Vil endre: -- Vi må våge å sette spørsmålstegn ved systemer vi mener bør endres, sier Helena Svedenborg, nestleder i Norsk psykologforenings studentpolitiske utvalg.

Kommentarer ønskes

Psykologielevene sitter på mer kunnskap enn de tror selv, mener professor, og ber studentene bidra til å forandre de offentlige fagdebattene.

Publisert Sist oppdatert

– I dagens medier er det kommentarfelt under hver sak. Dette er et ypperlig sted å legge inn litt psykologisk kunnskap, sier psykologiprofessor Willy-Tore Mørch.

Han deltok da Norsk psykologforening 18. april inviterte psykologistudentene til konferanse, der det blant annet ble diskutert hvordan psykologer skal opptre i mediene.

Spesielt etter 22. juli-rettssaken har en aktiv debatt blomstret opp blant psykologer i media, der nye tiltak diskuteres for å kartlegge menneskelige avvik så tidlig som mulig.

Mørch mener at alle som kan, bør bidra i folkeopplysningen, og oppfordrer spesielt studentene til å ta ordet i diskusjoner på nett eller gjennom leserbrev.

Gir støtte

Også psykologspesialist Pål Grøndahl mener det er viktig at studentene bevarer troen på faget sitt – fordi kunnskap om psykologi er viktig.

– Vi kan og vet mye. På et grundig plan kan vi mye om mennesker – både når det kommer til normal og abnormal utvikling. Ved å kaste seg inn i debatter kan vi som psykologer opplyse og være med å bygge ned fordommer, sier han.

Ifølge Grøndahl er dagens psykologi en unik kombinasjon av forskning og klinisk erfaring, som mange er interessert i å vite mer om. Derfor bør også psykologistudenter engasjere seg og bruke den kunnskapen de tilegner seg aktivt i det offentlige ordskiftet, mener han.

– Det kan virke skummelt å stå ansvarlig for en uttalelse til et publikum, men studentene bør ikke være redde for å ta feil eller drite seg ut – jeg tror mange vil synes at det er gøy å delta i en offentlig debatt, sier Grøndahl.

Må slutte å være beskjedne

Helena Svedenborg, leder for Norsk psykologforenings studentpolitiske utvalg, er oppmerksom på at psykologistudentene kvier seg for å dele kunnskap og mener det kan ha noe å gjøre med frykten for å trå feil.

– Perfeksjonisme er kanskje et uttrykk for det såkalte «flink student-syndromet». Det er mange dyktige, engasjerte og kunnskapsrike studenter som diskuterer i kulissene, men som aldri tar steget ut i den offentlige meningsbrytingen, sier hun.

Etter hennes syn henger det også sammen med at psykologien som fag avdekker sider som er ubehagelige og vanskelige å snakke om. Det finnes få bastante svar med «to streker under svaret». Likevel bør studentene tørre å ta steget ut i den offentlige debatten, mener Svedenborg.

– Vi må slutte å være så beskjedne og i stedet våge å sette spørsmålstegn ved systemer vi mener bør endres. Det er viktig å vise fram psykologiens bredde og fronte vår egen kompetanse og kunnskap, sier hun.

Studentenes innflytelse

Dessuten er psykologer og psykologimiljøet avhengige av en aktiv studentmasse om de skal få gjennomslag på alle samfunnsområder, mener Svedenborg.

– Å styrke psykologistudentenes faglige selvtillit er viktig. Psykologidentiteten bør trekkes fram som noe utelukkende positivt.

Svedenborg er enig i at studentene bør tas på alvor.

– For Studentpolitisk utvalg er det viktig å fokusere på studentenes unike kompetanse, og på at de allerede i løpet av studiet sitter på kunnskap som er til nytte for folk flest, forteller Svedenborg, og fortsetter:

– Det er ingen andre enn studentene selv som kan bidra med studentperspektivet på faget vårt. Den vinkelen er gull verdt, sier Svedenborg.

Helena Svedenborg, leder i Norsk psykologforenings studentpolitiske utvalg

Powered by Labrador CMS