HJERTER TIL FOLKET: Mariann Sandbæk (t.h.) og Anina Andresen (t.v.), begge masterstudenter i Teknologi, innovasjon og kunnskap, skal fra høsten av starte opp UiOs første gruppe for effektive altruister. Planen er å rekruttere nye medlemmer med vafler. – Det er lett å slå av en prat mens vaflene steker. Det er kanskje kynisk, men det fungerer for å komme i kontakt med folk, tror Anine Andresen.
HJERTER TIL FOLKET: Mariann Sandbæk (t.h.) og Anina Andresen (t.v.), begge masterstudenter i Teknologi, innovasjon og kunnskap, skal fra høsten av starte opp UiOs første gruppe for effektive altruister. Planen er å rekruttere nye medlemmer med vafler. – Det er lett å slå av en prat mens vaflene steker. Det er kanskje kynisk, men det fungerer for å komme i kontakt med folk, tror Anine Andresen.

Studenter satser på effektiv altruisme:

– Det viktigste er ikke å si at «nå har vi gjort noe»

Over hele verden mobiliseres studenter til å bruke fornuft fremfor følelser for å gjøre verden til et bedre sted. Effektiv altruisme inntar nå UiO.

Den amerikanske studenten Matt Wage fikk mye oppmerksomhet da han takket nei til en forskerstilling ved Universitetet i Oxford til fordel for en jobb som aksjemegler. Begrunnelsen var at han kunne han tjene mer og dermed også donere mer til veldedighet. Matt Wage er en såkalt effektiv altruist, og nå er bevegelsen han er del av på vei til Oslo.

Til høsten starter Anine Andresen og Mariann Sandbæk opp Universitetet i Oslos (UiO) første gruppe for effektive altruister. Foreløpig er de bare to, men gruppa begynner rekrutteringen for fullt etter sommerferien. Selv om de begge er studenter, gir de 10 prosent av inntekten sin hver måned til veldedige formål.

Mest hjelp for penga

– Vi ønsker å bidra til at andre mennesker skal kunne leve gode liv. Det viktigste er ikke å si at «nå har vi gjort noe» i vår ende. Det viktigste er at mest mulig skjer for de man ønsker å hjelpe, sier Andresen.

Effektiv altruisme er et relativt nytt fenomen. Bevegelsen oppstod i 2012 ved Universitetet i Oxford og er i ferd med å spre seg. De effektive altruistene bruker rasjonell tenkning og forskning til å finne de mest effektive måtene å redusere fattigdom og lidelse på. For eksempel viser forskning at informasjonsarbeid er mye mer effektivt for å få jenter i fattige land til å gå på skole, enn å gi foreldrene «lokkepenger» direkte.

– Dette viser at å dømme bistandsprosjekters effektivitet ikke er noe intuitivt for oss. Vi må derfor støtte oss i større grad på forskning og rasjonell tenkning, sier Andresen.

Plikt til å lindre lidelse

Det er filosofen Peter Singer som regnes som den effektive altruismens opphavsmann. Singer mener de rike er forpliktet til å forhindre lidelse med det de har, såfremt de ikke ender i dyp fattigdom selv.

Andresen forteller at en av hovedprioriteringene fremover vil være å spre kunnskap om effektivt bistandsarbeid ved å arrangere informasjonskampanje og foredrag for studentene. Bistandseksperter og veiledere inviteres for å hjelpe studenter å finne karrieremuligheter hvor de kan hjelpe verden på en best mulig måte.

– Du kan jo si at det er irrasjonelt å studere noe fordi det skal kunne hjelpe andre, men kun dersom du definerer rasjonalitet som selvinteresse.

Andersen understreker at effektive altruister ikke begynner å studere noe de hater bare for å fullbyrde sitt livsprosjekt som altruist. Forskjellen er at effektive altruister går lenger i å samle kunnskap om hvordan de ulike alternativene veies opp mot hverandre.

– Vi er interessert i spennet mellom å gjøre noe og å gjøre mest mulig, og er ikke ute etter å kritisere konkrete bistandsprosjekter. Vi oppfordrer bare alle donorer til å ta mer kunnskapsbaserte valg i stedet for å la seg styre av følelser eller antakelser, forteller Andresen.

Jørn Wichne Pedersen, leder for SAIH. Arkivfoto: Patrick Da Silva Sæther
Jørn Wichne Pedersen, leder for SAIH. Arkivfoto: Patrick Da Silva Sæther

Følelsene styrer oss

Bistandsbevegelsen har lenge spilt på folks følelser i håp om at vi skal donere penger. Vi har alle sett bilder av den generiske lille jenta med fluer i øynene. Det er ikke uten grunn.

