Kulturkamp? Her, på Blindern?
Bare litt oppbyggelighet ved semesterslutt.
Med serien «Rom for kritikk» har Universitas dette semesteret søkt å synliggjøre arenaer hvor studenter kan være kritiske deltagere, både i utviklingen av fagene og i utformingen av Universitetets samfunnsrolle. Gjennom rekken av artikler har vi tatt for oss fakultets– og fagtidsskrifter, master/hovedoppgaven, samt fagutvalgene, og vist at det finnes visse intakte rom for fagdebatt og presentasjon av alternative syn på hva akademia er og bør være.
Så å si samtlige personer som har uttalt seg om fagkritikkens betydning, har endt opp med å etterlyse større deltagelse og engasjement fra studentene. I forlengelsen av en slik unison enighet kan det nok sies at serien «Rom for kritikk» har bidratt til lite annet enn å meddele det eldgamle budskap: «Det var bedre før».
Og likevel: La oss nok en gang insistere på viktigheten av at studenter forholder seg reflekterende og kritisk spørrende til den institusjonen de utgjør den største delen av. I dag ligger universitetene og deres fagmiljøer i støpeskjeen. Det har de i og for seg alltid gjort, men sjelden har temperaturen vært like høy. Ting er satt i bevegelse; noe som følge av akademias egne faglige prosesser, i de siste årene mest i kjølvannet av politiske styringsvedtak som ny Universitetslov, Kvalitetsreformen og nå Forskningsmeldingen. Ikke siden 60–tallet, med både «positivismestriden» og grunnleggelsen av masseuniversitetet, har kunnskapsinstitusjonene vært underlagt mer omfattende endringer.
Når noe rører på seg, sier det seg selv at det lar seg flytte. Mulig kan det følgende avfeies som grenseløs naivitet, utopisme eller kvalmende oppbyggelighet: men en engasjert og oppdatert studentoffentlighet, kan i det minste bidra til å bestemme retning. I så fall kreves det at flere studenter enn i dag formulerer et svar på spørsmålet: Hva bør universitetsmiljøenes oppgave være i fremtiden?
