«Skandaløs»: Professor Kristian Gundersen reagerer sterkt på tildelingen av støtte til frie forskningsprosjekter for 2014.
«Skandaløs»: Professor Kristian Gundersen reagerer sterkt på tildelingen av støtte til frie forskningsprosjekter for 2014.
«Skandaløs»: Professor Kristian Gundersen reagerer sterkt på tildelingen av støtte til frie forskningsprosjekter for 2014.
«Skandaløs»: Professor Kristian Gundersen reagerer sterkt på tildelingen av støtte til frie forskningsprosjekter for 2014.

– Den beste forskningen blir oversett

Biologiprofessor Kristian Gundersen omtaler tildelingen av årets forskningsmidler som skandaløs. Forskere må akseptere at politikerne prioriterer, svarer Forskningsrådets direktør. Muskelforskning som vekket internasjonal oppmerksomhet er blant prosjektene som ikke har fått midler.

– Når 82 prosent av all fremragende forskning ikke blir støttet av Forskningsrådet fordi forskningen ikke passer inn i deres strategi, da er det noe som er galt, sier Kristian Gundersen.

Biologen er svært kritisk til tildelingen av forskningsmidler for 2014 på feltet Frimedbio – Frie forskningsprosjekter innenfor medisin og biologi av høy kvalitet (se faktaboks). Han omtaler tildelingen som «skandaløs».

Av 295 søknader fikk kun 17 innvilget midler. Seks prosjekter med nest beste karakter og elleve med aller beste vurdering, som blir gjort av NFRs eget panel av internasjonale eksperter.

Fikk ikke midler

Prosjektet som Gundersen selv deltar i, har fått svært gode vurderinger, men ble ikke tildelt støtte for hverken 2013 eller 2014 (se undersak). Gundersen sier han ikke først og fremst vil rette fokuset mot sin egen forskning, men mot alle de frie prosjektene han mener ikke fikk innvilget støtte fordi de ikke passer inn i NFR sin strategi.

– Har du noen eksempler på slik strategisk styrt forskning?

– Nano-teknologi og nordområdene er eksempler. Også innenfor klimaforskning er programmene veldig snevert definert, og det er mange interessante perspektiver som ikke får slippe til. Forskningsrådet er ikke interessert i å gi penger til den beste forskningen, de vil gi penger til den forskningen de kan kontrollere, sier biologen.

Ideologisk

Gundersen mener problemet er ideologisk.

– Det er den anvendte forskningen som lover raske resultater som blir prioritert. Sett historisk, ville Forskningsrådet med dagens ideologi finansiert forskning på roperter, mens det er elektrisiteten man kunne oppdaget. Da ville Forskningsrådet heller ikke ha finansiert forskning på noe så «unyttig» som DNA-molekylet, sier Gundersen.

Han mener det har gått veldig dårlig for den frie forskningen de siste 20 årene.

- Handler dette egentlig om at du vil ha mer penger til naturvitenskapelig forskning?

– Nei, hvis du spør en samfunnsforsker eller humanist, tipper jeg at vedkommende mener det samme. Det er viktig at Norge opprettholder fri forskning i alle fag, sier Gundersen.

– Må akseptere prioriteringer

Forskningsrådets direktør Arvid Hallén tviler på om Gundersens oppfatning deles av mange med innsikt i systemet. Tildelingene fra Forskningsrådet er bare et av flere virkemidler for å styrke den beste forskningen, påpeker han.

– Vi kan derfor ikke ta ansvar for alle forskere, men velger de beste prosjektene gjennom åpen konkurranse og ved hjelp av fageksperter, sier Hallén.

I tillegg vil det komme 100 millioner til nye prosjekter i 2014, påpeker han.

– Men samfunns- og næringsutfordringene setter også agenda for forskningen. Både forskere og Forskningsrådet må akseptere at politikerne setter de overordnede prioriteringene, sier han.

Hallén trekker frem utdanningsinstitusjonenes eget ansvar for den frie forskningen.

– Den virkelig store finansieringsstrømmen til forskning går til universiteter og høgskoler som grunnbevilgninger uten tematiske føringer. Derfor må institusjonene selv ta hovedansvaret for at forskere med fremragende prosjekter gis muligheter, sier han.

Forskningsgruppa som holder til på biologisk institutt ved Universitetet i Oslo og som Kristian Gundersen har ledet, forsker på muskelhukommelse. Forskerne kom i oktober frem til at doping har en effekt på musklene hos mus lang tid etter at steroidene ble fjernet. Resultatet impliserer at også idrettsutøvere får en konkurransemessig fordel av doping, kanskje resten av livet etter inntak. Forskningen har blitt viet sendetid på BBC World News, Dagsrevyen og havnet på det amerikanske nettstedet Sciencenews sin liste over topp 25 forskningsfunn i 2013. Nettstedet kan sammelignes med forskning.no og har stor innflytelse på amerikanske medier.

– Det er paradoksalt at dette er ren grunnforskning som har hatt innflytelse på verdens dopingregler, og kan bli viktig for å forstå muskelsvekkelse hos eldre. Allikevel får vi ikke penger fra forskningsrådet, sier Gundersen.

Ettersom det har blitt sendt en klage på avgjørelsen, kan ikke Norges Forskningsråd uttale seg i saken.