Steinørkenen: Områdene mellom fakultetene brukes utelukkende til gjennomgang. Dermed står de tomme mesteparten av året.
Steinørkenen: Områdene mellom fakultetene brukes utelukkende til gjennomgang. Dermed står de tomme mesteparten av året.
Transportåre: Dagens arkitekter mener Blindern viser en klar retning i norsk arkitekturhistorie og gir skryt til den helhetlige arkitekturen i tegl og tre. Men blant 1960-tallets funksjonalistiske fakulteter står uteområdene tomme store deler av døgnet.
Transportåre: Dagens arkitekter mener Blindern viser en klar retning i norsk arkitekturhistorie og gir skryt til den helhetlige arkitekturen i tegl og tre. Men blant 1960-tallets funksjonalistiske fakulteter står uteområdene tomme store deler av døgnet.

Steinørkenen

Blinderns første arkitekter ønsket å skape en åpen og tilgjengelig campus, med varme materialer og moderne arkitektur. Arkitekter og studenter er derimot uenige om hvor godt Blindern fungerer i dag.

I dag står Blindern som noe unikt blant norske universiteter med sine høye kontorbygg og grønne parker omgitt av et landskap i stein og betong. Fortidens arkitekter ønsket å fylle campus med folkeliv og aktivitet.

– Blindern er kjent for å føles fremmed, sier arkitekturpsykolog Oddvar Skjæveland.

Han er skeptisk til om arkitekturen på Blindern fungerer godt nok i studiehverdagen. Han forklarer at størrelsen på blokkene på Blindern fort kan føles dominerende.

– Massive blokker spredt over et stort område uten lokale og sosiale møteplasser kan virke overveldende og hemme trivsel og psykisk helse, spesielt for nye studenter, mener Skjæveland som har spesialisert seg innen miljøpsykologi.

Samtidig peker han på flere mulige problemer inne i Blinderns mange fakulteter. Bygd med mørke materialer og med lite naturlig lys mener Skjæveland at byggene fort kan virke utrivelige.

– Varierte arbeidsrom er viktig. Det er gjort undersøkelser på bruk av grupperom, og det viser at enkle grep som å opphøye visse områder eller skape åpne og lyse arbeidsplasser, fører til økt bruk.

Psykologen mener også det må være mulig med god kommunikasjon mellom foreleser og studenter, samt at studentene skal kunne ha god kommunikasjon med hverandre.

– Blinderns auditorier er eksempler på arbeidsrom lite egnet dagens studenter. Her sitter studentene som om de var på kino, og foreleser må fokusere mer på å trekke studentene ut av denne «kinomodusen» enn på pensum.

Porten til Blindern: Ettermiddagssolen lyser igjennom inngangspartiet til Fysikkbygningen. Fortidens arkitekter ønsket at Blinderns første bygg skulle stå som en hovedinngang til Blindern. Etter hvert håpet de også at universitetet skulle ekspandere sørover til Majorstua og Frogner. Men med ankomsten av t-bane og trikk ble knutepunktene flyttet til andre deler av Blindern, og Fysikkbygningen står igjen som det sørligste punktet på campus.
Porten til Blindern: Ettermiddagssolen lyser igjennom inngangspartiet til Fysikkbygningen. Fortidens arkitekter ønsket at Blinderns første bygg skulle stå som en hovedinngang til Blindern. Etter hvert håpet de også at universitetet skulle ekspandere sørover til Majorstua og Frogner. Men med ankomsten av t-bane og trikk ble knutepunktene flyttet til andre deler av Blindern, og Fysikkbygningen står igjen som det sørligste punktet på campus.

Rasjonelle ideer og demokratiske prinsipper

Da de første byggene ble reist på nedre Blindern på begynnelsen av 1930-tallet, fikk arkitektene sterk kritikk for å ha bygget «fabrikklignende konstruksjoner».

Kunst på campus: HF-fakultetet sett gjennom en av Blinderns mange skulpturer. – Offentlige skulpturer er kanskje ikke hva man trenger på et universitet sier arkitekturprofessor Erik Langdalen som heller ville sett utekafeer og gode benker pryde Blinderns møteplasser.
Kunst på campus: HF-fakultetet sett gjennom en av Blinderns mange skulpturer. – Offentlige skulpturer er kanskje ikke hva man trenger på et universitet sier arkitekturprofessor Erik Langdalen som heller ville sett utekafeer og gode benker pryde Blinderns møteplasser.

Det var det arkitektene ønsket. Inspirert av amerikanske universiteter skulle den nye arkitekturen fremme et ideal. Rasjonelle ideer og demokratiske prinsipper. Greske søyler og overdådig dekor, slik som på Det juridiske fakultetet på Karl Johan, skulle bort. Utdannelse skulle være tilgjengelig for alle. Mellom fakultetene ble det laget en samlende akse som skulle strekke seg fra nord til sør. Her ble det lagt opp møteplasser for studentene i form av grøntområder og åpne plasser.

Hvor er alle studentene?

Erik Langdalen, arkitekturprofessor

Savner studentstemmen

– Hvor er alle studentene? Spør Erik Langdalen, professor i arkitektur ved Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo.

