Fravær av krenk: Raljøren Tyholt Apenes, spilt av Tore Sagen, krenket alle andre enn muslimer. Innslaget poengterte satirisk at det er litt vanskelig å spøke med islam, og oppsummerte dermed kvelden bra.
Fravær av krenk: Raljøren Tyholt Apenes, spilt av Tore Sagen, krenket alle andre enn muslimer. Innslaget poengterte satirisk at det er litt vanskelig å spøke med islam, og oppsummerte dermed kvelden bra.

Krenk macht frei

«Hvor mye tåler dere?» utfordrer Bård Tufte Johansen en fullsatt storsal på Chateau Neuf.

Denne kvelden har 700 mennesker blitt lokket med et løfte om å bli så krenket at de skal slutte å le. Kremen av norske komikere er samlet for å sprenge ut en større offentlighet i ytringsfrihetens navn. Krenk 2015 er stablet på bena på kort tid som en reaksjon på Charlie Hebdo. For å skape et slags kollektivt Je suis Charlie har Bård Tufte Johansen gitt komikerne en utfordring: Hvor langt kan de gå før salen slutter å le?

Ikke langt nok, viser det seg.

Mer tiss enn krenk

De store religionene hadde hver sin representant til stede for å si fra dersom de ble krenket. Tidligere leder for Islamsk råd Norge, Shoaib Sultan, var på forestillingen på vegne av Islam. Han syntes ikke komikerne gikk for langt.

–⁠ Om jeg ble krenket var det i så fall av nivået på humoren, spøker han.

Han mener arrangementet var et godt initiativ, men tviler på at Krenk 2015 påvirket ytringsfriheten, i hverken den ene eller den andre retningen.

–⁠ Det var tidvis morsomt, men jeg vet ikke hvor kontroversielt det var. Det var først og fremst tiss og bæsj, ikke så mye krenking, sier Sultan.

Innslaget han sikter til var signert komiker-duoen Sigrid Bonde Tusvik og Lisa Tønne. De snakket en del om hva de hadde lyst til å utsette Koranen for av kroppsvæsker, men det ble med praten.

Tilgodelapp på krenking

Det var noen forsiktige spark i retning islam i løpet av kvelden, men drøyt halvparten av komikerne spilte en karakter, og Atle Antonsen framførte krenkingen sin som en sang. Fraværet av direkte krenk var påfallende.

Max «Germanus» Hermansens muslimske elefant tok etter hvert så mye plass i rommet at den fylte hele storsalen på Chateau Neuf. Da Knut Nærum brukte scenetiden sin på å lese høyt fra en bok han skrev i 2009, var det ikke mye Charlie å spore.

De det gikk hardest utover på Krenk 2015 var humanetikerne, men det var ikke selverklærte humanister som gikk til angrep på redaksjonslokalene til Charlie Hebdo.

–⁠ Det virket som om dere var litt redde for å ta i islam. Var det ikke de dere skulle krenke?

–⁠ En av grunnene til at det kanskje ikke var så heftig var at jeg oppfordret de andre til å ikke gjøre ting som kom til å skape for mye bråk. «Ikke kom inn som Muhammed med en ni år gammel barnebrud,» for eksempel, sier Bård Tufte Johansen.

Han mener komikerne først og fremst var interesserte i å være morsomme.

–⁠ Det er ikke så lett å gjøre noe komisk på Mohammed og barnebruder. I etterkant så jeg at islam kanskje slapp litt billig unna. Men da har vi en tilgodelapp på å krenke islam, sier Johansen.

Krenk i sandkassen

–⁠ Hvorfor krenke i første omgang?

–⁠ Krenking uten hensikt er ikke noe mål, men det har jo vært mange akademikere og samfunnsdebattanter som har fylt avisene med kronikker etter Charlie Hebdo. Da føltes det bra at vi komikere og satirikere hoppet i sandkassen og ryddet litt plass og bestemte litt, sier Johansen og beklager at han ikke har en mer treffende metafor enn en sandkasse.

–⁠ Husk at jeg har lav utdanning, formaner komikeren.

Krenk etter Paris

I følge universitetslektor og statsviter Anders Ravik Jupskås er nettopp bakgrunnen for krenkingen det store spørsmålet. Et par dager etter Krenk 2015 holdt han foredrag om ytringsfrihet og politiske realiteter i Universitetets nye forelesningsrekke «Etter Paris…».

–⁠ Krenking er ikke automatisk noe godt formål. Det er ikke selvsensur å la være å bemerke at en venn har stygge klær, sier Jupskås.

Noen av karikaturene, både Hebdos og Jyllandspostens, har røtter i en maktkritisk europeisk satiretradisjon og er dessuten ganske morsomme, forklarer statsviteren. Andre igjen kan bare leses som hatske ytringer som sparker nedover mot en til tider utsatt minoritet.

–⁠ Noe av det tristeste med reaksjonene på Muhammed-karikaturene i 2006 var hvordan de gjorde slik at vi måtte sidestille alle formene for karikering og krenkelser, i stedet for å ha en saklig debatt, forklarer han.

Han tror heller ikke ytringsfriheten er i fare etter massakren i Paris.

–⁠ Snarere tvert imot. Det er nok heller blitt enda mer fokus på at man ikke skal legge bånd på seg, sier Jupskås.

Den skal tidlig krenkes

At det finnes et behov for krenking er Bård Tufte Johansen i hvert fall sikker på.

–⁠ Det trengs krenk hver eneste dag. Jeg er grunnleggende uenig i at religiøse skal sette grenser for hva som kan tulles med, sier han.

Shoaib Sultan er langt på vei enig.

Krenk 2015 er en god start. Jeg tror vi trenger mer religiøs humor, men den må være god. Da trenger alle, både satirikerne og publikum, mer innsikt i religionene som skal kritiseres, sier Sultan.

Han bruker et innslag om humanetikere, signert Are Kalvø, som eksempel. Kalvø beskrev hvilke muligheter humanetikerne gikk glipp av da de valgte hvilke riter og ritualer de skulle hente fra andre religioner. Hvorfor velge konfirmasjon, det aller kjedeligste, liksom?

–⁠ Det var kanskje ikke det drøyeste innlegget, men det var veldig tatt på kornet. Du skjønte at det var basert på kunnskap, sier Sultan.

Krenk oppover

Om humor skal ha noen politisk funksjon må den hele tiden undersøke maktforhold, mener Jupskås.

–⁠ Som vestlig heteroseksuell mann, som ikke tror på noen ting, går det ikke så ofte ut over meg, sier han.

I en offentlighet som til de grader domineres av sekulære stemmer er det kanskje heller ikke noe maktkritisk poeng i å forsøke å krenke islam i senk, forklarer Jupskås.

–⁠ Dersom krenking skal ha noen verdi bør det kanskje rettes mot de som har mest makt. Det er kanskje vanskelig å treffe så det føles, men det er nok den vestlige, heteroseksuelle mannen som ikke tror på noe som burde vært krenket, sier Jupskås.