Nedtrykt: Amell Basic og de andre teaterstudentene tolker et mulig scenario under de kulturpolitiske forhandlingene.
Nedtrykt: Amell Basic og de andre teaterstudentene tolker et mulig scenario under de kulturpolitiske forhandlingene.

Kulturpolitikk i det blå

Hvordan forholder teaterstudentene seg til en borgerlig kulturpolitikk? Kunstnerisk, selvfølgelig.

Andreårstudentene på Teaterhøgskolen er lei av å spekulere på hvordan den nye kulturpolitikken vil påvirke deres framtidige jobbmuligheter. Men de lager gjerne noen tablåer å spekulere ut fra.

Bør Erna sitte på ryggen til Siv, eller omvendt?

Teaterhøgskolestudentene dramatiserer regjeringsforhandlinger

– Bør Erna sitte på ryggen til Siv, eller omvendt? Hvordan kan vi få fram at politikerne kommer for å ta oss stakkars kunstnere? Har vi brukt opp «Morna Jeeens»? spør en av de fem engasjerte studentene, i full gang med iscenesettelsen av en blå kulturpolitikk.

– Ja, vi brukte jo den på Ultima, svarer Amell Basic.

Han refererer til teaterstykket studentene satte opp under årets Ultima-festival, da Høyres partiprogram var blant inspirasjonskildene.

– Kan vi ikke ta med det gule der, det er jo litt KrF, sier Mari Hauge Einbu, og plukker opp et teppe som ligger i det ene hjørnet av rommet.

Kulturbudsjett på kne

Det er en rutinert og effektiv gjeng som er i ferd med å skape et bildevennlig tablå i studio 6, ett av de mange rommene teaterstudentene disponerer ved Kunsthøgskolen i Oslo. Oppgavene blir raskt fordelt: Én representerer Erna, en annen Siv og en tredje sentrumspartiene som kniver om innflytelse.

– Jeg kan være kulturbudsjettet, skyter Jonas Strand Gravli inn, og legger seg på kne.

Studentene stiller seg langs veggen i ulike positurer. Det hele minner litt om Skapelsen av Michelangelo, med dramatiske ansiktsuttrykk og en voldsom energi. Samtidig er det lett å lese rikspolitikk inn i det som utspiller seg: forhandlinger som strander i det ene øyeblikket, og fører fram i det neste.

– Og jeg er regjeringen som biter deg i hånda, for å signalisere at jeg allerede har begynt å spise av kulturbudsjettet, sier Kjersti Dalseide.

Det ligner en dragkamp mellom Høyre og Frp, med kulturbudsjettet i midten.

– Amell og jeg representerer jo innvandrerperspektivet, så vi kan stå litt lenger borte her, sier Ravdeep Singh Bajwa.

– Det er jo fint å få med det også, ler han.

Frykt ikke

Høyres Olemic Thommessen fikk ingen rolle i teaterstudentenes dramatisering, men blir av mange spådd å få kulturministerposten.

– Skuespillerstudentene har ingenting å frykte, sier Thommessen til Universitas.

– Hvordan vil Høyre forandre kulturpolitikken?

– Den nåværende regjeringen har grepet inn i de kunstneriske prosessene og krevd at institusjonene skal sette saker som integrering og likestilling på dagsorden. Høyre mener dette må komme ut fra et ønske institusjonene selv har, og ikke ovenfra, som under den rødgrønne regjeringen.

Hva angår de framtidige økonomiske rammene lover Thommessen ingenting.

– Vi har støttet stort sett alle endringene i kulturbudsjettet hittil, så det blir ikke snakk om store revolusjoner med Høyres kulturpolitikk.

Ikke bekymret

Dekan ved Teaterhøgskolen og lærer for de blåfargede studentene, Even Lynne, er ikke direkte bekymret for framtiden, men har likevel noen tanker om hva som kan true den frie kunsten under borgerlig styre.

– Alle de borgerlige partiene har tatt til orde for en større utveksling mellom kunst og næringsliv. Om en slik utveksling skal foregå, er det viktig at ikke kunsten blir redusert til en slags «kakepynt» eller et pauseinnslag. Det må skje på gode og helhetlige premisser.

Studentene vet at de har et tøft arbeidsmarked foran seg, men de tror det vil gjelde uavhengig av om det er borgerlig eller rødgrønn kulturpolitikk som styrer.

– Akkurat nå føles det med arbeidsmarked og økonomi veldig fjernt, sier Bajwa.

– Det er vanskelig å si noe om framtiden. Men jeg hørte at en eller annen Frp-politiker hadde sagt at god kunst kommer fra sultne kunstnere (Ib Thomsen, journ. anm.). Det synes jeg blir å ta det litt langt, kommer det fra en annen, til anerkjennende nikk fra resten av gruppa.