På eksamenskjøret

Stadig flere studenter doper seg på reseptbelagte medisiner for å prestere på studiet. Vi har testet effekten – og bivirkningene.

Lite overraskende er det få ledige plasser på Universitetsbibliotekets lesesal en tirsdag ettermiddag. Det er mai og skippertaksstudenten har inntatt lesesalen igjen etter et halvt års overvintring. Gulrotknasking, snufsing, slurping og stønning. Lydene får en stille lesesal til å virke som tortur, og konsentrasjonsevnen har forsvunnet som dugg for vårsola.

Når det bare er dager igjen før eksamen, kan det derfor være fristende å ta ulovlige snarveier.

– Jeg synes det er merkelig at amfetamin ikke brukes av flere under studietiden. Min erfaring er at det fungerer ekstremt bra.

«Lars» (28) er en av dem som ble fristet av prestasjonsfremmende midler, eller såkalt akademisk doping. Han har ikke hatt for vane å bruke disse ulovlige medikamentene i studietiden, men han tydde til amfetamin da han hadde hjemmeeksamen og manglet både lyst og overskudd til å prestere.

– Man kan ikke selv styre når man har inspirasjon og driv. Er man i en dårlig periode i livet under eksamensperioden, kan man bruke doping. Amfetamin gir en lignende følelse av å være i god inspirasjonsflyt, men med dopet kan man velge tidspunkt for flyten selv, sier Lars.

Han er nettopp ferdig med sin mastergrad, skal ut i arbeidslivet og ønsker derfor å være anonym. Men Lars er langt ifra den eneste studenten som applauderer akademisk doping. En ny studie gjort ved en Ivy League-skole i USA viser at en av fem studenter ved prestisjeuniversitetet bruker sentralstimulerende stoffer for å gjøre det bedre på prøver, skrive oppgaver og lese til eksamen. Undersøkelsen reflekterer andre studier som indikerer lignende funn på flere utdanningsinstitusjoner i USA. Dette er langt flere enn først antatt.

* Kronikk av Aksel Braanen Sterri og Ole Martin Moen: Lei av at studietiden går med til Facebook-titting? Ta en pille

* Oppfordringen om å dope seg på Ritalin, får ekspertene til å se rødt: Får ritalin-refs

I Norge er bruken langt ifra så hyppig som i USA, men den øker. I en fersk studentundersøkelse som Universitas har utført i samarbeid med Norsk studentorganisasjon (NSO), oppgir tre prosent av studentene at de har brukt reseptbelagte prestasjonsfremmende midler for å prestere bedre på studiet. Dette er over ett prosentpoeng mer enn det studentenes helse- og trivselsundersøkelse fra 2010 viste, og tilsvarer relativt store tall i den totale studentmassen.

– Undersøkelsen viser at det er mellom 5000 og 10 000 studenter som benytter seg av prestasjonsfremmende midler. Det synes jeg er overraskende mange, sier Ola Rydje, leder i NSO. Han tror studentene tyr til slike stoffer fordi de opplever at døgnets timer ikke strekker til for studier.

– Det er veldig problematisk hvis det er fraværet av muligheten til å studere på heltid som gjør at studenter må ty til slike stoffer for å prestere, sier han.

På Universitetsbiblioteket begynner det å nærme seg kveld. Fortsatt er det mange som klarer å presse fram konsentrasjonsevnen. Jeg merker selv at min egen energi er på full fart ned, hodet er i drømmemodus og øynene sklir langsomt mot vinduet. Jeg tar hånda ned i jakkelomma og fisker opp tablettpakningen. Med bare en uke igjen til eksamen skal disse små og hvite ritalinpillene få meg til å ta igjen den tapte lesinga fra semesteret som har gått.

Når tre timer til plutselig har passert, er flere titalls sider blitt lest uten at jeg har stoppet for en eneste femminutter. Hodet er overraskende konsentrert, tross tidspunktet. Lesingen har gått like eventyrlig som å lese en skjønnlitterær hit, og jeg lar meg ikke like lett distrahere av hendelser rundt meg. Lange kapitler på engelsk om svensk partipolitikk absorberes behendig og effektivt, og behovet for å sjekke Facebook er nede på et minimum.

