«Kardemommeby-sosialisten»

– Jeg blir veldig opptatt av ting. Litt for mye av og til.

Blant persiske tepper og gjenstander fra hennes mange reiser i verden, sitter journalist og forfatter Sidsel Wold på et knøttlite, men stemningsfullt kontor på NRK, stedet hun har arbeidet i 25 år. Tidlig visste hun at det var journalist hun skulle bli, men først pakket hun sekken og dro til Israel for å bo på kibbutz – et geografisk avgrenset område basert på likhet og solidaritet.

Den gang var Sidsel 19 år, og oppholdet skulle vare i nesten tre år før hun begynte studiene. Erfaringene fra kibbutzen preget hennes veivalg senere i livet. Tilbake i Norge skulle hun imidlertid merke hvor betent midtøsten-konflikten var, spesielt på Blindern.

– I 1982, rett etter Libanonkrigen og sabra matilla massakrene, fortalte jeg at jeg hadde bodd tre år i kibbutz i Israel. Da ble det helt stille rundt bordet. De var alle opptatt av palestinernes skjebne, og deres standpunkter var annerledes enn mine på den tiden, minnes hun.

Det var først etter at hun hadde deltatt i en demonstrasjon i Oslo for at studierenta ikke skulle settes opp at hun kom i prat med en palestiner. Da fikk hun høre hans historie og om hva som foregikk på den andre siden.

– Det hadde jeg nok godt av, sier hun og senker hendene i fanget.

Årene da hun studerte statsvitenskap var preget av år med spiseforstyrrelser. Ofte gikk hun hjem i frykt for å kaste opp på fellesdoene. Hun husker at det var vanskelig å henge med i denne perioden, likevel fullførte hun alle eksamenene og synes emnene var spennende.

På de politiske møtene på Chateau Neuf under AKP-ml-tiden, kan hun huske voldsomme debatter og en nærmest hatsk stemning på huset. Hun var ikke særlig opptatt av den ml-sosialismen som hun mener var sterkt preget av kommunisme.

– Jeg var mer fascinert av den sosialismen jeg opplevde i kibbutzen der alle skulle være snille med hverandre og dele alt. Jeg var nok mer en «kardemommeby-sosialist», sier hun og smiler.

Sidsel elsket å studere på Blindern og slukte historieforelesningene. Noe hun mener hun har fått stort utbytte av i jobben som utenriks-korrespondent. Den russiske revolusjonen var hennes yndlingstema og gjorde at hun senere bestemte seg for å studere russisk.

En sommer da hun dro til Moskva på studietur sammen med russiskstudentene, stakk hun av sammen med en medstudent for å besøke jødiske opposisjonelle under Sovjets styre. Da fikk de trøbbel med KGB i ettertid.

– De andre studentene synes at det var litt sært at vi drev med sånne ting når vi var på studietur, men jeg likte jo alltid å oppsøke spenning, forteller hun og ler en litt rampete latter.

Ved siden av studiene var midtøsten-korrespondenten engasjert i en rekke pro-israelske verv som blant andre «Jødene for sovjet» og «Women Zionist Organization». Lite visste hun at hun, fra å sitte i hovedstyret til Med Israel For Fred (MIFF) senere skulle havne på deres svarteliste. Hun ler litt av den ironiske situasjonen.

I 2003 vendte Sidsel tilbake til lesesalen for å studere et halvt semester i midtøstenhistorie. Hun ønsket jobben som midtøsten-korrespondent i NRK, og fant ut at hun måtte skaffe seg enda mer kunnskap om området. I 2007 fikk hun drømmejobben.

– Jeg hadde utdannelse så jeg trengte ikke ta eksamen, men jeg husker at jeg satt på kontoret mitt og skrev noen voldsomme besvarelser, minnes hun med iver.