadde bordtennisklubben også et damelag. Det er dessverre lagt ned, forteller Stabell.

Seniorkonsulent Olsen nikker og legger til at kvinnelaget spilte i 1. divisjon for kvinner, mens det beste herrelaget pendlet mellom 1. og 2. divisjon.

– Så relativt sett gjorde kvinnelaget det best.

Det hender det kommer noen kvinnelige spillere innom klubben, men ingen av dem er her fast.

Entusiastisk legger Olsen til at en av kvinnene som har stukket rekkerten innom klubben hadde bakgrunn fra den svenske bordtenniseliten. Men dette var før han begynte å spille på 90-tallet, og han vet ikke hva hun het.

Begynte i kjellerstuen

Tennisguttenes helt er den legendariske spilleren Tom Johansen som vant åtte Norgesmesterskap mellom 1980 og 1994.

– Han er kanskje den beste norske bordtennisspilleren gjennom tidene. Han begynte å spille aktivt da han var 15-16 år, men vanligvis bør man begynne når man er mellom fem og seks år for å bli god, sier Olsen, som selv begynte å spille bordtennis i kjellerstuen, da han var 12 – 13 år gammel.

I dag føler han seg privilegert som fortsatt kan spille når han vil – i kjemikjelleren.