– Man blir veldig euforisk, hyperaktiv og våken. Det er vanskelig å si om du blir smartere, men det aktiverer i hvert fall hjerneaktiviteten. Om du kanaliserer det inn i en oppgave, så er det kanskje som når du jobber på ditt aller mest inspirerte, sier Lars når han skal beskrive den opplevelsen jeg har på biblioteket. Han presiserer at han leste seg godt opp på pillebruk i forkant av sitt eget konsum.

– Jeg tok en pille til frokost, slik at mye av virkningen av stoffet var ute av kroppen da jeg skulle legge meg. I tillegg var jeg bevisst på å presse i meg mat og drikke hver fjerde time, sier han.

Selv om Lars selv opplevde et positivt utbytte av å bruke amfetamin under hjemmeeksamen, mener han det ikke er for alle.

– Det krever mye disiplin å bruke det. Man mister matlyst og må passe på å tvinge i seg næring. I tillegg er det viktig å passe på at man får sovet imellom. Hvis ikke kjører man kroppen helt ut og man mister kognitiv kapasitet, sier han. På den tredje dagen merket han at han begynte å bli veldig sliten.

– Det er energi på kreditt, man overanstrenger kroppen og kjenner det i flere dager etterpå. Jeg mener det er et fint hjelpemiddel i pressa situasjoner, så lenge man er streng med bruken.

* Sent ute med lesingen? Her er B-kjendisenes beste skippertakstips

Doping: Medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk, Steinar Madsen synes akademisk doping er det samme som doping i idretten. Illustrasjon: Øivind Hovland
Doping: Medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk, Steinar Madsen synes akademisk doping er det samme som doping i idretten. Illustrasjon: Øivind Hovland

Anders Sandberg, forsker ved Future of Humanity Institute på Universitetet i Oxford, tror vi vil komme til å trenge mer akademisk doping i fremtiden. Hans forskningsfelt er etiske og sosiale konsekvenser av kognitiv forbedring, og han har selv prøvd ut diverse typer akademisk doping, eller «kognitive forbedringsmidler» som han selv kaller dem.

– Jeg tror at konkurransen er det som gjør bruken av piller problematisk. Det er mye mer konkurranse i USA enn i Skandinavia, og det kan kanskje være en forklaring på den høye forbruken av prestasjonsfremmende midler i Amerika, sier Sandberg på telefon fra England.

– Nye teknikker som gjør at vi kan oppnå kognitiv forbedring, har eksistert lenge allerede, eksempelvis kalkulatoren, mobilen og kaffe. Vi ser ikke disse midlene som et samfunnsproblem, sier han og peker på at det er mange studenter som ikke drikker kaffe og som dermed mister fordelen av mer effektiv jobbing. Likevel er det ingen som snakker om å stenge kafeene.

– Å være intelligent og våken er bra i alle livets situasjoner. Det kan koste oss ganske mye ikke å være det i kritiske situasjoner. Jeg mener at piller som gjør oss intelligente, er bra å bruke så mye som mulig, sier Sandberg.

Men gjør disse pillene oss mer intelligente? Nei, mener Jørgen Bramness, forskningsdirektør ved Senter for rus- og avhengighetsforskning.

– De få studiene som er gjort, viser at midlene ikke har noen annen effekt enn å holde folk mer våkne enn til vanlig. Ingen studier har hittil vist at slike stoffer har noen effekt på de kognitive evnene, sier han.

– Det er i det hele tatt gjort svært få studier på hvorvidt sentralstimulerende stoffer som ritalin og amfetamin er prestasjonsfremmende.

Bramness mener mange har en sterk overtro når det kommer til effekten av sentralstimulerende stoffer på lesesalen.

– Folk er dårlige til å fastslå hvilken effekt pillene har på dem selv. Flere psykofarmakologiske studier viser at det er svakt samsvar mellom egen opplevd effekt av ulike ting og faktisk, objektiv målt virkning. Styrken til stoffene er altså svakere enn brukerne opplever den selv, sier han.

Bramness synes imidlertid ikke vi skal overdrive de negative effektene av akademisk doping, og sier det ikke er farlig i små doser.

* Drikker du mye kaffe i eksamenstiden? Se når på dagen kaffe gir deg best effekt under eksamenslesingen

– Farlig blir det først når man kjøper stoffer uten kvalitetsstempel på nett eller tar for store doser. Vanlige bivirkninger er at man mister matlysten, slutter å drikke og sove. Da kan man bli psykotisk og få angstanfall, sier han.

Han mener terskelen for å prøve akademisk doping er lavere nå enn før fordi det blåser liberale narkotikavinder over hele den vestlige verden.

