«Kunsttyv»: Iver Schrøder var aktiv i Studentersamfundet i 12 år, frem til 2014. I løpet av sine 12 år i foreningen berget han flere kunstverk.
«Kunsttyv»: Iver Schrøder var aktiv i Studentersamfundet i 12 år, frem til 2014. I løpet av sine 12 år i foreningen berget han flere kunstverk.

Har mistet store kunstverdier

Bak Det Norske Studentersamfunds imponerende kunstsamling, skjuler det seg fortellinger om politianmeldelser, svindyre tyverier, Pol Pot og uansvarlighet.

På toppen av et halvannet meter høyt kjøleskap, nedsølt av øl og stearin, står en 150 år gammel marmorbyste av forfatteren Andreas Munch. Kunstverket er verdt mange hundre tusen kroner, og har vært savnet i tre år.

Bysten av Andreas Munch ble laget av Herman Bissen i 1862, og er et av mange verdifulle kunstverk i Det Norske Studentersamfundets (DNS) eie. Helt siden 1800-tallet har DNS samlet kunst, og i forbindelse med 100-årsjubileet i 1913, mottok de en rekke kunstverk fra svært kjente kunstnere.

Les også: Veggpynt til en halv milliard

Måten Studentersamfundet har håndtert gavene på, er imidlertid langt fra like imponerende som kunsten selv.

Bystens mystiske belegg

Andreas Snildal har engasjert seg i Studentersamfundet siden 2004 og var leder for Kulturutvalget i 2007. Han forteller at bysten av Andreas Munch, som ble gitt til Studentersamfundet allerede i 1880, pleide å stå på bardisken i Bokcaféen på Chateau Neuf.

– Vi var ikke like flinke til å ta vare på kunsten som det vi er nå, forklarer Snildal.

I forbindelse med oppussingen i 2006 forsvant den verdifulle bysten, og man satte etter hvert i gang en leteaksjon.

– Først i 2009 fant vi kunstverket, stående ustøtt på et kjøleskap inne på et nachspielkontor. Det var øl, stearin, tusjmerker og støv over hele bysten. Faktisk var det til og med noen merker etter dartpiler på den, forteller Snildal.

Etter bysten ble funnet, gjorde Studentersamfundet en avtale med arkeologi- og konserveringsstudiet ved Universitetet i Oslo.

– De ville bruke bysten som en øvelse på konserveringsstudiet, og der gjorde de en kjempegod jobb med den. Det eneste de slet med å finne ut av, var det seige, gulbrune belegget på bysten, forteller Snildal.

Savnet: Dette verdifulle Henrik Ibsen-portrettet har ikke vært sett siden 2. verdenskrig. Maleriet er et av de mest verdifulle kunstverkene Studentersamfundet har eid. Illustrasjon: Hentet fra boka Åndsdannelse og adspredelse.
Savnet: Dette verdifulle Henrik Ibsen-portrettet har ikke vært sett siden 2. verdenskrig. Maleriet er et av de mest verdifulle kunstverkene Studentersamfundet har eid. Illustrasjon: Hentet fra boka Åndsdannelse og adspredelse.

Les også: Kunsten vi ikke ser

Bysten ble derfor sendt til Tyskland for en analyse. På Studentersamfundet var de sikre på at det mystiske belegget var øl.

– Da analysene var ferdige, konkluderte de med at marmoren hadde begynt å svette, ler Snildal.

Mysteriet oppklart

Etter praten med Snildal, kommer Universitas i kontakt med Iver Schrøder, som lenge har vært en markant personlighet i Studentersamfundet.

Han forteller at det var han som plasserte bysten på det såkalte nachspielkontoret i 2006.

– Jeg var tilfeldigvis utenfor da de skulle kaste bysten, så jeg tenkte jeg skulle berge den. Jeg fikk streng beskjed om ikke å røre noe, forteller han.

Les også: Universitetskunsten trer frem i lyset

Da ingen så på, tok Schrøder likevel med seg kunstverket opp på kontoret. Der ble det stående i tre år. Selv om bysten i mellomtiden har vært både sølt og tegnet på, trodde man at den var stjålet.

Bysten av Andreas Munch står i dag trygt plassert bak et glassmonter på Chateau Neuf.

Kunsttyveri

At Andreas Munch-bysten var savnet, skyldtes altså bare rot fra Studentersamfundets side. Sånn er det ikke med alle forsvinningene. Noen av dem skyldes langt mer alvorlige forhold, blant annet tyveri.

I 1940 ble Studentersamfundet ulovliggjort og oppløst av den tyske okkupasjonsmakta. For å unngå at kunsten skulle bli stjålet, ble mye av den plassert i private hjem. I ettertid har likevel ikke all kunsten kommet til sin rett.

Tor Ivar Hansen har lenge stått i spissen for leteaksjonene etter den bortkomne kunsten. Han forteller blant annet om et Henrik Ibsen-portrett, malt av Eilif Peterssen i 1875.

Ivaretar kunst: Andreas Snildal sitter i Biblioteksutvalget, og har derfor som oppgave å ivareta Studentersamfundets kunst.
Ivaretar kunst: Andreas Snildal sitter i Biblioteksutvalget, og har derfor som oppgave å ivareta Studentersamfundets kunst.

