Lang kjøretur: Ettersom møbellageret på Frysja ble nedlagt, er UiOs eneste mulighet til å lagre ubrukte møbler i et fjernlager på Hønefoss. Sosialantropolog Thomas Hylland Eriksens skarpe blikk følger årvåkent med fra en gammel plakat.
Lang kjøretur: Ettersom møbellageret på Frysja ble nedlagt, er UiOs eneste mulighet til å lagre ubrukte møbler i et fjernlager på Hønefoss. Sosialantropolog Thomas Hylland Eriksens skarpe blikk følger årvåkent med fra en gammel plakat.

Svinn eller forsvinn

UiO kaster 160 tonn møbler hvert år. Universitetets uttalt grønne profil har ikke ført til noen alternativ løsning.

I dagens Universitas reagerer Alf Jensen og Rune Hjalmar Espeland, begge ved Sosialantropologisk institutt, på at store mengder møbler kastes ved UiO hvert eneste år. De etterspør et skikkelig system som tilrettelegger for gjenbruk av møbler. De påpeker at store deler av kontorene ved Sosialantropologisk institutt er utstyrt med brukte møbler

– Jeg tror at UiO-folk aksepterer at møbler brukes om igjen. Da kan det i stedet brukes mer midler på forskning og undervisning, sier konsulent ved Sosialantropologisk institutt, Alf Jensen.

Les også: Spøker for UiOs miljøsatsing

Møbelavfall

Ifølge UiOs egne nettsider kastes det så mye som 160 tonn møbler usortert i fjor. Miljørådgiver i Eiendomsavdelingen (EA), Jorulf Brøvig Silde, sier at disse tallene ble offentliggjort i forbindelse med det mye omtalte kildesorteringsprosjektet for å synliggjøre omfanget av UiOs avfall. Det finnes foreløpig ikke noen nye tall som kan si noe om det vil bli kastet like mye i år.

– Jeg har ikke sett på om tallene har blitt lavere, men jeg håper vi klarer å komme frem til nye tall gjennom en HMS-rapport som vil publiseres nærmere sommeren, sier han.

Brøvig Silde sier at dette er noe UiO vil jobbe med fremover.

– Vi vil aldri klare å slutte helt å kaste møbler, men vi vil unngå å kaste det som er av bruksverdi. UiO har et stort potensiale for gjenbruk og for annen type gjenvinning. Det er både behov for å gjøre mer, samt gjøre det enklere å bruke ting om igjen, sier han.

Lager: Inntil nylig lå det et sentrallager på Frysja der blant annet instituttene kunne hente møbler de trengte.
Lager: Inntil nylig lå det et sentrallager på Frysja der blant annet instituttene kunne hente møbler de trengte.

Ingen møbelstrategi

Det er eiendomsavdelingen ved UiO som håndterer alt av avfall, inkludert hva som skjer med møbler som ikke brukes. De har imidlertid ikke noe system på hva som kastes og hva som brukes om igjen.

– Eiendomsavdelingen fører ikke en egen statistikk for avhenting av møbler, fordi alle møbler som avhentes, kildesorteres som materialer. Avfall fra møbler er en del av den totale avfallsstatistikken, sier underdirektør for Eiendomsavdelingens Drift- og vedlikeholdsavdeling, Åke Appelqvist.

Har UiO en strategi for gjenbruk av møbler?

– I tråd med UiOs miljømål ønsker vi å utvikle gjenbruk av møbler. Det er et mål for UiO å redusere den totale avfallsmengden med fem prosent fram mot 2020. Økt gjenbruk av møbler er et av de aktuelle tiltakene for å nå dette målet. Nå må det grunnleggende på plass, og vi vil etter hvert videreutvikle enda bedre løsninger for blant annet gjenbruk av møbler, sier han.

Ottersen fornøyd med miljøresultat: Etterlengtet miljørapport ser dagens lys

Nedlagt lager

Inntil nylig lå det et sentrallager på Frysja der blant annet instituttene kunne hente møbler de trengte. Det er et slikt system Jensen og Espeland savner. Eiendomsavdelingen sier imidlertid at denne ordningen ble lite brukt.

