RAMsalt kritikk

Tenk deg hvor stor Mahatma Ghandhi var i den internasjonale fredsbevegelsen. Omtrent like stor er den levende internettguruen og aktivisten Richard Stallman i bevegelsen for fri programvare (se faktaboks).

Fredag foreleste han på Høgskolen i Oslo og Akershus for om lag hundre nysgjerrige datainteresserte, blant annet en mann som gikk med en t-skjorte hvor det sto «2001: A Geek Odyssey».

Stallmans dataevangelie lyder: mer åpenhet, færre digitale vegger og frihet fra multinasjonale selskapers kontroll over dataprogrammer.

– Hvis du vil leve i frihet må du frigjøre deg fra betalingsprogramvare, sier Stallman.

En mann og hans printer

Men først. Spol cirka 30 år tilbake, til 1980, og PC-enes spede begynnelse. Stallman var del av en gruppe hackere ved det prestisjefylte universitetet MIT, og hadde programmert printeren ved datalaboratoriet til å gi brukerne beskjed når den hadde gått i stå.

Da datalaben derimot skaffet seg en ny printer med lukket kildekode, fikk ikke Stallman modifisert printeren – og kimen til hans motstand mot lukkede dataprogrammer ble sådd.

Fra den dagen ble hans selvpålagte oppdrag å sørge for at databrukere kunne studere, endre og distribuere programmer etter eget ønske.

Hatet mot «Jobs bok»

Om Stallmans misnøye mot lukkede systemer er sterk, overgås det av hans hat mot Steve Jobs’ hjertebarn, Apple. Da Jobs døde høsten 2011, skrev Stallman blant annet følgende i sin nekrolog om Apple-guruen:

«Jeg er ikke glad for at han er død, men jeg er glad for at han er borte».

– Apple lager fengsler ut av maskinene sine. Dataene de lager er «pure garbage». Samtidig som fengslene er veldig elegante, var Jobs bare interessert i få folk til å kjøpe maskinene hans, sier Stallman.

Apple-misnøyen deles også av Børge Andrè Roum, frivillig for Miljøpartiet de grønne, og tilhører på Stallmans foredrag. Han mener det er forkastelig at et selskap på andre sida av jorda skal ha total kontroll over mobiltelefonen han har i lomma.

– Ta Iphone som eksempel, hvor du ikke får lov til å installere de programmene du selv vil. Da er det ikke du som eier den telefonen.

Staten må ta ansvar

Organisasjonen Elektronisk forpost Norge (EFN) jobber for medborgerskap og juridiske rettigheter i IT-samfunnet. De er blant forkjemperne for at offentlige myndigheter skal bruke åpne programløsninger og operativsystemer.

De kjemper for at kommune og stat skal gå bort fra Windows og heller omfavne åpne operativsystemer som Linux – og skrive NAV-avslag og EU-godkjenninger i Open Office.

Dette ønsket er helt i tråd med Richard Stallmans idealer. Internettguruen har utviklet sitt eget operativsystem, GNU, og er kjent for å være religiøs i sin tilbedelse av åpne teknologiske løsninger.

– Du kan si han er ren i troen, sier Bjørn Remseth, nestleder i EFN.

59-årige Stallman har ikke mobiltelefon (ingen telefoner tilfredsstiller hans krav til fri programvare) og er så stor innenfor sin verden at data-fanboys på fredagens HiOA-forelesning ba Universitas’ fotograf ta bilde av dem med sjefen sjøl.

I klart mindretall

Men Stallmans ideologi følges ikke av mange på verdensbasis: Tall fra 2011 viser at Microsofts Windows-operativsystem i forskjellige utgaver fortsatt har over 90 prosent av verdensmarkedet.

Linux, det største åpne operativsystemet, har kun litt over én prosent av det kommersielle verdensmarkedet – men brukes til gjengjeld i nesten alle superdatamaskiner* og er regjerende innenfor serverdrift.

Til tross for lav markedsandel er åpen programvare ofte basert på allerede eksisterende betalings-programvare, og vice versa.

– Det er viktig for både betalings- og fri programvare å leve side om side, sier Karthik Jayaraman, stipendiat ved Institutt for informatikk ved UiO, også han til stede under foredraget.

Richard Stallman mener Microsofts dominans skyldes selskapets evne til å gjøre produktene attraktive for skoler og offentlige instanser.

– Dette gjør at folk blir vant til å bruke Windows fra ung alder av, sier dataguruen.

Ifølge stipendiat Jayaraman er det andre grunner til Microsofts lederposisjon.

– Programvare er basert på markedsmekanismer. Du kan ikke bare gi det bort gratis, sier Jayaraman, og legger til:

– Kapital er en måte å skape innovasjon på.

Stipendiaten påpeker likevel viktigheten av aktivister som Stallman, fordi de forsvarer ytringsfriheten og skaper debatt rundt multinasjonale dataselskapers makt.

• En superdatamaskin er dataverdenens Usain Bolt: raskere og sterkere enn de fleste andre.