Ønsker velkommen: – Aulabildene har et utrolig rikt innhold. Studenter må gjerne ta kontakt med meg for en guidet tur til aulaen, sier Ulla Uberg og ler.
Ønsker velkommen: – Aulabildene har et utrolig rikt innhold. Studenter må gjerne ta kontakt med meg for en guidet tur til aulaen, sier Ulla Uberg og ler.

Veggpynt til en halv milliard

En fersk verdivurdering gir de berømte Munch-maleriene i aulaen til Universitetet i Oslo (UiO) en prislapp på en halv milliard kroner, men ikke alle mener tallet maler et riktig bilde av kunstens verdi.

Øynene blir automatisk trukket til de vindusløse veggflatene i den store festsalen. Først til det solrike midtpunktet og deretter til gigantbildene som omfavner deg på hver side. Munchs særegne stil er tydelig og lett gjenkjennelig i både farger og motiver.

– Kraftige farger, røffe penselstrøk, oljemaling uttynnet med terpentin slik at den renner litt.

Les også: Da aulaen brant

Slik beskriver kunsthistoriker og UiO-ansatt, Ulla Uberg, kunsten som dekker 223 kvadratmeter av universitetets aula. Først i år har den kunstneriske utsmykningen gjennomgått en økonomisk verdivurdering.

– Universitetet ville ha en helhetsvurdering av hva aulaen representerer, ikke bare i visuell verdi, men også økonomisk, sier Uberg, som var ansvarlig for bestillingen av takseringen.

– Vil det noen gang bli et tema å selge utsmykningen?

– Absolutt ikke, sier Uberg.

Talldebatt

Historiker ved UiO, John Peter Collett uttalte til Universitas i fjor at han så det som klart at Munchs aulabilder godt og vel passerer milliarden i markedspris. Historikeren stempler derfor 500 000 000-prislappen som «forsiktig».

– Et eneste Munch-maleri blir solgt for mange millioner. Skrik ble solgt for 600 millioner kroner og her er det snakk om en serie store malerier som alle er verdenskjente. Solen har en ikonisk verdi på høyde med Skrik, sier han.

Les også: Kunsten vi ikke ser

Uberg er enig i Munchs ekstreme verdi, men legger vekt på at bruken også må tas med i vurderingen.

– Jeg er ikke enig med Collett om at verdivurderingen er forsiktig. Det er en romutsmykning vi snakker om her, ikke enkelte malerier. Disse bildene er laget for, og tilhører, et bestemt rom. Om de blir løsrevet fra rommet vil verdien så klart ikke være den samme, sier hun.

Ikke til salgs

Collett forstår bakgrunnen for UiOs ønske om en taksering.

– En verdivurdering kan tjene som grunnlag for forsikring, men ettersom bildene aldri vil bli lagt ut for salg, har verdivurderingen nesten ingen betydning i seg selv, sier han.

Les også: Universitetskunsten trer frem i lyset

Taksering ble foretatt av kunstformidler, Morten Zondag, og auksjonarius, Hans Richard Elgheim, som begge er Munch-eksperter. De forstår vurderingsønsket som en forsikringssak og ikke en åpning for salg.

«Etter hva jeg har forstått er bygget og utsmykningen fredet slik at et eventuelt salg rett og slett virker svært hypotetisk»

Morten Zondag, kunstformidler

– Etter hva jeg har forstått er bygget og utsmykningen fredet slik at et eventuelt salg rett og slett virker svært hypotetisk, sier Zondag.

Med få paralleller å sammenlikne Munch-utsmykningen med, forteller Zondag at takseringen var langt ifra en enkel oppgave.

– Vi måtte selvsagt ta referanse i Munch-markedet, hvor mange samlere er villige til å betale for Munchs kunst. På den måten forsøker vi å komme med et fornuftig tall på hva vi antar utsmykkingen er verdt i forsikringssammenheng, sier han.

Strid under prestisjekonkurranse

«Jeg har villet, at dekorationerne skulde danne en sluttet og selvstendig idéverden, og at dennes billedlige uttryk skulde være samtidig særnorske og almenmenneskelige», sa Edvard Munch om sin kunstneriske utsmykning da den sto ferdigplassert i Aulaen i 1916.

En prestisjekonkurranse avgjorde den gang hvilken kunst som skulle erstatte de gule silketapetene som fra 1911 dekket veggflatene i tilbygget Domus Media. I siste runde gjensto Edvard Munch og Emanuel Vigeland.

– Munchs verk uttrykte en viss skissekarakter, noe som var ganske uvant å se i kunsten på denne tiden, forklarer Uberg.

Hun forteller om den såkalte «Aulastriden», termen som nå brukes for å beskrive prosessen opp mot ferdig utsmykning.

– Universitetet ville først ikke velge Munch, på grunn av hans kontroversielle stil. Munch ønsket i maleriet Historien å uttrykke kunnskapsoverføring, men i hans samtid var det nesten upassende å formidle dette i et bilde av en mann i lappede bukser, og Munchs verk ble derfor møtt med motstand, sier Uberg.

Verdensklasse

De elleve maleriene som til sammen utgjør Aulaens veggdekorasjonen er i dag den eneste av Munchs romdekorasjoner som fremdeles kan oppleves i sin opprinnelige sammenheng. Solen, Historien, Alma mater og de åtte andre mindre maleriene er plassert der av Munch selv, noe som underbygger dekorasjonens høye verdi.

– 500 000 000 kroner er en enorm verdi. De fleste verk til naturlig nok bli verdivurdert med et vesentlig lavere tall. Dersom dette hadde vært en reell salgssum ville trolig Munch-utsmykningen i Aulaen ligget på topp 20-listen over de mest verdifulle kunstverkene omsatt i hele verden, sier Munch-eksperten Zondag.