Hensyn til besvær: Debatt om trigger warnings under Litteraturfestivalen STED på Blindern. Fra venstre Hedda Lingaas Fossum, Inger Merete Hobbelstad, Emil Flatø og Mohamed Abdi.
Hensyn til besvær: Debatt om trigger warnings under Litteraturfestivalen STED på Blindern. Fra venstre Hedda Lingaas Fossum, Inger Merete Hobbelstad, Emil Flatø og Mohamed Abdi.

Norske studenter advares mot pensum

Debatten om trigger warnings har rast i sommer, men få har merket seg at enkelte norske forelesere allerede har innført advarslene.

– Det finnes en holdning i samfunnet om at den som sjeldnest føler seg «støtt», er den sterkeste og beste personen. Slik er det ikke, mener Susanne Danielsen, nestleder i studentforeningen Feministisk forum (FF).

På debattgruppen til Feministisk forum på Facebook har trigger warnings vært i bruk helt siden gruppa ble opprettet. Trigger warnings skal advare brukerne av gruppa som har opplevd noe traumatisk om potensielt vanskelig eller problematisk innhold, slik at de slipper å få utløst traumet på nytt (såkalt triggende innhold). FF innførte trigger warnings fordi enkelte av deres diskusjoner omhandlet temaer som kunne være vanskelige for medlemmer av gruppa.

– Dette gjorde vi av respekt for og hensyn til gruppemedlemmene. Noen ønsker å unngå temaer som virker triggende for dem, andre vil vite hva som kommer, slik at de kan forberede seg. Det synes jeg er en naturlig regel å ha i en feministisk diskusjonsgruppe, sier Danielsen. Hun understreker at hennes meninger ikke nødvendigvis er representative for alle i FF.

Allerede på plass

Tine Jensen, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo (UiO), har i flere år forsket på ungdom som var på Utøya 22. juli, og deres familier. Hun bruker trigger warnings på forelesninger som inneholder klipp fra 22. juli.

– Det å få en advarsel kan hjelpe en å forberede seg på det som skal komme – ikke for at en skal unngå det, men for at en skal være klar til å ta i bruk sitt mestringsrepertoar, forklarer Jensen.

Det er ikke bare forelesere ved UIO som advarer mot innhold. Kristine Ask, universitetslektor ved NTNU, bruker advarslene både i forkant og under selve forelesningene. Hun foreleser om digital kultur.

– Jeg er opptatt av godt læringsmiljø. Trigger warnings er noe studenter etterspør, og noe som krever veldig lite av meg. Tanken er at de som har blitt utsatt for seksuell trakassering og sliter med det i ettertid, har mulighet til å forberede seg på opplevelsen. I forelesning og på pensum er det jo både eksempler på trakasserende oppførsel/språk, og beskrivelser av hvordan det oppleves.

Amerikanske tilstander

I USA har debatten rast om hvorvidt den amerikanske studentmassen er blitt for sensitiv. Sentralt i debatten er krenkelse; hva som utgjør en krenkelse, hvordan det kan unngås, og om en i det hele tatt bør unngå det. På flere amerikanske universiteter er det nå innført ordninger som skal sørge for at studenter som har hatt traumatiske opplevelser, blir advart før temaer som kan knyttes til det, diskuteres i pensum eller forelesninger. Dette for å kunne forberede seg, eller for å få fritak.

F. Scott Fitzgeralds kjente roman The Great Gatsby er et av verkene som forelesere ved enkelte amerikanske universiteter nå må gi en trigger warning om, før de foreleser i. Dette fordi romanen inneholder beskrivelser av misogyni og partnervold.

Inger Merete Hobbelstad, kommentator i Dagbladet, har i sommer skrevet om fenomenet. Hun mener at det å bli utfordret er en viktig del av det å være student. Et sentralt problem med advarslene er ifølge Hobbelstad at de ikke er nyanserte nok til å skille mellom bøker som skildrer problematiske tema, og bøker som i seg selv er problematiske – altså på noen måte oppfordrer til krenkelser.

– Å merke noe som farlig, å fjerne det fra pensum, slår meg som direkte i motsetningsforhold til hvorfor en studerer. En studerer for å bli utfordret, for å tøye grenser og for å utvikle seg. Det er et problem at bare å skildre noe problematisk og potensielt triggende er nok, og at det er pensumlitteraturen som må ta konsekvensene av enkeltes følsomhet. Dette sender feil signal, sier hun.

Vanskelig innhold

Susanne Danielsen fra Feministisk Forum er uenig i Hobbelstads vurdering.

– Andre menneskers situasjoner og forutsetninger er noe man absolutt burde bry seg om. Dersom noen er i en situasjon der enkelte temaer kan virke triggende, er det viktig at de blir tatt hensyn til. Det er noe flere norske læresteder burde bestrebe seg på å få til, fordi det er viktig for mange, det må vi respektere, sier hun.

Faglig

Professor Tine Jensen mener at det å bli minnet på traumene kan bidra til å opprettholde stress.

– Vi har blant annet undersøkt dette hos en del av ungdommene som var på Utøya. Det å gjenoppleve traumer er så ubehagelig for mange at de vil gå langt for å unngå å måtte gjenoppleve noe av det, forklarer Jensen.

Det er likevel ikke slik at man bør unngå alt som potensielt kan trigge traumer.

– Slik unngåelse kan også forsterke symptombildet. Det er umulig å gardere seg mot slik eksponering selv med trigger warnings, fordi påminnelser kan være mange ting som ikke foregår i det offentlige ordskiftet eller står i pensum. Derfor er det viktig å lære seg metoder for å håndtere triggere, sier Jensen.