HIMMELEN: Bibliotekardrømmen er ikke så langt unna. Men om ikke mange år er kanskje lesebrettet og datamaskina arbeidsverktøyet for bibliotekstudentene Karl Ruben Weseth og Ellinor Engelstad.

Foreldet folkeopplysning

Hva gjør en bibliotekar uten bøker?

Publisert Sist oppdatert
Båndet over bøker: Engelstad forteller om at biblioteket er en møteplass for de som ikke har så store sosiale nettverk. En gang fikk hun en venn fordi de leste bok med samme forfatter. Forfatteren var Astrid Lindgren.

I en verden der stillhet er mangelvare, er biblioteket viktig som et rolig sted. Ikke alle har råd til stillhet.

Karl Ruben Weseth, biliotekarstudent

Norske bibliotek

  • Aftenposten meldte i februar at Norges folkebibliotek trues av nedprioriteringer.
  • På tross av kraftig vekst i kommunale kulturbudsjetter er det mange kommuner som kutter istedenfor å investere i bibliotekene.
  • I 2010 var det 2454 kvinnelige og 306 mannlige bibliotekarer i Norge.
  • Universitetsbiblioteket bruker 83 prosent av budsjettet i 2013 på digitalisering.
  • Fra 2007-2012 ble det opprettet 379 547 nye e-bøker hos UiO-biblioteket.
  • Kilder: UiOs Strategiplan og SSB

I år utdannes om lag 120 førsteårsstudenter ved Bibliotek- og informasjonsvitenskap på Høgskolen i Oslo.

Samtidig trues norske folkebiblioteker av kommunale kutt og nedprioritering, ifølge Aftenposten, som omtalte temaet i februar.

Spørsmålet er om selve bibliotekarbegrepet er i ferd med å bli utdatert når digitaliserte informasjonsbaser og e-bøker gjør sitt inntog. Utdanner bibliotekarene seg til et ikke-eksisterende yrke?

Ny bibliotekar-e-poke

Bibliotek og informasjonsvitenskapsstudentene Ellinor og Karl Ruben drømmer om å bli bibliotekarer begge to.

– Det handler ikke så mye om bøker lenger, sier bibliotekarstudent Karl Ruben Weseth (31).

– Når folk fra høyresiden kommer med utspill om at bibliotekene ikke lenger behøves på grunn av e-bøker, oppleves det som påstander fra de med makt som ikke ser hele bildet.

Ellinor Engelstad drømmer om å bli ansvarlig for en barnebokavdeling. Hun mener det er et trygt lavterskeltilbud for barn og unge etter skolen. Hun mener at det ikke spiller noen rolle om dataspill er årsaken til at de kommer. -- Så lenge de er omringet av bøker, er det okey!

Medstudenten Ellinor Engelstad (25) nikker ivrig og sier seg enig.

– Drømmen min er å jobbe på en barneavdeling der jeg kan spre litteratur til unge og være en del av deres hverdag, forteller Engelstad.

Weseth vektlegger at hans viktigste rolle blir å finne den riktige informasjonen til den som lurer.

– Folkebibliotekets rolle er først og fremst å utjevne forskjeller i samfunnet, sier han.

Rådyr informasjonstilgang

Og nettopp bibliotekets rolle for å utjevne de nye skillene i informasjonssamfunnet blir enda viktigere i framtiden, sier Knut Olav Åmås, kultur- og debattredaktør i Aftenposten til Universitas.

På tross av at vi er et velstående land, viser Åmås til at det er hundretusener som ikke har råd til å kjøpe bøker og spill.

– Digitaliseringen fører til at det oppstår større informasjonsbaser som bare offentlige biblioteker har råd til. I tillegg er mange av tilgangene rådyre, spesielt de internasjonale tidsskriftene.

Den «tradisjonelle» bibliotekaren forsvinner i takt med papirbøkene. Men når én dør lukkes, åpnes en annen.

– Vi trenger personale for å søke i avanserte baser. Det er ikke noe alle kan. Vi lever i et informasjonssamfunn, og det er ingen demokratisert tilgang til informasjonen. Her oppstår det nye skiller mellom de som er gode til å finne informasjon og de som ikke er det, sier Åmås.

Sjelden stillhet

Engelstad mener tryggheten ved å komme til et sted fylt med bøker er viktig, både for gamle og unge.

– Det er et tilbud som er lavterskel, gratis og trygt for unge gutter på ti-tolv år å gå til etter skolen. Det spiller ingen rolle om de ikke leser bøker, for sjansen er større for at de tar med seg en bok hjem fra biblioteket enn på besøk hos kompiser, forteller Engelstade.

Weseth framhever stillheten som noe helt spesielt ved folkebibliotekene.

– Det er veldig viktig med biblioteket som et rolig sted i en verden der stillhet blir mer og mer mangelvare. Det er også en sosial utjevning. Man skal ikke kimse av det. Noen bor kanskje hos familie, og andre i kollektiv. Ikke alle har råd til stillhet, sier Weseth.

Digitalt hastverk

Bibliotekdirektør Bente R. Andreassen ved Universitetet i Oslo synes det er sørgelig å lese om folkebibliotekene i avisen. Spesielt med tanke på at de som ikke har tilhørighet andre steder, ofte oppsøker bibliotekene.

– Folkebibliotekene spiller en stor rolle som samlingsplass og kulturbygger. Litteraturhus og folkebibliotek, det er mye som kan samordnes der. Det er veldig kortsiktig tenkt å kutte budsjettene, og jeg tror faktisk det å investere i folkebibliotekene gir gevinst på sikt, forteller Andreassen.

Universitetsbiblioteket bruker hele 83 prosent av budsjettet i 2013 på digitalisering. Andreassen mener at utviklingen har gått altfor sakte.

– Hadde du spurt meg for ti år siden så ville jeg trodd at vi burde vært fullstendig digitalisert nå. Vi går mer og mer mot det digitale. Det har ikke gått så fort som jeg trodde, forteller Andreassen.

Knut Olav Åmås mener at forskningsbibliotekene har kommet mye lenger.

– Men digitaliseringen begynner å haste. Brudd på forhandlinger med forlagsforeningen og det at en riktig samfunnsrettet modell ennå ikke er blitt funnet, sinker digitaliseringen, forteller Åmås.

Selv om skrittene fra papir til digitalt er små, er det fortsatt framskritt. Fra og med mandag 11. mars kan du leie e-bøker ved Deichmanske bibliotek i Oslo.

Powered by Labrador CMS