I dag er reseptbelagte prestasjonsfremmende midler ulovlige å bruke med mindre man altså har en resept fra lege. Slik har det ikke alltid vært. Det var først i fjor at det ble illegalt for privatpersoner å kjøpe, selge og bruke slike stoffer uten legeerklæring. Hovedargumentet bak loven var at staten ville sende et signal til norsk ungdom om at doping ikke er greit.

«Lars» synes ikke nødvendigvis akademisk doping er juks. – For mange er det ikke nødvendig å ta slik doping, fordi de har en stabil arbeidsflyt. Men mange opplever store prestasjonsvansker, og andre er uheldige og har en dårlig periode midt i eksamenstida. Da synes jeg ikke det er juks å bruke dop.

Medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk, Steinar Madsen, er klar på at han synes akademisk doping er det samme som doping i idretten.

– Det er ikke alle som er i fysisk stand til å tåle slike stoffer. Konkurranse bør alltid være på like vilkår, og det er den ikke her, sier Madsen på telefon.

Han mener at poenget med forbudet av slike stoffer er at de ikke skal være tilgjengelig for allmenheten, fordi folk sannsynligvis ikke leser etiketten. Fagdirektøren er likevel usikker på effekten av doping, sier han.

– Forskningen på området er litt sprikende. Enkelte studier viser at slike stoffer har en positiv effekt når man bruker det på riktig måte, fordi en øker arbeidskapasiteten, blir mer våken og slik forbereder seg bedre til eksamen. Annen forskning mener derimot at man gjør det dårligere fordi en ikke får fordøyd fagstoffet. Da klarer man ikke å se sammenhenger ordentlig.

Madsen viser til stoffenes forskjellige bivirkninger og understreker at det beste for studenters prestasjonsnivå er å trene, spise sunt og ha et sunt liv.

– Det er en klar sammenheng mellom det å være i god fysisk form og ha evne til å konsentrere seg, sier han.

Inne på lesesalen har foten min begynt å gå inn i løpsk stamping, som jeg først legger merke til etter å ha fått et irritert «hysj» i min retning. Muskulaturen i bein, nakke og armer er like spente som den var under min første eksamen på Universitetet. Hjertet slår som om jeg nettopp har løpt første etappe i Holmenkollstafetten, og forsøket på å puste dypt inn flere ganger for å roe ned er fullstendig bortkastet. Jeg har mistet appetitten, og henda har blitt klamme. Bibliotekarene har sagt ifra om at de er i ferd med å stenge, men selv om jeg kan relatere meg til den befriende følelsen de som pakker ned rundt meg, sikkert har, kunne jeg uten store vansker sittet konsentrert og lest i noen timer til. Hodet er i høygir, men kroppen kjennes ut som om den har vært med på triatlon. Den er anspent og stiv, og å få sove nå virker himmelsk, men umulig. Jeg er glad i jeg ikke skal være i denne tilstanden i flere dager i strekk.

– En del personer klarer å håndtere bruk av prestasjonsfremmende midler over en periode, men det er kun én person historisk sett som vi vet at har mestret daglig inntak av dop uten å forgå, og det er Sigmund Freud.

Lars Tanum er førsteamanuensis ved Senter for rus- og avhengighetsforskning. Han er sterkt imot bruken av slike prestasjonsfremmende midler i akademia. Ikke bare fordi dopingen kan føre til juks, men fordi man utsetter seg for stor psykisk risiko.

– Etter en måneds forbruk vil mange oppleve at de fungerer dårligere og føle at de må ha mer for å fungere. Vi har ikke data på hvor mange som utvikler en slik form for psykisk avhengighet – som gjør bruken farlig. Da er veien veldig kort for å ty til andre midler som er sterkere, og man havner i en sone hvor en er i ferd med å utvikle narkomani (avhengig av narkotika, journ.anm.), sier han.

Fordi vi ikke vet hvordan enkeltpersoner er skrudd sammen, bør man sette grenser for bruk på av akademisk doping til tre dager, mener Tanum.

– Klarer man ikke det, så beveger man seg inn i et landskap som er potensielt farlig.

* Eksamen er like rundt hjørnet og de tapte timene på lesesalen skal gjenerobres. Men hvor effektiv er du egentlig? 95 prosent av alle studenter prokrastinerer daglig. Det kan være helseskadelig