– Lageret på Frysja ble i stor grad et oppsamlingssted for kasserte møbler og det var svært begrenset med forespørsler om gjenbruk av disse møblene. Da leieavtalen utløp, ble det besluttet å si den opp, sier Appelqvist.

Hva som har skjedd med møblene som tidligere ble lagret på Frysja kan ikke UiO svare på. En container på Blindern er i skrivende stund full av ergonomiske kontorstoler fra produsenten Dokka. De er etter alt å dømme fullt brukbare, og Alf Jensen anslår at de koster mellom 5000 og 6000 kroner. «Rådyre», kaller ham dem.

– Det er respektløst å kaste ting uten å se om andre kan bruke det. Det er sikkert mange studenter som trenger møbler.

Astrid Bjerke, prosjektleder i Framtiden i våre hender.

Foreslår bruktbutikk

Listeleder i Grønn liste, Jonas Nilsen, kaller situasjonen hårreisende og mener at det kastes alt for mye.

– Dette er en av årsakene til at vi har foreslått at det skal opprettes en egen bruktbutikk på Blindern der brukte ting kan selges videre. Det som kastes er ofte dyre, brukbare møbler, sier han.

Etter initiativ fra Grønn liste har Studentparlamentet tidligere tatt dette opp med UiOs ledelse.

– Som vanlig var ledelsen positive og sa at det er noe de skulle se nærmere på, men så skjer det som vanlig ingenting. Det føyer seg inn i en lang rekke av lignende saker og viser bare at den grønne profilen er mest snakk og lite handling, sier studentpolitikeren.

– Hårreisende: Listeleder i Grønn liste, Jonas Nilsen, kaller situasjonen hårreisende og mener at det kastes alt for mye.
– Hårreisende: Listeleder i Grønn liste, Jonas Nilsen, kaller situasjonen hårreisende og mener at det kastes alt for mye.

Ledelsesspørsmål

Prosjektleder i Framtiden i våre hender, Astrid Bjerke, mener det finnes mange løsninger for møbelhåndtering.

– Det er respektløst å kaste ting uten å se om andre kan bruke det. Det er sikkert mange studenter som trenger møbler. Ting kan repareres, trekkes om, det kan lages loppemarked eller systemer der folk kan kjøpe og hente, sier Bjerke.

Hun sier gjenbruk bør være en del av UiOs miljøsatsing.

– Dette er et ledelsesspørsmål. Man kan ikke være et universitet som snakker om fremtid og verdier uten å ha en ordentlig plan på slike ting. Et universitet for meg er et sted som forbereder oss på fremtiden. Man kan ikke ha et universitet som ikke ser verdien av ressursene. Det er umusikalsk, sier hun.

UiBs løsning

I motsetning til UiO gir Eiendomsavdelingen ved Universitetet i Bergen (UiB) sine brukte, men fullt anvendelige, møbler videre til et gjenbruksfirma.

– Vi har inngått en avtale med gjenbruksfirmaet ABC gjenbruk. De kommer inn i bildet når vi har store mengder av møbler vi ikke kan lagre og beholde. De tar så med seg møblene, renser dem og selger dem videre, sier prosjektleder ved eiendomsavdelingen ved UiB, Amela Defterdarevic.

Samarbeidet ble etablert som følge av et ønske om å kaste mindre.

– Vi ønsket ikke å kaste så mye møbler og etablerte derfor samarbeidet med gjenbruksfirmaet, sier Defterdarevic.

Bedre ordning

Brøvig Silde sier at de ønsker å få i stand en bedre ordning, også ved UiO.

– Vi har for eksempel vurdert finn.no sin bedriftsløsning for gjenbruk. Denne ordningen ble det slutt på. Vi har derfor ikke kommet så mye lenger, men det betyr ikke at vi har stoppet opp.

Forskere skeptiske til UiOs miljøprioriteringer: Ubrukelig gjenvinning?