Forsker på norsk – må publisere på engelsk

– Dette blir helt tullete! Her er det en total misforståelse av hva internasjonalisering er for noe. Det virker som det hersker en primitiv forestilling om at alt som publiseres, må publiseres på engelsk, sier Jan Terje Faarlund, professor i nordisk språk og litteratur.

Han reagerer på de nye prioriterings-kriteriene som den 12.april ble vedtatt av fakultetsstyret ved Det humanistiske fakultet (HF) ved Universitetet i Oslo.

De nye kriteriene (se faktaboks) bestemmer hvilke forsknings- og utdanningsmiljøer som skal prioriteres – og nedprioriteres.

Et av kriteriene, internasjonalisering, prioriterer forskningsmiljøer hvor to av tre publikasjoner gjøres på ikke-skandinaviske språk.

Det gjelder også studier av nordiske språk.

– Det sentrale poenget må jo være om forskningen blir lest i andre land, av forskere innen samme fag. Jeg forstår faktisk ikke hvorfor det er mer internasjonalt å publisere på japansk i Japan enn på norsk i Norge, sier Faarlund.

Ikke flere lesere

Professor Marianne Egeland, også professor i nordisk språk og litteratur, mener at å publisere forskning på andre språk enn de skandinaviske ikke nødvendigvis betyr at flere leser det.

– Det medfører ikke nødvendigvis riktighet at flere leser forskningen, og en må framskaffe tall for å bevise en slik antagelse. Her slenger man om seg med klisjeer der internasjonalisering bare betyr utlandet.

Egeland har selv erfaringer med å publisere på andre språk enn norsk og mener dette kan ha negative konsekvenser.

– Hvor samfunnsøkonomisk riktig er det å bruke millioner på publiseringsstøtte, oversettelser og manusbearbeiding av halvdårlig engelsk hvis man bare får marginalt flere lesere, eller kanskje til og med færre, spør Egeland.

Vedtaket kan omgjøres

Dekan ved HF, Trine Syvertsen, er klar over mange av de ansattes synspunkter.

– Prioriteringer er ikke smertefrie. Det var det heller ikke sist. Men for å drive virksomheten må vi prioritere. Det har nå blitt nokså klare kriterier som styret har vedtatt, og det eksisterer varianter av dette på andre fakulteter, forteller Syvertsen.

– Har dere misforstått internasjonalisering, når nordisk forskning må publiseres på ikke-nordisk?

– Jeg har også lest denne kritikken. I vårt saksnotat til fakultetsstyret skrev vi at nordiskfaget stod i en særstilling. Jeg har likevel forståelse for at styret var skeptiske til å unndra noen fag fra kravet om publisering på ikke-nordiske språk. Det er viktig at kriteriene for å bli prioritert oppfattes som rettferdige blant de andre fagmiljøene, sier Syvertsen.

– Det å publisere på norsk i norskfaget, er jo det samme som å publisere på tysk i tyskfaget. Vil likebehandlingen av de nordiske miljøene egentlig føre til forskjellsbehandling?

– I den videre debatten i fakultetsstyret vil spørsmål av denne type bli diskutert. Det er likevel viktig at alle gjør en innsats for å nå ut internasjonalt, sier hun.

– Kan vedtaket reverseres?

– Fakultetsstyret kan alltid endre sine vedtak. Etter sommeren skal vi ha en bred høringsrunde. Da kan miljøer som er kritiske argumentere for dette.

Håper på løsning

Flere av de ansatte på HF håper nå at styret vil ta hensyn til at de som forsker på det nordiske språket finner det mest naturlig å publisere på nettopp dette språket.

– Det burde være mulig å gjøre et unntak fra hovedprinsippet her. Vi håper fortsatt at det skal være mulig å komme i dialog med fakultetet og finne en løsning som også vi nordister er fornøyd med, sier professor Ruth Vadtvedt Fjeld, ved Institutt for lingvistikk og nordiske studier.

Hvilke fag som skal prioriteres skal etter hvert ut på høring til høsten. Det er uttalt at kun 30 prosent av fagene ved HF skal prioriteres spesielt.

Da vi følgende kriterier gjelde: publikasjoner, eksternt finansierte prosjekter, stipendiater, forskersamarbeid og studiekvalitet.