Kake igjen: HiOA-studentene bør få en større del av kaka, men da kreves det flere og bedre søknader, sier Karl Kristian Kirchoff, leder i Kulturstyret.
Kake igjen: HiOA-studentene bør få en større del av kaka, men da kreves det flere og bedre søknader, sier Karl Kristian Kirchoff, leder i Kulturstyret.

Høgskolestudentene får minst penger

Mens studentforeningene på Universitetet i Oslo sendte 134 søknader om midler i vår, sto samtlige foreninger på Høgskolen i Oslo og Akershus for bare 12.

Det er over 16 000 studenter og 33 studentforeninger på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) som har rett til støtte fra Kulturstyret (KS).

Likevel får de en svært liten del av pengesekken, fordelt per student.

Av totalt 2,8 millioner kroner som KS deler ut, fikk HiOA bare 190 000 kroner. Det er det samme beløpet som ble tildelt BI, som har halvparten så mange studenter og bare 11 foreninger.

– Dårlige søknader

Tall fra Kulturstyret som Universitas har fått tilgang til, viser også et stort misforhold mellom antall studentforeninger på HiOA og antall søknader om pengestøtte. Universitetet i Oslo er i en særstilling med 74 prosent av alle søknadene forrige semester. HiOA er det nest største lærestedet i Oslo, men KS mottok kun 12 søknader fra foreningene på HiOA. Det utgjorde fattige 7 prosent av søknadsmengden.

– Ikke bare mottar vi få søknader fra Høgskolen. Vi har faktisk vært snille mot dem. Vi har brukt tid på å kontakte dem for å innhente mer informasjon, og mange har fått penger selv om søknadene har vært dårlige, sier Karl Kristian Kirchhoff, leder i KS.

Han avviser dermed at tallene viser noen forskjellsbehandling av studentforeninger.

– Også hvis man ser på antall studenter på Høgskolen, er det veldig få studentforeninger. De har 33 registrerte foreninger totalt, mens BI har 28.

– Like godt informert

Heller ikke Eline Stølan som er leder for studentparlamentet ved HiOA, ser noen grunn til å slå alarm om forskjellsbehandling:

– Ifølge våre representanter i Kulturstyret er det ikke noen skjev behandling fra lærested til lærested, verken når det kommer til informasjon om midlene eller hvordan man skal skrive gode søknader.

– Kan en årsak til at det kommer færre søknader, være at dere informerer dårligere om tilbudet ovenfor studenter på HiOA, Kirchhoff?

– Hvis det er slik at studentene har mange gode ideer, men ikke vet hvor de skal henvende seg for midler, da har vi et problem. Men vi er på internett og informerer på Høgskolen hvert år, akkurat som på de andre lærestedene. Vi har også siden januar tilbudt gratis søknadskurs i regi av Studentsamkipnaden i Oslo og Akershus (SiO), til dem som får avslag.

– Kulturforskjeller

UiO er det lærestedet med overlegent flest studentforeninger, 363 totalt. Kirchhoff tror ulike tradisjoner forklarer noe av skjevheten.

– Tre fjerdedeler av pengene går til UiO. Jeg tror den viktigste grunnen er at det er lange tradisjoner for å skape foreninger på Universitetet, det er godt miljø for dette og studentene har bedre kompetanse på å søke. Også BI-studentene er flinke på selve søknadsprosessen. Det er foreningene på HiOA som virkelig skiller seg ut.

Både han og Eline Stølan vil gjerne ha både flere foreninger og flere gode søknader fra studentene på Høgskolen.

– Uoversiktlig

Heller ikke Samfundet Bislet, en av studentforeningene ved HiOA som ikke mottok penger i siste søknad, legger skylden på Kulturstyrets behandling.

– Vi fikk beskjed om at søknaden var mangelfull og tar selvkritikk på det. Etterpå har vi deltatt på søknadskurset til SiO. Vi har selv satt oss ned for å se på hva vi kan gjøre annerledes. Men hvis vi får avslag også i neste runde, vil vi nok stille spørsmål ved kriteriene Kulturstyret bruker for tildeling og om de er del av et nettverk som favoriseres, sier leder Kristoffer Larsen.

En tanke om et nettverk er noe Kirchhoff raskt avviser.

– Kulturstyret er sammensatt av folk fra BI, HiOA, de mindre høyskolene og UiO.