Forskerhettegenseren på: Sandås har vært bevisst på å ikke ta noen stilling i boka.

Når kart blir til kunst

Han er kunstner, ikke vitenskapsmann. Likevel har Lars Sandås brukt forskningsmetoder for å kartlegge Oslos rusmiljø. Resultatet ble Narkoatlas – Oslo.

Publisert Sist oppdatert
narkoatlas, rus, oslo, bok
narkoatlas, rus, oslo, bok
narkoatlas, rus, oslo, bok

Det vrimler av folk i gatene mens vi rusler mot Slottsparken. Inn i mellom trafikk, turister og vårglade mennesker forteller Lars Sandås ivrig om sin nye bok.

– Narkoatlas – Oslo er et kunstprosjekt, men det er også både ruspolitisk historie og lokalhistorie, sier han.

I tre år har han jobbet med å lage boken. Et historisk atlas som med både kart, illustrasjoner og tekst viser hvordan Oslos åpne rusmiljø har utviklet og forflyttet seg, fra 60-tallet og fram til i dag.

Les også: Norske studenter doper seg på ritalin for å takle eksamenspresset

Amatørforskning

Ved å intervjue politiet, forskere og mennesker i rusmiljøet har Sandås samlet inn data til boken. I tillegg har han gått igjennom og analysert et stort antall avisartikler. Han har med andre ord arbeidet med prosjektet omtrent som en forsker. Sandås er utdannet billedkunstner fra Kunsthøgskolen i Oslo, og har i tillegg et år med pedagogikk. Han ser først og fremst på boka som et kunstprosjekt.

– Folk må ikke tro at dette er en doktorgrad liksom, for det er det ikke. Det er et kunstprosjekt. Men det er jo veldig mye innsamlet data som ligger til grunn for alt sammen, sier han og smiler.

Han har hele tiden vært bevisst på å ikke ta noen egen stilling i boka. Målet er å observere og vise den utviklingen som Oslos åpne rusmiljø har hatt med forflytninger og politiaksjoner.

Sandås er enig i at han på sett og vis har laget kunst ut av forskning.

– Altså det ligger veldig nært opp til det, det gjør det. Akkurat det formatet her er jo noe nytt, og det syns jeg er en styrke, sier han.

Oslo har hatt en større åpen russcene enn de fleste andre byer i Europa

Lars Sandås, kunstner

Fra Slottsparken til Brugata

Sandås tråkker opp stien til en utkikkspost med benker i utkanten av Slottsparken.

– Dette er Nisseberget som var det første åpne rusmiljøet i Oslo. Det begynte her så smått i 1966 med at folk satte seg ned og tok en joint, forteller han og nikker mot de grønne benkene.

Myndighetene har prøvd å få bukt med de åpne rusccenene ved hjelp av blant annet politiaksjoner. Men istedenfor å forsvinne, har rusmiljøene dukket opp på nye steder. Fra Slottsparken på 60-tallet, videre ned igjennom sentrum, og til Brugata i dag.

– Etter klager fra blant annet næringsliv har politiet gått inn og bøtelagt, arrestert og bortvist narkomane fra steder de har oppholdt seg, sier han.

Les mer: Historier om cannabis holder liv i rusmiljøet

Bidrag i rusdebatten

– Oslo har jo hatt en større åpen russcene enn de fleste andre byer i Europa. Og vi er kjent for en grusom overdosestatistikk, forteller han, og legger til at han syns det er merkelig at Norge har håndtert den åpne russcenen på nokså lik måte i nå 50 år.

Boka er illustrert med tresnitt av forfatteren selv, og kommer ut i løpet av høsten 2016.

– Jeg håper at boka kan brukes for de som er interessert i ruspolitikk, at de kan få noe ut av den, sier han.

Oslo: Det røde feltet markerer den tunge åpne russcenen i sentrum. Mens det gule markerer miljøetet langs Akerselva. Illustrajon: Lars Sandås
Powered by Labrador CMS