Jegharopplevd ett og annet
Mange studenter begynner studielivet med mye fest og moro, for så å roe seg ned. For Hilde Sofie Pettersen var det stikk motsatt.
– Jeg savner nesten den luksusen ved å sitte time ut og time inn, fordype seg i noe bare fordi det var interessant. Likevel, studentlivet mitt bar ikke preg av faglige høytsvevende diskusjoner, det var viktigere å ha det gøy, forteller Hilde Sofie Pettersen.
Hun befinner seg nå i høytsvevende lokaler, øverst i Storgatas høyeste bygg. Endelig kan Pettersen fronte med sin første ni til fire-jobb, her i Norsk Folkehjelp.
– Som en periodevis skippertaksstudent så kunne jeg sikkert brukt mer tid på lesesalen. Det endte ofte med at jeg ble boende på lesesalen i eksamensperioden. Jeg tok en tur inn på pauserommet av og til for å sove litt, deretter var det tilbake igjen, sier Pettersen.
Hun har vært ansatt i TV2, vært redaktør for det feministiske tidsskriftet Fett, samt arbeidet som programleder og journalist i utallige studentmedier. Nå er hun nominert til Plan Norges Jentepris 2015 for å ha satt i gang twitterkampanjen #jegharopplevd, emneknaggen som oppfordrer kvinner til å dele sine historier om seksuell trakassering.
– Det var i alle fall fint lite seksuell trakassering på universitetet, men jeg studerte i åtte år, og opplevde vel ett og annet på fritida som kunne passa under #jegharopplevd, uten at jeg vil gå i detalj, sier hun i all fortrolighet.
Det var ikke før Pettersen ble med i Fett at hun virkelig ble bevisst på at hun var feminist.
– Jeg har ikke vokst opp i et demonstrasjonstog, men jeg famlet meg fram på egenhånd, forteller hun.
Mange ser tilbake på studietiden med et lykkelig sukk, men Pettersen innrømmer med glede at hun har det minst like fint i fast jobb. Hun erkjenner likevel at det var vanskelig å vinke farvel til åtte års utdanning. Da det eneste som gjenstod var ett enkelt tastetrykk, klarte hun det ikke.
– Det var da masteren var ferdigstilt. Alt var klart og det eneste som stod igjen var å trykke på send-knappen.
En epoke som hadde vart i åtte år skulle da være over. Selv om det legges mye arbeid i en masteroppgave, så blir den aldri helt ferdig, forteller hun.
– Jeg hadde kommet til det punktet hvor jeg måtte sette ned foten. Det klarte jeg ikke. Det endte med at en kamerat kom løpende til unnsetning for å trykke på knappen for meg, forteller hun.
