Prokrasti-Pong: Masterstudent Mikael Lunde kobler av med bordtennis i en hektisk studiehverdag. – Jeg tror det kan være sunt å prokrastinere litt, sier Lunde.
Prokrasti-Pong: Masterstudent Mikael Lunde kobler av med bordtennis i en hektisk studiehverdag. – Jeg tror det kan være sunt å prokrastinere litt, sier Lunde.

Utsatt på ubestemt tid

95 prosent av alle studenter prokrastinerer daglig. Det kan være helseskadelig.

Eksamen er like rundt hjørnet og de tapte timene på lesesalen skal gjenerobres. Men hvor effektiv er du egentlig?

– Jeg har spilt bordtennis hver dag siden semesteret begynte. Så jeg har vel kanskje større fremgang i bordtennisen enn i masteren, sier student Mikael Lunde og smiler til kompisen på andre siden av bordtennisbordet på Forskningsparken. Lunde går på masterprogrammet i medievitenskap og innrømmer at han kunne vært mer effektiv.

– Prokrastineringen fører til at jeg blir sittende lengre med skolearbeid utover kvelden, sier han.

95 prosent av alle studenter bedriver såkalt prokrastinering, viser forskning. Fenomenet viser til at man frivillig utsetter en planlagt handling, selv om utsettelsen gjør deg dårligere stilt. Sammenlignet med den øvrige befolkningen, hvor tallet er helt nede i 10-20 prosent, velger studenter oftere å erstatte plikter med lystbetonte oppgaver.

Generasjon prokrastinasjon

Frode Svartdal er forsker ved psykologisk institutt ved Universitetet i Tromsø. Han har forsket på prokrastinering og mener utsettelser i ytterste tilfelle kan ha alvorlige konsekvenser.

– Hvis du utsetter noe, får du mindre tid til å fullføre det også. Da blir man stressa, og man angrer. For mye stress kan føre til angst. Da kan man oppleve å betvile sine egne evner, og lure på om man egentlig er god nok, forklarer Svartdal.

* Flere får diagnosen ADHD nå enn tidligere. Møt studenter som må kjempe mot prokrastinering til enhver tid: Kampen om konsentrasjonen

Tyr til mobilen

Svartdal tror studenttilværelsen gjør det særlig enkelt å prokrastinere. En ustrukturert hverdag med lange tidsfrister og vanskelig stoff, gjør det fristende å utsette ting.

– Jeg tror mange blir helt overveldet av informasjon og krav, sier han.

I møte med denne hverdagen, tyr vi studenter ofte til mobilen. Det bekymrer Svartdal.

– Prokrastineringen har jo eksplodert etter at alle mobilene nå har fått nettilgang.

Angst og depresjon

Prokrastinering kan, ifølge Svartdal, i verste fall lede til både angst og depresjon. Samtidig mener han at angst og depresjon kan være årsaken til at mange studenter prokrastinerer.

– Dette er ond sirkel. Det er åpenbart at mange utsetter fordi de har problemer, men mange vil også få problemer fordi de utsetter, mener han.

Det er nemlig ikke alle studenter som skjønner at de prokrastinerer før det er for sent. Det er først når vi angrer på tidsbruken, at vi skjønner hva vi har gjort.

Anger og stress kan maskeres ved nettopp å prokrastinere.»

Frode Svartdal, professor i psykologi ved Universitetet i Tromsø

– Anger og stress kan maskeres nettopp ved å prokrastinere. Man tilslører ubehaget ved å gjøre noe som er mer fristende og dermed artigere, og det er en veldig skummel mekanisme, sier han.

Utsetter jobbsøknaden

Dansesalen: Student Erlend Auestad Danielsen prokrastinerer jobbsøknader ved hjelp av dans. – Det verste er når jeg skjønner at jeg prokrastinerer, når jeg sitter der og tenker hvorfor gjør jeg det bare ikke? Hvorfor tar jeg meg ikke sammen?
Dansesalen: Student Erlend Auestad Danielsen prokrastinerer jobbsøknader ved hjelp av dans. – Det verste er når jeg skjønner at jeg prokrastinerer, når jeg sitter der og tenker hvorfor gjør jeg det bare ikke? Hvorfor tar jeg meg ikke sammen?

Vi er på Kunsthøgskolen i Oslo. Regnet plasker ned utenfor de store vinduene i dansestudio 2. Her møter vi Erlend Auestad Danielsen, som studerer jazzdans ved Balletthøgskolen. Han prokrastinerer gjennom dans når han egentlig burde skrive jobbsøknader.

– Jeg tenker at nei, det går bra, jeg gjør det i morgen. Jeg har trent hele dagen, nå fortjener jeg en pause, sier han.

Manglende motivasjon

Mangel på motivasjon er mye av grunnen til at han prokrastinerer. Selv om han vet at det kan få konsekvenser, erstatter han det vanskelige med det artige.

– Det er vanskelig for mange å få jobb innen dans, og derfor er det ikke like motiverende å skrive jobbsøknad som det er å danse. I stedet for å prøve å planlegge en usikker fremtid har jeg ofte valgt ikke å tenke på det, det er mye mer behagelig.

Svartdal er enig i at motivasjon spiller inn.

– Vår forskning viser at om du prokrastinerer mye, så sliter du med å motivere deg. Vi ser at mange studenter også preges av negativ motivasjon. Man gjør ikke ting fordi det er positivt, men for å unngå noe negativt, forklarer Svartdal.

Akademisk rengjøring

Svein Sigurd Kvalnes har skrevet masteroppgave om prokrastinering blant studenter. Han mener noen studenter med eksamensangst utsetter lesingen slik at de kan skylde på dårlig tid. Hvis man har brukt mye tid på lesing og fortsatt får en dårlig karakter, vil det føles mye verre. Studenter vil med andre ord heller skylde på dårlig tid enn dårlige evner.

Men Kvalnes kan forklare at prokrastinering ikke nødvendigvis bare er negativt. Kjedelige studier kan få andre nyttige gjøremål til å fremstå bedre – for eksempel rengjøring.

– Husarbeid noe som ikke alle prioriterer like høyt i hverdagen, men når det er noe som frister mindre, tyr man ofte til slike aktiviteter. Det blir spøkefullt omtalt som akademisk rengjøring, sier Kvalnes. – Det er sikkert mange som har erfart at ens hjem aldri er så rent som rett før eksamen eller før innleveringer.

Kobler av

Selv om det er deilig med rent gulv, er Kvalnes tydelig på at prokrastinering på lang sikt kan gå utover helse og velvære. Han åpner likevel for at det kan ha flere positive virkninger.

– Man får samlet energi til å gjøre det man egentlig utsetter, og man opplever ofte en umiddelbar glede der og da ved å utsette noe man egentlig burde gjort. Når du prokrastinerer kobler du tross alt av, sier Kvalnes.

Tilbake ved bordtennisbordet på Forskningsparken er Lunde enig. Han mener bordtennisspillingen kan ha en positiv effekt.

– Jeg tror det kan være sunt å prokrastinere litt. Bordtennis er bra for min psykiske helse, sier han og ler. – Men det er klart at det føles bedre å få ting gjort.