Team: Ekteparet Kristine Walhovd (39) og Anders Fjell (42) er kollegaer både på jobb og hjemmebane.
Team: Ekteparet Kristine Walhovd (39) og Anders Fjell (42) er kollegaer både på jobb og hjemmebane.

– En kur mot Alzheimers er umulig

På Psykologisk Institutt i Oslo prøver to av verdens fremste hjerneforskere å knekke hjernens gåter.

Hjernen regnes som det 21. århundrets største naturvitenskapelige mysterium. I øverste etasje på Psykologisk Institutt i Oslo finner vi to verdensledende hjerneforskere, ekteparet Kristine Walhovd (39) og Anders Fjell (42). Sammen leder de det nyopprettede forskningssenteret LCBC (Lifespan Changes in Brain and Cognition) som i 2015 ble kåret til et av fem verdensledende forskningsmiljøer ved UiO. I august fikk de innvilget en søknad på mange millioner euro fra EU.

– Ja, hele ti millioner euro! Det er helt fantastisk, utbryter Walhovd. Fjell er ikke noe mindre fornøyd.

– Det er så kult! Særlig fordi vi har jobbet med dette veldig lenge. Bare søknaden tok minst ett år.

Pengene går til et femårig prosjekt som LCBC leder med 14 samarbeidspartnere fra åtte europeiske land. Oxford, Cambridge og Max Planck-instituttet i Berlin er noen av de prestisjetunge universitetene bak prosjektet.

– Bare de beste, sier Fjell med et smil.

Praten mellom de to flyter raskt, og det er tydelig at begge er svært engasjert i det de holder på med. Forskerparet møttes på profesjonsstudiet i psykologi i 1998. Eller var det 97?

– Nei, 1998, sier Walhovd.

– 97, sier Fjell.

Walhovd ser forvirret ut.

– Joda. Høsten 1997.

– Jo, det stemmer. Vi ble kjent i laboratoriet for hjerneforskning under studiet.

Men det gikk lang tid fra de møttes på labben til de fant ut at de ville forske på menneskehjernen. Hovedfokuset til forskerparet er nå å forstå hvordan hjernen endrer seg gjennom livsløpet.

– Vi ønsker å både beskrive, forklare, predikere og avhjelpe endringer og prosesser i hjernen gjennom livet. Vi tenker at veldig mange av forskjellene vi ser mellom helse og sykdom ligger langs en og samme helsedimensjon. Det går ikke et tydelig skille mellom dem som får Alzheimers og de som holder seg friske – Det er mange, mange uutforskede gråsoner her. Vi håper å finne ut hvordan folk kan dytte seg selv i riktig retning, forklarer Walhovd.

Man kan ikke fikse en hjerne med for mye slitasje, slik man ser ved Alzheimers

Selv om LCBC driver med grunnforskning, er målet at forskningen skal bidra til et friskere samfunn. Senteret forsker ikke spesifikt på Alzheimers, men ser på hvordan hjernen utvikler seg helt fra fosterlivet til sen pensjonistalder. I søknaden regnet Fjell ut hvor mange flere friske leveår de håper å skape i Europa årlig om de oppdager mekanismene som kan bedre aldringsprosessen.

– Vi regnet ut at hvis vi klarer å utsette oppstart av Alzheimers med fem år, vil dette gi oss omtrent 2,4 millioner flere friske leveår hvert år bare i Europa. Den vanligste formen for demens, Alzheimers sykdom, får nesten ingen når de er 60 år gamle. Men hver andre person får Alzheimers når de passerer 100. Det betyr at hvis du kan flytte den svært raske stigningskurven bare litte granne i tid, slik at man utsetter når den starter, får du en enorm økning i antall ekstra friske leveår, forklarer Fjell.

Ett av de vanligste spørsmålene de får er hva man kan gjøre for å holde hjernen sin frisk.

– Noen av de viktigste betingelsene for hjernehelse i aldring er fysisk aktivitet, hjertehelse, vitaminstatus og fettsyremønster. Omega-3 ser ut til å ha en positiv effekt, og det samme gjelder kognitiv trening. Alt dette er jo ting man i prinsippet kan gjøre noe med, forteller Fjell. Walhovd nikker, og forteller at en del av forskningsprosjektet dreier seg om hva som kan gjøres for å individualisere eget helseopplegg. Hun ser imidlertid ikke for seg at man noen gang vil klare å kurere Alzheimers.

– Man kan ikke fikse en hjerne med for mye slitasje, slik man ser ved Alzheimers, forteller hun. Fjell påpeker at det likevel er håp.

– Det er ikke mange som tror vi vil finne en kur for Alzheimers, men forebygging er mulig. Det kan godt være at Alzheimers ikke finnes om 50 år. Da er det mest sannsynlig ikke fordi vi har kurert det, men fordi vi klarer å hindre det i å oppstå. Vår forskning kan være med på å bidra til det. Ikke ved å fjerne sykdommen helt, men ved å pushe grensene for når det begynner.