Sikh: Sukhpreet Singh liker å relektere over det han lærer om kristendom på MF, og sammenligner det ofte med sikhisme. – Jeg prøver å forstå hvordan kristne reagerer på forskjellige situasjoner, sier Singh
Sikh: Sukhpreet Singh liker å relektere over det han lærer om kristendom på MF, og sammenligner det ofte med sikhisme. – Jeg prøver å forstå hvordan kristne reagerer på forskjellige situasjoner, sier Singh

Guddommelig mangfold

Selv om Sukhpreet Singh og Sahal Hashi er sikh og muslim studerer de kristendom ved Det teologiske Menighetsfakultetet.

– Jeg visste ikke at MF var en kristen skole før første skoledag, da det ble det holdt en quiz om bibelen, forteller Sukhpreet Singh.

Singh er sikh og tar bachelor i religion, kultur og samfunn ved Det teologiske Menighetsfakultetet (MF). Graden består blant annet av 80 studiepoeng i faget Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE).

Selv om MF ikke var førstevalget til Singh, har studiet fanget interessen hans.

– Jeg har fått et dypere og mer detaljert innblikk i kristendommen, og lært mer om for eksempel Jesus’ oppstandelse. Før hadde jeg bare hørt mine muslimske venners syn på Jesus, men fra et kristent ståsted er det jo annerledes, forteller han.

Ingen bekjennelsesplikt

Singh er ikke alene. Blant de drøyt 1200 personene som studerer ved lærestedet er mange religioner representert.

– Hovedandelen av studentene er kristne, men det er mange som tilhører andre religioner eller som ikke er religiøse i det hele tatt. Det er også studenter som tilhører andre kirkesamfunn, sier rektor Vidar L. Haanes.

Han forteller at MF er en vitenskapelig høyskole som ifølge vedtektene har et kristent, luthersk verdigrunnlag.

– Det kristne verdigrunnlaget er viktig for oss, ettersom vi utdanner prester og diakoner og andre kirkelige yrker. Men det er full akademisk frihet for de ansatte, og vi har høy forskningsaktivitet sier Haanes. Selv om det er krav til religionstilhørelse for kirkelige jobber, er det ikke et krav for studentene ved MF å tilhøre en kristen tro.

Kristelig hovedfokus

Sahal Hashi er muslim og vil bli lærer. Han begynte på MF fordi det var den eneste utdanningsinstitusjonen i Oslo som tilbød en fagkombinasjon av religion og samfunnsfag, i tillegg til et godt studentmiljø.

Stortrives: Dersom andre utdanningsinstitusjoner i Oslo hadde tilbudt samme fagkombinasjon hadde muslimske Sahal Hashi fortsatt valgt MF.
Stortrives: Dersom andre utdanningsinstitusjoner i Oslo hadde tilbudt samme fagkombinasjon hadde muslimske Sahal Hashi fortsatt valgt MF.

– KRLE var favorittfaget mitt på skolen og jeg har vært interessert i temaet i alle år, forteller Hashi. Han går andre året på lektorprogrammet med fordypning i samfunnsfag og KRLE. Selv om samfunnsfag blir vektlagt, er det hovedfokus på religionsundervisning i studieløpet.

Som Singh liker Hashi å sammenligne kristendommen både med sin egen og andre religioner.

Jeg tror en del misforstår islam, og tenker at vi ikke tror på Jesus, eller kanskje til og med hater ham.

Sahal Hashi, student og muslim

– Som muslim tror vi også på at noe i Bibelen er sant. Derfor synes jeg det er kult å høre om de samme historiene fra kristendommens ståsted. Vi tror på samtlige profeter som kristne tror på, inkludert Jesus, sier Hashi.

Han forteller at troen hans ikke har blitt påvirket av å studere kristendom. Men han innrømmer at han liker religionen.

– Jeg tror en del misforstår islam og tenker at vi ikke tror på Jesus, eller kanskje til og med hater ham. Det er feil. Jesus i islam er en av de største av Guds utvalgte sendebud, men han er uten de guddommelige egenskapene som kristne gir ham.

Rundt middagsbordet

Sukhpreet Singhs studievalg har blitt møtt med nysgjerrighet fra familien og andre sikher. Rundt middagsbordet er ofte sammenligning mellom kristendom og sikhisme et tema som blir diskutert. Singh gir et eksempel:

– I sikhismen har vi ti lærere eller veiledere som forteller hvordan man skal komme i kontakt med Gud og sånn. De var i menneskelig form, men hadde en guddommelig kraft. Slik sett kan de sammenlignes med Jesus.

Trosstyrkende

Elisabeth Helgøy er kristen, men hennes syn på kristendommen har derimot endret seg etter at hun begynte på MF.

– Jeg har fått mer kunnskap om bibeltekstenes innhold, men det har også vært utfordrende. Bibelen har plutselig blitt en del av pensum, og dermed litt tørr og kjedelig når jeg leser den fra et akademisk ståsted, sier Helgøy.

På hjemmebane: Elisabeth Helgøy er kristen og tar bachelor i religion, kultur og samfunn ved MF. Å studere religion ved en skole som ikke er nøytral eller kristen er en ny tanke for Helgøy, men hun tror det kunne vært spennende.
På hjemmebane: Elisabeth Helgøy er kristen og tar bachelor i religion, kultur og samfunn ved MF. Å studere religion ved en skole som ikke er nøytral eller kristen er en ny tanke for Helgøy, men hun tror det kunne vært spennende.

Hun har likevel funnet studiene trosstyrkende.

– Det har blitt et skille mellom min personlige tro og det jeg studerer. Det er forvirrende til tider med så mange meninger og trosretninger innenfor kristendommen. Men det gjør at man må ta et oppgjør med egen tro. Jeg vet hvor jeg selv står, og på den måten har jeg blitt styrket i min kristne tro.

Rikt mangfold

Helgøy mener mangfoldet av religioner på MF skaper et bedre læringsmiljø.

– I kollokviegrupper og i seminarer snakker vi om vår egen tro, noe jeg synes er veldig fint. Selv om vi har lært om andre religioner på skolen, er det noe helt spesielt å omgås troende fra ulike trosretninger, enn bare å lese om det. Det gir et rikere bilde, sier hun.