Leverte sitt livs eksamen fire uker etter fødselen
Filmskaper Margreth Olin skulle bli historieforteller, koste hva det koste ville.
Det er hele 26 år siden Margreth Olin tok med seg hesten fra hjemkommunen Stranda på Sunnmøre, til regntunge Bergen by for å studere grunnfag i medier og kommunikasjon som 20-åring. Hun hadde filmteori på pensum og fascinasjonen for filmens formidlingsevne vokste.
– Å skrive er noe man videreutvikler og kan lære seg selv. Mens det å lære seg et håndverk som film var mye mer forlokkende, sier regissøren. Og håndverket har hun brukt godt. Etter hun debuterte med dokumentarfilmene «Dei mjuke hendene» og «Onkel Reidar» i 1997-98, har Olin regissert en rekke prisbelønte filmer.
Etter et år i Bergen med hest og ny kjæreste søkte hun seg inn på journalistutdanningen i Volda, og etter kun få uker hoppet hun over fra spesialiseringen for avis til TV-journalistikk.
– Jeg har et visuelt minne og en visuell forståelse, og det å begynne å fortelle med bilder var en grensesprengende opplevelse. Jeg tenkte: Shit! Her er språket mitt, forteller en engasjert Olin.
På det andre året i Volda tok livet også en helt ny vending da Olin ble gravid som 21-åring. Ettersom hun alltid hadde tenkt at studenttilværelsen skulle vare lenge, var det ikke snakk om å slutte på det påbegynte studiet bare fordi hun fikk barn.
Fire uker etter fødselen hadde jeg muntlig eksamen
Margreth Olin, dokumentarist
– Ja, ehm... Ingen av oss hadde sett det komme, det bare ble sånn. Det var faktisk helt suverent. Det er ingenting i livet som har vært så grensesprengende og opplysende som å få barn. Den kunnskapen og innsikten du får kan ikke sammenlignes med noe annet.
Under graviditeten gikk hun opp til sin mannlige foreleser og opplyste om at hun måtte utsette eksamen fordi hun skulle føde rett før jul.
– Fire uker etter fødselen hadde jeg muntlig eksamen, mens en kompis trillet Maria frem og tilbake ute på gangen. Jeg leverte min beste eksamen noensinne, forteller Olin med en liten latter.
Den lille familien flyttet til Oslo, og Olin tok exphil på Blindern på kveldstid, mens hun passet datteren på dagtid. Hun hadde allerede bestemt seg for at hun ikke ville bli nyhetsjournalist og dro året etter tilbake til Volda for å ta et påbyggingsår i dokumentarfilm. Etter det flyttet hun tilbake til Oslo for å sette i gang med hovedfag i medier og kommunikasjon. Da fikk hun plutselig produksjonsstøtte til to filmprosjekter.
– Da tenkte jeg vel at jeg hadde nok studielån, og hoppet av hele greia, sier hun.
