Forlaget Flint vil utfordre «treige» norske forlag

– Norske forlag er for dårlige på populærvitenskap, det skal vi gjøre noe med, forteller stipendiat ved Institutt for biovitenskap, Tore Oldeide Elgvin.

Sammen med postdoktor ved institutt for biovitenskap, Kjetil Lysne Voje, er han aktuell med den første bokutgivelsen til det nystiftede forlaget Flint. Målet er å bringe naturvitenskapen ut til massene.

Treige forlag

Med sin naturvitenskapelige bakgrunn falt det naturlig for dem å velge titler fra deres eget fagfelt, men de stenger ikke døra for andre fag. Selv barnebøker kan bli et prosjekt i framtiden. Men først og fremst vil de sørge for at aktuelle populærvitenskapelig bøker skal oversettes raskere til norsk.

– De virkelig gode utenlandske titlene bruker overraskende mange år på å bli oversatt til norsk. Ofte skaper gode populærvitenskapelige bøker interessante debatter. Men når det tar 10 år å få boka ut på norsk, så er den debatten død for lengst, sier Voje oppgitt.

Som et skrekkeksempel trekker han fram kultklassikeren Det egoistiske genet, av biologen og ateisthelten Richard Dawkins. Det tok 25 år før den forelå i norsk oversettelse.

– Det er fint at de kommer på norsk, men noen ganger hadde det vært gøy at også mer aktuelle titler ble oversatt, sier Voje.

Han håper at den første boken forlaget nå gir ut kan bidra til å snu dette.

Langrennsgenet

Idrettsgenet av David Eptsein diskuterer sammenhengen mellom arv og miljø blant toppidrettsutøvere, og skapte stor debatt da den kom ut i USA. Elgvin tror at nettopp «født sånn eller blitt sånn»-temaet gjør at boka vil nå bredt ut.

– Ta eksemplet med Hjernevask-debatten. Det skapte et enormt engasjement, både i akademia og blant folk flest. Idrettsgenet handler jo om hva vitenskapen sier om toppidrettsutøvere, men den sier også veldig mye om mennesket, sier Elgvin.

Voje skyter inn at boka heller ikke er noen tørr lærebok i genetikk.

– Boka tar blant annet opp dette med tidlig spesialisering. I Norge diskuteres det en del om hvor tidlig i livet en langrennsutøver skal starte. Her har boka oppdatert forskning, forteller han, uten å røpe akkurat i hvilken alder foreldre bør jage barna ut i skiløypene.

Forlags-dagbøkene

Til daglig jobber radarparet ved Universitetet i Oslo. Passende nok var det også her de møttes som bachelorstudenter. Selv om det hadde vært artig å skrive at forlags-ideen ble klekket ut i en kollokvie en sen natt på Blindern, ble ideen unnfanget et sted langs en støvete landvei i Latin-Amerika. Elgvin og Voje var på vitenskapelig roadtrip for å gjenskape Charles Darwins legendariske ekspedisjon til kontinentet 150 år tidligere.

– Når du sitter i en liten bil og farter i Sør-Amerika så dukker det opp en del spenstige idéer og dette var en av de idéene som materialiserte seg, sier Voje.

Formidlingsgleden er tydelig når de drar Universitas utsendte med på guidet tur blant instituttets samling av døde dyr. For Elgvin er det imidlertid også en trist påminnelse om at instituttet ikke har et eksemplar av yndlingsdyret hans, Okapi.

Kriminelt bra

Foreløpig er begge i 100 prosent-stillinger ved UiO og de har ingen planer om å trappe ned for å satse tyngre på forlaget.

– Vi gjør ikke dette for å bli rike. Vi gjør det mest fordi vi synes det er gøy og for å bringe kunnskap og diskusjon ut til folket, understreker Voje.

– Så populærvitenskap er ikke den nye krimmen?

– Nei, men jeg tror gode populærvitenskapelige titler har potensiell til å selge like godt som de beste krimbøker. Populærvitenskap kan være ekstremt fengende og gode bøker viser det.

magnusek@universitas.no