Savner forskningsfinansierings-debatt: Trond Blindheim mener det er viktig å rette søkelyset mot privat finansiering av forskning, og at dette er en debatt vi ikke har hatt i Norge.

Skeptisk til Statoil-sponsing

Det Norske Videnskaps-Akademi har fornyet samarbeidsavtalen med Statoil. – Problematisk, mener Trond Blindheim, rektor ved Markedshøyskolen.

Publisert Sist oppdatert

Vista-avtalen

  • Ble opprettet i 1985, og er et samarbeid mellom Statoil og Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA).
  • Målet med samarbeidet er å opprettholde et gjensidig godt forhold mellom Statoil og norske forskningsmiljøer.
  • Gjennom avtalen donerer Statoil årlig om lag 20 millioner kroner til petroleumsrelatert forskning ved blant annet UiO – eller 100 millioner på de fem neste årene.
  • 19. november 2013 ble avtalen fornyet med fem år (fra 2014 til 2018).
  • Kilde:www.dnva.no

– Columbus hadde aldri kommet seg over Atlanteren hvis ikke datidens monarker hadde støttet ham økonomisk, sa rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Ole Pettersen Ottersen, under torsdagens debatt om fremtidens forskningsfinansiering på UiO.

Debatten var arrangert av Norsk Tjenestemannslag, og et av temaene som ble tatt opp, var privat finansiering. Ottersen avfeide problematiseringen av Statoils midler til forskning ved UiO.

– Det er snakk om så små beløp at det utgjør en ubetydelig andel av det vi bruker på forskning, forklarte han.

Når Universitas får en kommentar fra ham i etterkant av debatten, understreker han at UiO ikke drives av næringslivet.

– Synes du ikke det er problematisk at Statoil har en egeninteresse når de deler ut midler?

– Dette er en viktig problemstilling. Det hører med til vårt samfunnsoppdrag at vi skal forske og utdanne til næringsliv som er tuftet på lovlig fattede vedtak i Stortinget. Samtidig er det vår jobb å være en kritisk stemme i samfunnet. Denne balansen må vi håndtere på en forsvarlig måte. Vi mener at vi har funnet en god balanse, og at avtalene tjener til å styrke vår grunnforskning og forskningsbaserte utdanning uten å gi bindinger som underminerer vår samfunnskritiske rolle.

Uheldige ringvirkninger

Statoil inngikk i 1985 et samarbeid om grunnforskningsprogrammet Vista med Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA), der deler av midlene går til petroleumsrelatert forskning ved UiO. I november ble avtalen fornyet med fem nye år der 100 millioner skal deles ut.

Trond Blindheim, rektor ved Markedshøyskolen, mener det er uheldig at private aktører som Statoil finansierer akademisk virksomhet. Han understreker at privat finansiering i seg selv ikke trenger å være et problem, men at det kan oppstå vanskeligheter i det man føler seg presset til å ta bidragsyterens side i offentlige debatter.

– Når en privat virksomhet betaler lønna, mister man sin akademiske frihet. Virksomheten har ofte egeninteresse og kan stille krav til forskerens arbeid, men det er forskerne selv som vet hva de trenger av kompetanse og hva som trengs å forskes på, forklarer han.

– Mister sin kritiske røst

Blindheim har selv følt seg tvunget til å avstå fra offentlig debatt på grunn av privat sponsing. Da han i forbindelse med en strid mellom Tine og Synnøve Finden for noen år siden ble bedt om å uttale seg om Tines markedsmakt til TV2, opplevde han dette som ubehagelig, og takket nei, fordi Synnøve Finden på et tidligere tidspunkt hadde sponset skolen han er rektor for, økonomisk. Blindheim tror dette problemet kunne vært unngått dersom sponsoren hadde vært anonym.

– Da vil man ikke føle seg tvunget til å være lojale mot giveren. Det er organiseringen rundt som skaper problemer, sier Blindheim.

Blindheim sier akademikere som mottar støtte fra private investorer, dermed står i fare for å miste sin kritiske røst.

«Ingen vil uttale seg kritisk om de som betaler lønna»

Trond Blindheim, rektor ved Markedshøyskolen

– Ingen vil uttale seg kritisk om de som betaler lønna. Man vil jo ikke risikere å miste finansieringen, sier han.

– Virkelighetsfjernt

Øivind Fevang i Statoil er programleder for Vista-prosjektet. Han mener Blindheims kritikk ikke har rot i virkeligheten.

– Det Blindheim peker på, gjelder i så fall for all forskning, ikke bare forskning finansiert av Statoil. Jeg har aldri sett en konflikt oppstå der en mottaker føler seg partisk i en sak der Statoil er involvert. Problemene Blindheim skildrer, er ikke representative for virkeligheten, sier Fevang i en kort kommentar.

Anders Elverhøi, leder av Vista-styret for 2014 og professor i geologi ved UiO, forteller at forskning finansiert av Statoil ikke bare resulterer i økt kunnskap om oljeutvinning.

– Det er grunnleggende naturvitenskap vi forsker på. Resultatene vi oppnår, kan vi bruke for å finne olje, men også nye områder der det for eksempel er mye fisk.

Elverhøi påpeker at resultatene er tilgjengelige for alle.

– Hvis andre aktører enn Statoil skulle ønske å benytte seg av forskningsresultatene, står de fritt til å gjøre det, sier han.

Forventer gevinst

Et av målene med Vista er å rekruttere arbeidstakere til Statoils virksomhet. Fevang forklarer at ingen av mottakerne er pliktet til å jobbe for Statoil, men han håper likevel noen velger å benytte seg av denne muligheten.

– Når stipendiatene får midler fra oss, binder de seg ikke til å jobbe for Statoil etterpå. De legger frem prosjektene sine og så får de faglig tilbakemelding. Det er en viktig del av prosjektet å utdanne flinke folk, og dessuten en del av Statoils samfunnsansvar.

Elverhøi mener det er rimelig av Statoil å forvente å få noe tilbake for pengene de donerer.

– Selvfølgelig ønsker Statoil gevinst når de investerer penger i prosjektene våre. Det gjelder for hvilken som helst investor, om man spytter inn midler til en fotballklubb eller til en forskergruppe, sier Elverhøi.

Powered by Labrador CMS