Det er tirsdag ettermiddag og klokken nærmer seg fire. Langdalen står på plassen utenfor Helga Engs hus. Den er tom og han venter. Få minutter etter slår klokken hel og byggene rundt han tømmes for studenter. I løpet av et øyeblikk er han omgitt av mennesker, men knapt femten minutter senere er plassen tom igjen. Langdalen påpeker at verken denne plassen eller Blindernparken har noe som legger til rette for sosial aktivitet.

– Det må tilrettelegges for studentenes behov. Her trenger man skjermede sitteplasser og utekafeer, sier han.

Langdalen mener arkitekturen på Blindern viser at arkitektene fikk holde på som de ville og han savner studentstemmen blant steinblokkene. Men Blindern campus er på ingen måte autoritær og det er positivt.

– Aksen leder ikke opp til en statue av en rektor, sier han.

Glad i etter hvert

Studentene Universitas har snakket med mener Blinderns arkitektur kan føles utdatert og som et sted man er lite velkommen første gang man besøker det, men at man blir glad i campuset etter hvert. Andre setter pris på Blinderns historiske arkitektur. En av dem er masterstudent Brage Pedersen:

– Blindern har en nøktern og avslappet stil som jeg liker, sier han. Men jeg følte det annerledes første gang jeg kom hit.

Murslott: Ettermiddagssolen lyser på en av Blinderns mange murbygninger.
Murslott: Ettermiddagssolen lyser på en av Blinderns mange murbygninger.

Vil modernisere

Universitetsadministrasjonen bekrefter at en av dagens utfordringer for Blindern er at campus er dominerende. Arkitekt Leif Jarle Haugen fra Eindomsavdelingen ved Universitetet i Oslo sier at universitetet arbeider for å lette Blinderns arkitektoniske uttrykk, både inne og ute.

– De nederste etasjene i bygningene på Øvre Blindern er i senere tid åpnet opp med nye fellesarealer og kaffebarer, sier han. Og fortsetter: – I Georg Sverdrups hus vil første etasje i løpet av høsten bli bygget om og fremstå i ny drakt, med færre bøker, lavere bokhyller, varierte arbeidsplasser og åpent mot Blindernparken.

Nymotens signalbygg får slakt

Det var viktig for Blinderns tidlige arkitekter at campus fremstod samlet. Alle fakultetene ble derfor bygget i de samme materialene, tre, tegl og betong. Det har blitt mindre viktig i nyere tid. Både Georg Sverdrups hus og Informatikk-bygget ved Forskningsparken står i klar kontrast til resten av Blindern. Studenter Universitas har snakket med mener Georg Sverdrup ligger som et godt, samlende sentrum på campus.

– Storflott! Sier en gruppe fysikkstudenter som går forbi.

Arkitektene er helt uenige.

– Universitetsbiblioteket er ikke et spesielt vellykket bygg, sier professor Langdalen og rister på hodet. Han synes det var arrogant av arkitektene å ikke forholde seg til den eldre arkitekturen som ligger rundt.

– Bygget ligger som et fremmedelement her, samtidig som det bryter aksen mellom øvre Blindern og Fysikkbygningen, mener han.

Langdalen får støtte fra arkitekturprofessor Einar Dahle, som mener biblioteket er et feilvalg.

– Biblioteket er på mange måter flott, men fremstår mye mer autoritært enn resten av Blindern. Det bryter også den arkitektoniske helheten i tegl og glass, sier Dahle.

Psykolog Skjæveland mener dette illustrerer skillet mellom hva studenter og arkitekter mener når det kommer til arkitekturen på Blindern.

– Arkitektur har to aspekter, sier han, og fortsetter:

– Et symbolsk aspekt, som går ut på hvordan arkitektur oppfattes, og et funksjonelt aspekt, som går ut på den spesifikke bruken den type arkitektur tilrettelegger for.

Ifølge Skjæveland er det gjort en rekke studier på forskjellene mellom arkitekter og den vanlige mann i gata.

– Dessverre ser man ofte at arkitekter ser mest på det funksjonelle, mens mannen i gata legger vekt på det symbolske, hvilket liv og aktiviteter som finnes der, sier han.

Han forklarer at i Blinderns tilfelle førte dette til veldig stor skala på bygningene og med få tilbud til studentene i uteområdene.

Studenter må ta eierskap

Klokken nærmer seg fem på Frederikke-plassen. Studentene flokker igjen ut fra byggene rundt arkitekturprofessor Langdalen. De strømmer over plassen og forsvinner bak fakultetsbyggene. Professoren har likevel flere positive ting å si om Blindern.

– Blindern har et helhetlig universitetsområde som er viktig med tanke på etableringen av et godt studentmiljø.

Langdalen utdyper at et universitet med en klar arkitektonisk identitet kan legge til rette for at studentene tar i bruk campus som de selv ønsker.

Hvis studentene ønsker å fornye sitt eierskap til campus, så er det uteområder som Frederikke-plassen og Blindernparken hvor dette er mulig, mener han.