Flere forsøk innen beslutningspsykologien viser at de aller fleste har vansker for å se liv som numeriske verdier. For eksempel er vi mer villig til å gi penger om vi ser ett individ på UNESCOs reklamer enn om vi se flere. Det selv om summen vi blir bedt om å gi er den samme. Å appellere til folks følelser gir både flere og større donasjoner enn når en ber folk om å gjøre gjennomtenkte avveininger. Andre forsøk viser at menneskers kapasitet til å føle sympati for andre har en maksgrense. For mye medfølelse kan rett og slett føre til en empatisk tretthet og i verste fall apati.

Kunsten å treffe en nerve

Jørn Wichne Pedersen, leder for Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH), har lignende erfaring fra sitt arbeid. Han forteller at det for å trigge bistandsengasjementet er viktig å få folk til å føle en nærhet og et fellesskap til dem hjelpefondet ønsker å bistå.

– Det er når vi forteller om utenlandske studenter i vanskelige situasjoner at studentene her hjemme blir mest gira på å engasjere seg. Dette blir ekstra sterkt når de møter dem ansikt til ansikt.

Wichne Pedersen mener effektiv altruisme-bevegelsens tankegang om kostnadseffektivitet kan få skadelige konsekvenser.

– For faktisk å kunne vite hvor det monner mest å donere penger, må det kunne måles. For effektive altruister vil eksempelvis helse-initiativ derfor bli den store vinneren. Det er lett å telle antall nålestikk og myggnetting og sammenligne med antall overlevende etterpå. Mange prosjekter er minst like effektive, men havner mest sannsynlig utenfor donorradaren fordi de ikke kan måles på samme måte.

Wichne Pedersen er enig i at det ofte kan være bra å gi der nøden er størst, slik effektive altruister vil.

– Men det er heller ikke feil å donere til prosjekter som investerer i mer langsiktige mål, som å bygge opp samfunn.

Opptatt av forbedring

Det er ett år siden gruppa for effektive altruister startet opp ved NTNU. De har i dag 35 medlemmer og driver for det meste med informasjonsspredning, bistandsevaluering og lobbyvirksomhet. Målet er å rekruttere flere til å bli effektive altruister, og å gjøre en størst mulig forskjell i verden.

Gruppas leder, Jørgen Ljønes, mener SAIH-leder Jørn Wichne Pedersens kritikk er betimelig. Ofte foreligger det lite data som gjør bistandsprosjekter vanskelig å måle.

– Vi er hele tiden opptatt av å forbedre våre målemetoder, men vi mener det likevel er viktig å gi bistand til de prosjektene vi per i dag vet har mest effekt – selv om det skulle endre seg i framtiden.

Effektive altruister kan også spille på folks følelser, sier Ljønes, men bare om det er mest effektivt for å få flest mulig til å donere.

– Effektiv altruisme-bevegelsen vokser verden over, og det finnes fortsatt ikke noe bevis på at det er negativt å engasjere folk med rasjonell argumentasjon.

– Hva skal til for å få studenter til å donere mer penger?

– Vi er egentlig ikke så opptatt av at akkurat studenter skal donere mer, de har ikke så mye penger å bidra med. Men vi ønsker at studenter skal bli mer bevisst i sine valg av prosjekter og karriere slik at de kan redde flest mulig menneskeliv når de blir mer etablerte.

Ljønes prøver likevel å oppfordre så mange studenter som mulig til å gi litt av inntekten fast i måneden allerede i studietiden, slik at man blir vant til det.

– Denne måten å gjøre verden til et bedre sted på er kanskje revolusjonerende, men den er ikke satt sammen av revolusjonerende ideer.

Peter Singer selv skriver i en epost til Universitas at effektiv altruisme nok ikke kommer til å appellere til alle, men om budskapet når ut til bare 10 prosent av dem som allerede gir til veldedighet vil det gjøre en stor forskjell.

– Det er ganske mye penger brukt på en mye mer effektiv måte. Med en gang vi når et slikt antall, vil det bli lettere å rekruttere andre også.

Singer er enig i at målene effektive altruister bruker for å teste prosjekters effekt i dag bør utvides og forbedres.

– Men over det lange løp er jeg sikker på at vi vil klare å skaffe nok kunnskap til å vurdere innvirkning og kostnad selv de mest spekulative prosjekter har.