Digital massemønstring

Fjernundervisning:

Tenk hvis våre barn i framtiden kan sitte på rommet sitt i Finnmark og studere ved et universitet eller en høyskole i Oslo?

De kan følge forelesningene og levere inn seminaroppgaver over nettet, og ha kollokvier i et chatterom. Og så lenge de tar seg en flytur ned til Oslo hvert semester for å ta en skriftlig eksamen, vil de være fullverdige studenter – åkkesom.

Dagens studenter har en rekke digitale hjelpemidler i undervisningen, men med MOOC-fenomenet (se faktaboks) reises spørsmål om hvorvidt universitetet vil flyttes opp i «nettskyen» – at det blir fullstendig digitalisert.

Ildsjel

– Det er typisk at det må en ildsjel til for å få laget en MOOC. Slik har det i alle fall vært på Harvard og MIT. Det samme er trenden på Stanford, hvor jeg er på forskeropphold nå, sier Dan Banik, førsteamanuensis ved Senter for utvikling og miljø (SUM).

Norsk-inderen er i gang med å omforme sin egen forelesningsrekke om suksesshistorier fra utviklingsarbeid til et nettkurs, og håper Universitetet i Oslo (UiO) har mulighet til å stå for finansieringen. I så fall vil kurset kunne ligge på internett allerede neste høst.

– Dette kan generere interesse fra andre vestlige land og utviklingsland, som kan bidra med sine erfaringer til diskusjonen. I tillegg vil SUM og UiO bli profilert, og en vil få en møteplass for norske og internasjonale studenter, sier Banik.

Neste høst kaster altså UiO seg på nettkursbølgen, året etter at NTNU startet sin første forelesningsrekke basert på MOOC. Først ut vil være en MOOC-variant av Exphil, eller «Flexphil» som det blir kalt.

Med dette vil bestemor, onkel eller svoger kunne ta kurset gratis, uten at de trenger å være meldt opp til eksamen. For UiO-studentene vil den nye Exphil-varianten ha flere digital hjelpemidler, som videodialoger mellom de ulike filosofene.

I tillegg vil Universitetet prøve å lage en rekke «signalkurs», med temaer som mange i Norge er eksperter på, som den norske modellen, menneskerettigheter og Edvard Munch. Baniks kurs vil også havne i denne kategorien.

Universitetsdød

Én av dem som tror MOOC-konseptet kan fornye høyere utdanning, er Bent Kure, seniorrådgiver ved Universitetets senter for informasjonsteknologi.

– Tenk deg tjue universiteter og høgskoler som samtidig tilbyr innføringskurs i matematikk. Det sitter da tjue forelesere på hver institusjon og forbereder og gjennomfører den samme undervisningen, sier Kure, før han spør:

– Tenk om det ble laget en MOOC av høy kvalitet om temaet, som alle disse institusjonene kunne brukt?

Da vil studentene kunne se forelesningen på nett før de møter foreleseren på campus, slik at de der kan bruke tiden til mer dialog og gjennomgang av det som er spesielt faglig, er Kures argumentasjon.

Dersom MOOC-kursene får flere studenter til å stå på eksamen, vil Universitetet spare penger. Dette er litt av håpet med Flexphil-kurset, som lett kan overføres til andre utdanningsinstitusjoner.

– Men rasjonalisering er ikke populært i utdanningssektoren. Mange ser likheter med utviklingen i for eksempel musikk-, bok- og filmbransjen. Der var det en lignende digital revolusjon som endret mye, og ikke alltid til det bedre, sier Kure.

– Sier du at det er grunn til å frykte for universitetenes overlevelse?

– Jeg pleier å si at utdanningssektoren må følge med i timen nå, for ikke å bli tatt på senga. Enkelte amerikanske professorer mener at bare fem til seks universiteter vil eksistere i USA om noen tiår som følge av MOOC, sier Kure.

Studiepoeng

– Norske medier spør om MOOC er en revolusjon eller en hype, men i realiteten er det noe midt i mellom, sier Cahtrine Tømte, forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

– Underviserne ser først og fremst på nettkursene som et supplement til den ordinære undervisningen, sier hun.

Ett problem med MOOC-kursene er at de foreløpig ikke genererer studiepoeng. Tømte mener derfor det er viktig å skille mellom typer av studenter og typer av fenomenet.

– MOOC vil gi ulik mening eller faglig gevinst for studenter i grunnutdanningen, der målet er å fullføre en akademisk grad sammenlignet med dem som er i arbeid og ønsker seg faglig oppdatering. For sistnevnte gruppe er ikke studiepoengene like viktige, sier hun.

Men for Dan Baniks kurs om bistandspolitikk er målet at studentene skal kunne ta en skriftlig eksamen ved semesterets slutt. Det samme gjelder det nye «Flexphil»-kurset til UiO. Tømte mener derfor at en vil sitte igjen med en særnorsk variant av fenomenet.

– Det vil ikke ta av like mye her som i USA. Der har de i større grad et privatisert utdanningssystem, mens i Norge er det som oftest gratis å studere. Ved å ta et MOOC-kurs i USA kan du slippe å betale skolepenger, og derfor er kursene mer attraktive der, sier Tømte.

Samfunnsansvar

Dersom Dan Baniks nettkurs blir en realitet neste høst, vil det gagne norske studenter først og fremst. Internasjonale studenter vil kunne følge kurset hans som en ren MOOC, mens nordmenn kan ta det som et fullverdig emne – dersom de ønsker.

– Vi ønsker at emnet skal gi studiepoeng som alle andre emner ved Universitetet. Min tanke er at studenter fra hele Norge kan følge dette kurset, og ha mulighet til å ta eksamen i Oslo ved enden av semesteret slik som på andre emner, sier Banik.

– Tror du at nettkursene kan erstatte dagens bachelor- og masterprogrammer på sikt?

– Det tror jeg ikke, siden de krever mye mer enn online-ressurser. MOOC skal derfor ikke erstatte et godt universitetstilbud, men det er en god måte å gi noe tilbake til samfunnet og resten av befolkningen på, sier Banik.

Regjeringen har nå nedsatt et eget MOOC-utvalg, og Kunnskapsdepartementet har bedt sektoren om å følge godt med på det som er i ferd med å skje.

– Ingen forutså Twitter eller Facebook, og ingen kan forutse hva som vil komme av store endringer i høyere utdanning, sier seniorrådgiver Kure.