– Det er et av de mest verdifulle verkene vi har hatt, og ingen har sett det siden krigen, sier Hansen.

Studentersamfundet har, ifølge Hansen, lett både høyt og lavt etter kunstverket. Blant annet har de etterlyst det i flere aviser.

– Etterlysningene førte bare til en rekke spydige lederartikler i blant annet Dagbladet og Aftenposten, forteller Hansen.

Ville unngå Pol Pot-støtte

Også i senere tid har Studentersamfundets medlemmer sett seg nødt til å stjele med seg kunstverk hjem. Da studentorganisasjonen Rød front satt i foreningens styre på midten av 1970-tallet, ønsket de, ifølge blant andre Schrøder, å gi økonomisk støtte til Pol Pots revolusjon. Mange fryktet at styret ville selge unna kunst for å skaffe penger. Mye av kunsten ble derfor gjemt i private hjem, mens noe trolig har blitt kastet.

At kunsten ble kastet, betyr imidlertid ikke at den forsvant for godt. Tor Ivar Hansen forteller om to marmorbyster som ble gitt til Studentersamfundet i forbindelse med åpningen av deres nybygde hus i Universitetsgata i 1963. Den ene forestiller Johan Sebastian Welhaven, og har vært i foreningens lokaler siden den ble gitt til dem. Den andre, av Henrik Wergeland, var lenge savnet.

– Bysten av Wergeland er veldig verdifull, så vi gjorde et omfattende søk etter den på 1990-tallet, uten at vi kom noen vei, forteller Hansen.

I 2010 kom ny informasjon på bordet, og Hansen dro hjem til en anonym person på Majorstua.

– Da vi hentet bysten hjemme hos ham, fortalte han at den ble funnet i en container på 1970-tallet, sier Hansen.

Studentersamfundets kunst har ved flere anledninger havnet i containere. Det skyldes blant annet plassmangel og uvitenhet ved flytting og renovering.

Velment milliontyveri

«Berging» av kunst har altså en historisk rolle i Studentersamfundet. Faktisk står tradisjonen så sterkt at det fortsatt berges kunst den dag i dag.

Det har blitt en tradisjon at studentsamfunnene stjeler kunst fra hverandre»

Andreas Snildal, tidligere leder i Kulturutvalget

– Det har blitt en tradisjon at studentsamfunnene stjeler kunst fra hverandre, for så å levere den tilbake neste gang man møtes. Det er stort sett snakk om kunst av symbolsk verdi, gjerne laget av amatørkunstnere, forteller Snildal.

Tradisjonen virker i utgangspunktet både morsom og uskyldig. Ifølge Snildal hender det til og med at man legger til noe ved kunsten, som en slags gave. Noen ganger går imidlertid den harmløse tradisjonen langt over grensa.

Iver Schrøder er en av de som har fått erfare nettopp dette.

– I mai 2012 var vi invitert til studentsamfunnet «Snerikes» i Uppsala, begynner Schrøder.

Han var en av to representanter fra Det Norske Studentersamfundet som fikk reise til Sverige.

– Som gode gjester tenkte vi at vi måtte ta med oss noe hjem, for å ta vare på den fine tradisjonen, forteller han.

Allerede den første kvelden så de to vennene seg ut et bilde de enkelt kunne få med seg til Norge.

– Bildet var omtrent 20x20 cm, så vi tenkte at det var ypperlig å få med seg, fortsetter Schrøder.

Dagen de skulle reise hjem, var det champagnefrokost ute i hagen. De to gutta snek seg inn, puttet maleriet i et handlenett og gikk.

– Da vi kom på flyplassen tok vi et bilde og sendte dem det som takk for det hyggelige besøket, forteller Schrøder med stolthet, før han fortsetter:

– Noen dager senere kom det et brev, der vi ble truet med politianmeldelse.

I brevet stod det også at det lille maleriet de hadde berget, var forsikret for et syvsifret beløp. De to gutta hadde altså, i et forsøk på å være gode gjester, stjålet kunst for over en million kroner.

– Snerikes var så flaue at de ikke turte å si at det var stjålet, så de sa det var til restaurering. Etter en såkalt berging pleier man å levere tilbake tjuvgodset som en del av en tale, ofte sammen med andre gaver. Dette maleriet måtte vi bare gi dem under bordet, flirer Schrøder.

Etterlyst kunst

Kunsten er altså på stadig flyttefot mellom de forskjellige studentsamfunnene. Likevel har man de siste årene lykkes i å skaffe seg en oversikt over det aller meste av den. I 2013 ble også 200-årsjubileet markert med kunstutstilling og utgivelse av en bok som tar for seg Studentersamfundets kunst og litteratur. Den mest verdifulle kunsten står i dag plassert på trygge steder, enten hos Studentersamfundet selv, eller hos andre kunstinstitusjoner. Både Tor Ivar Hansen og Andreas Snildal forteller at de ønsker å stille ut kunsten på nytt om ikke så lang tid.

Men fortsatt er det mange kunstverk som mangler i samlingen. Studentersamfundet har fotografisk bevis på at mye av kunsten de ikke klarer å spore opp faktisk var i deres eie så sent som på 1990-tallet.

Bak Det Norske Studentersamfunds imponerende kunstsamling, skjuler det seg fortellinger om politianmeldelser, svindyre tyverier, Pol Pot og uansvarlighet.